Du da?

Jeg skal være helt ærlige med dere. Jeg har vært redd i det siste, det tror jeg mange av dere har vært også. Men hva om vi bruker denne frykten til vår fordel? Hvordan gjør vi det og hva kan vi gjøre for å se lyset i enden av tunnelen igjen?

Herregud for en verden vi lever i. La oss cope sammen <3

Idag er det en til storytime om noen fantastiske jenter og hvordan de reddet livet mitt på Oslo S. Er det en ting denne storyetimen får meg til å tenke på så er det at ja - det finnes fremdeles veldig gode mennesker der ute!

Jeg postet en video på TikTok med kløft og fikk kommentarer på puppene mine.. jeg leter i hele kroppen min etter et snev av krenk men finner det ikke. Er dette vanlig? Du vet hva de sier nå om dagen "Så lenge jeg er sexxiiii"

Det er en forskjell på å være alene og ensom, men hva gjør vi om vi føler på ensomhet?