Autismepodden

Alle har mental helse, også autister. I denne episoden vil vi gå inn på tema autisme og mental helse. Vi kommer nærmere inn på hva som kjennetegner mental helse hos autistiske individer, hvordan autismen og den mentale helsen innvirker på hverandre, samt behandling og utredning. Det er godt kjent at det er høyere forekomst av psykiske lidelser ved autisme, men det generelt mindre kunnskap om hvordan disse tilstandene innvirker på hverandre. I mange sammenhenger vil det være naturlig å tenke at autismen er grunntilstanden, og dermed vil det være hensiktsmessig at autismen blir hensyntatt i all annen utredning og behandling. I 2022 ble det utgitt en ny bok med tittelen Autisme og mental helse hvor dagens gjest var redaktør. Det er altså Sissel Berge Helverschou, psykologspesialist ved NevSom som er vår gjest i dag, og vi skal snakke om: Autisme og mental helse. LENKER * Om boken Autisme og mental helse [https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nevsom/bok-om-autisme-og-mental-helse] * Kjøp boken Autisme og mental helse her [https://www.gyldendal.no/faglitteratur/psykologi/utviklingspsykologi/autisme-og-mental-helse/p-10029698-no/] * Lån boken hos ditt lokale bibliotek [https://bibsok.no/?tnr=9317290] * Lån boken hos NLB [https://www.nlb.no/boker/voksne/fag-og-fakta/psykologi-og-medisin/autisme-og-mental-helse] * Cristin – Publikasjoner Sissel Barge Helverschou [https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=21672&la=no&action=sok] * Identification of anxiety and other psychiatric disorders in individuals with autism and intellectual disability, Sissel Berge Helverschou [https://www.duo.uio.no/handle/10852/18015] * Autism, Lai mfl., 2013 [https://docs.autismresearchcentre.com/papers/2013_Lai_Lombardo_Lancet.pdf]

I denne episoden møter vi Svein Eikeseth, professor i psykologi ved Institutt for atferdsvitenskap, OsloMet. Vi skal snakke om EIBI og hans studie på langtidseffekter av EIBI. Eikeseth jobbet tidligere ved Glenne autismesenter hvor han både ga og studerte EIBI rundt 20021. Hans nye studie skal følge opp de som mottok intervensjonen og var med i den forrige studien for å undersøke behandlingens effektivitet over lengere tid. EIBI – Early Intensive Behavioral Intervention (Norsk: Tidlig og intensiv atferdsanalytisk behandling) er en tidlig, intensiv intervensjon basert på Atferdsanalytiske prinsipper. Målet med EIBI er å lære autisten teknikker og ferdigheter som kan bidra til bedre livskvalitet gjennom økt selvstendighet og generelt funksjonsnivå. De senere årene har EIBI mottatt en del kritikk fra autister i og utenfor nevrodiversitetsbevegelsen. Det blir hevdet at intervensjonen f.eks. kan gi PTSD, og at en stor del av behandlingen går ut på å tvinge autisten til å kamuflere sine autistiske trekk som stimming eller ignorere ubehagsfølelser. I septemberutgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening skrev jeg et debattinnlegg til forsvar for behandlingen «EIBI bedrer autisters livskvalitet [onenote:#EIBI%20bedrer%20autisters%20livskvalitet%C2%A0%20%7C%20Tidsskrift%20for%20Norsk%20psykologforening%20%E2%80%93§ion-id=%7BA4C3715F-D057-498B-B80D-27ACD77387EA%7D&page-id=%7B34D4FA01-F653-4E1F-B3A9-75FDB30208EF%7D&end&base-path=https://foreningentaleroer.sharepoint.com/sites/autismepodden/SiteAssets/Notatblokk%20for%20Autismepodden/Podcast/Episoder.one]«. Denne episoden er en oppfølging av temaet. ANBEFALT LESNING OG KILDER AV OG MED EIKESETH * Eikeseth, S., & Svartdal, F. (2010). Anvendt atferdsanalyse: Teori og praksis (2. utg.). Gyldendal akademisk. https://www.gyldendal.no/faglitteratur/psykologi/generell/anvendt-atferdsanalyse/p-10007091-no/ [https://www.gyldendal.no/faglitteratur/psykologi/generell/anvendt-atferdsanalyse/p-10007091-no/] * Eikeseth, S. (2022, mai 25). Tynt grunnlag for motstand mot EIBI. