BibelPodden fra omGud.net

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8? Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til kjetil@troogmedier.no

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8? Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til kjetil@troogmedier.no

Det er stor forskjell på å bli møtt med ett vennlig blikk og det å møte et blikk fullt av forakt eller avsky. I dagens bibelteks møter vi en dame som får erfare begge deler. I Lukes 7. 36-50 står det: 36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» 40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» 49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» 50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!» Jesus er i et middagsbesøk litt utenom det vanlige. Det er jo ikke alltid middagsselskap går som planlagt. Ting skjer.. Det fikk fariseere Simon erfare når Jesus var på besøk. Har noen ganger lurt på hvor stri den strømmen av tårer må ha vært, når de blir brukt til å vaske Jesu føtter. Simon tenker i alle fall sitt om det som skjer, og Jesus bryter inn i tankerekken hans og stiller etter vert spørsmålet: "Ser du denne kvinnen?" Var ikke det ett litt merkelig spørsmål? Det var vel umulig å ikke se denne kvinnen som hadde tråkket over rimelig mange grenser for akseptabel oppførsel. Samtidig er det tydelig at Jesus så noe langt mer viktig og verdifult, enn det Simon så.. Simons blikk var nok fylt med avsky og forakt. Jesu blikk var fylt av kjærlighet og tilgivelse. Simon så på det ytre, mens Jesus ser til hjerte. Hvilket blikk møter vi mennesker rundt oss med? Har du fått møte det blikket? Og har det fått prege måten vi ser på menneskene rundt oss? Hva tenker du?

Når en går på en smell og møter utfordringer i livet, er det ikke uvanlig at tvilen kommer krypende. I dagens tekst møter vi døperen Johannes, han som tidligere sto opp og pekte på Jesus, med stor frimodighet og overbevisning, og sa: "se der, Guds lam som bærer verdens synd" Nå sitter Johannes. Pekefingeren har sunket ned og usikkerheten gnager i tankene. I Lukas 7. 18-23 står det. Johannes fikk høre om alt dette gjennom disiplene sine. Han kalte to av dem til seg 19 og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 20 Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 21 Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og han ga mange blinde synet. 22 Og han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. 23 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» Hva kan vi i dag lære av dette, som kan være greit å tenke på når vi møter motstand og tvil? For det første: Johannes har folk rundt seg. Selv om han sitter i fengsel (det får vi vite av Matteus) er han ikke helt isolert. For oss er det kanskje fristende å trekke seg tilbake fra fellesskap nå vi har utfordringer i livet. Men Johannes kaller folk til seg. For det andre: Johannes deler om sin tvil og uro. Det må han jo ha gjort, siden han får de to disiplene til å overbringe spørsmålet. Å være åpen om de spørsmålene vi har, også for de som har en posisjon som leder, er ekstremt viktig. For det tredje: De går til Jesu med spørsmålet og de lytter til det Jesus har å si. Hva tenker du om denne teksten i Lukas 7?

Hvordan er ditt forhold til begravelser? De aller fleste av oss har vært i en eller flere begravelser. Min erfaring er at det er ganske stor forskjell på de begravelsene der troen på Jesus er tatt med, og der den er fraværende. I dagens tekst i evangeliet etter Lukas 7. 11-17 får vi et glimt av en begravelse som Jesus snur litt opp ned. 11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. 12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. 13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» 14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. 16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» 17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring. Jesus gir en smakebit, en forsmak på det som en dag skal komme Oppstandelse fra de døde. Jesus tar det ett hakk opp. Fra å helbrede en syk, til å vekke opp en fra døden. Fra å svare på en bønn, til å respondere på en ikke uttalt bønn. Jesus ser denne kvinnen som har mistet det kjæreste i livet, sin eneste sønn. Og han har medfølelse. Det er ikke usannsynlig at Enken har ropte til Gud om hjelp. Det er i alle fall en helt normal ting å gjøre nå en opplever slike kriser. Når Jesus dukker opp i en begravelse stilner gråten og blir til glede. Jesus letter på sløret og viser hvem han er og hva han kan. "Gud har gjestet sitt folk" er konklusjoner fra de som ser dette. Lure forresten på hva denne gutten sa, det står at han begynte å tale, men det er ikke tatt med. En dag skal Jesus igjen komme, ikke for å gjeste sitt folk, men for å være her sammen med oss. «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Står det i Åpenbaringen 21 Da skal alle stå opp igjen. Og det blir ingen flere begravelser. Håpet om det kan forandre alt, både i møte med livet og døden. Hva tenker du om teksten her i Lukas 7?