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2022/05/tynt-grunnlag-motstand-mot-eibi [https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2022/05/tynt-grunnlag-motstand-mot-eibi] * Eikeseth, S. (2022, mars 28). Bør autisme egentlig behandles? Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2022/03/bor-autisme-egentlig-behandles [https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2022/03/bor-autisme-egentlig-behandles] STUDIENE FRA 2002 OG 2007 * Eikeseth, S., Smith, T., Jahr, E., & Eldevik, S. (2002). Intensive Behavioral Treatment at School for 4- to 7 Year Old Children with Autism A 1 Year Comparison Controlled Study. Behavior modification, 26, 49–68. https://doi.org/10.1177/0145445502026001004 [https://doi.org/10.1177/0145445502026001004] * Eikeseth, S., Smith, T., Jahr, E., & Eldevik, S. (2007). Outcome for Children with Autism who Began Intensive Behavioral Treatment Between Ages 4 and 7: A Comparison Controlled Study. Behavior Modification, 31(3), 264–278. https://doi.org/10.1177/0145445506291396 [https://doi.org/10.1177/0145445506291396] ANDRE * Sondre Bogen-Straume. (2022). EIBI bedrer autisters livskvalitet. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 59(9), 835–836. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2022/08/eibi-bedrer-autisters-livskvalitet [https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2022/08/eibi-bedrer-autisters-livskvalitet] * Autismespekterforstyrrelser 0-6 år: Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI). (2015). Helsebiblioteket.No; Helsebiblioteket.no. https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/autismespekterforstyrrelser-eibi-early-intensive-behavioral-intervention [https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/autismespekterforstyrrelser-eibi-early-intensive-behavioral-intervention] * Holden, B. (2005). Autisme: Amandas møte med atferdsanalysen (1. utg.). Gyldendal akademisk. * Sparby, L. E. (2008). Kritikken av behaviorismen: En atferdsanalytiker og en kritiker sine oppfatninger om atferdsanalysens tilnærming til vitenskap [Mastergradsavhandling, Universitetet i Tromsø]. https://munin.uit.no/handle/10037/1721 [https://munin.uit.no/handle/10037/1721] * Isaksen, J., & Karlsen, A. (2018). Innføring i atferdsanalyse. Universitetsforlaget. https://www.universitetsforlaget.no/innforing-i-atferdsanalyse-1 [https://www.universitetsforlaget.no/innforing-i-atferdsanalyse-1] * Løkke, J. A., & Orm, S. (2019). Misforståelser om anvendt atferdsanalyse i nevrodiversitetsbevegelsen. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 1, 55–63. https://khrono.no/files/2019/12/20/NTA_2019_1_05_Lokke_et_al_Mis.pdf [https://khrono.no/files/2019/12/20/NTA_2019_1_05_Lokke_et_al_Mis.pdf] * Lotherington, P., Langnes, M., Nordseth-Antonsen, I. V., Flåtten, S. E., Ho, E., Kv, C., Jarness, M., Henriksen, P., Özdemir, N., & Petursson, P. I. (2017). Kompetansehefte II Atferdsanalyse. Velferdsetaten Oslo kommune. https://naku.no/sites/default/files/files/Kompetansehefte%20II%20-%20Atferdsanalyse.pdf [https://naku.no/sites/default/files/files/Kompetansehefte%20II%20-%20Atferdsanalyse.pdf] Denne episoden er omtalt i «Atferdsanalysens rolle og relevans i dagens pedagogikk – Å lede og å påvirke et barn [https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/3077323]». Av Holmgren, Astrid Moen. Side 49: > «På bakgrunn av dette understreker Hammerlin og Larsen viktigheten av å skille mellom teori og ideologi. Nettopp fordi «Ideologiske standpunkter kan fremstå som videnskabelige sandheder» (, s. 63). Dette tåkelegger og gjør det vanskelig å se forskjell både i oss selv og andre, vi kan bli lurt. Sondre Bogen-Straume er podcastvert i autismepodden og møter professor i psykologi ved institutt for atferdsvitenskap Svein Eikeseth i en prat om EIBI (et atferdsanalytisk treningsprogram for barn med autisme). De drøfter kontroversen rundt atferdsanalysen. Eikeseth mener det er mye ideologi i diskusjonen om atferdsanalyse. Han legger til at det ikke er noe galt i å ha ulike ideologiske oppfatninger. Men at det har lett for å bli ideologien og følelsene som styrer i stedet for den faglige tilnærmingen. Han tror mye av det som snakkes om som misforståelser rundt begrepene, egentlig bare handler om en uenighet. Det er fort gjort å prøve å misforstå som en kritikk av begrepene mener han (Eikesth, som sitert i BogenStraume, 2022).» NOTER * 1 Resultatene fra studiene finnes her: Eikeseth, S., Smith, T., Jahr, E., & Eldevik, S. (2002). Intensive Behavioral Treatment at School for 4- to 7 Year Old Children with Autism A 1 Year Comparison Controlled Study. Behavior modification, 26, 49–68. https://doi.org/10.1177/0145445502026001004 [https://doi.org/10.1177/0145445502026001004] og Eikeseth, S., Smith, T., Jahr, E., & Eldevik, S. (2007). Outcome for Children with Autism who Began Intensive Behavioral Treatment Between Ages 4 and 7: A Comparison Controlled Study. Behavior Modification, 31(3), 264–278. https://doi.org/10.1177/0145445506291396 [https://doi.org/10.1177/0145445506291396] NOTER 1    Resultatene fra studiene finnes her: Eikeseth, S., Smith, T., Jahr, E., & Eldevik, S. (2002). Intensive Behavioral Treatment at School for 4- to 7 Year Old Children with Autism A 1 Year Comparison Controlled Study. Behavior modification, 26, 49–68. https://doi.org/10.1177/0145445502026001004 [https://doi.org/10.1177/0145445502026001004] og Eikeseth, S., Smith, T., Jahr, E., & Eldevik, S. (2007). Outcome for Children with Autism who Began Intensive Behavioral Treatment Between Ages 4 and 7: A Comparison Controlled Study. Behavior Modification, 31(3), 264–278. https://doi.org/10.1177/0145445506291396 [https://doi.org/10.1177/0145445506291396]

Gratulere med verdens autismedag 2. april! Vi markerer dagen ved å publisere en episode om jenter med autisme. Det rapporteres om at gutter blir diagnostisert med autisme 4 til 9 ganger oftere en jenter. Gutter blir generelt diagnostisert med AS når de er 4-8 år, mens jenter gjerne ikke tidligere en 13-17 år. Det har vært forholdsvis lite forskning på jenter med ASD, og det er stor uenighet om hva årsaken til at det er færre jenter enn gutter med ASD. Noen teorier går ut på at det å være kvinne har en naturlig beskyttende effekt mot autisme, mens andre mener at dagens tester og diagnostiske kriterier favorittseirer de typiske «guttesymptomene» som utagering, sinne, repetitiv atferd, særinteresser osv. uten å medberegne at jenters/ kvinners væremåte er annerledes også i den nevrotypiske befolkningen. Vår gjest i dag er: Frøydis Benestad Hansen Hågvar og vi skal snakke om: Hvordan det er å få diagnosen sent som kvinne.

Dagens tema er: Rational (pathological) Demand Avoidance (RDA (PDA) I denne episoden får vi besøk av Stian Orm som er autist, driver kompetansebedriften Autismekonsult [http://autismekonsult.no] og er medforfatter av artikkelen «Pathological Demand Avoidance: en transaksjonell atferdsanalytisk forklaringsmodell uten patologi [http://hdl.handle.net/11250/2619601]« publisert i Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse. «Pathological Demand Avoidance (PDA) er en ny atferdsprofil hos barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser, som består i ekstremt kravavvisende og sosialt manipulativ atferd» (Orm et al., 2019). PDA: Pathological Demand Avoidance RDA: Rational Demand Avoidance LINKER Når hverdagen blir en maktkamp – Ekstrem kravavvisning/ PDA, hva er det og hva gjør vi?: SPISS [https://spiss.no/shop/product/nar-hverdagen-blir-en-maktkamp?tm=&sm] Rational Demand Avoidance – The real autistic demand avoidance [https://rationaldemandavoidance.com/] A demand to avoid demand avoidance? – Richard Woods writes about Pathological Demand Avoidance: The Psychologist [https://thepsychologist.bps.org.uk/volume-32/june-2019/demand-avoid-demand-avoidance] Stian (23) og Jon (57) er fagfeller – På vei fra utagerende autisme til doktorgrad: Khrono [https://khrono.no/stian-23-og-jon-57-er-fagfellerpa-vei-fra-utagerende-autisme-til-doktorgrad/426314] The PDA Society [https://www.pdasociety.org.uk/] The PDA Paradox – The Highs and Lows of My Life on a Little-Known Part of the Autism Spectrum – bokkilden.no [https://www.bokkilden.no/takle-autisme-aspergers-syndrom/the-pda-paradox-harry-thompson/produkt.do?produktId=18140394] CHILD AND ADOLESCENT MENTAL HEALTH Bibliografi Grahame, V., Stuart, L., Honey, E., Freeston, M., 2020a. Response: Demand Avoidance Phenomena: a manifold issue? Intolerance of uncertainty and anxiety as explanatory frameworks for extreme demand avoidance in children and adolescents – a response to Woods (2020). Child and Adolescent Mental Health 25, 71–73. https://doi.org/10.1111/camh.12376 [https://doi.org/10.1111/camh.12376] Grahame, V., Stuart, L., Honey, E., Freeston, M., 2020b. Response: Anxiety and behaviour in and beyond ASD; does the idea of ‘PDA’ really help? – a response to Green (2020). Child and Adolescent Mental Health 25, 77–78. https://doi.org/10.1111/camh.12383 [https://doi.org/10.1111/camh.12383] Green, J., 2020. Commentary: Anxiety and behaviour in and beyond ASD; does the idea of ‘PDA’ really help? – a commentary on Stuart et al. (2020). Child and Adolescent Mental Health 25, 74–76. https://doi.org/10.1111/camh.12379 [https://doi.org/10.1111/camh.12379] Ozsivadjian, A., 2020. Editorial: Demand avoidance — pathological, extreme or oppositional? Child and Adolescent Mental Health 25, 57–58. https://doi.org/10.1111/camh.12388 [https://doi.org/10.1111/camh.12388] Stuart, L., Grahame, V., Honey, E., Freeston, M., 2020. Intolerance of uncertainty and anxiety as explanatory frameworks for extreme demand avoidance in children and adolescents. Child and Adolescent Mental Health 25, 59–67. https://doi.org/10.1111/camh.12336 [https://doi.org/10.1111/camh.12336] Woods, R., 2020. Commentary: Demand Avoidance Phenomena, a manifold issue? Intolerance of uncertainty and anxiety as explanatory frameworks for extreme demand avoidance in children and adolescents – a commentary on Stuart et al. (2020). Child and Adolescent Mental Health 25, 68–70. https://doi.org/10.1111/camh.12368 [https://doi.org/10.1111/camh.12368] REFERANSER Bibliografi Orm, S., Løkke, J.A., Løkke, G.E.H., 2019. Pathological Demand Avoidance: en transaksjonell atferdsanalytisk forklaringsmodell uten patologi. 29-43. http://hdl.handle.net/11250/2619601 [http://hdl.handle.net/11250/2619601]

I denne episoden blir vi bedre kjent med Olav Helland som forteller sin historie som hvordan det er å være autist. Vi snakker om alt fra arbeid til skole og inkludering. Håper episoden er interessant!