Kveldsmatpodden

I denne podcasten har jeg besøk av en tidligere student, Turid Foss, som jeg kjenner som en erfaren, klok og dyktig familieterapeut. Jeg har fulgt henne i flere omganger som veileder. Da  Turid opplevde en livskrise, og ble psykotisk - og hun opplevde psykiatrien fra innsiden. -Hun har i ettertid skrevet og forelest om sine erfaringer, blant annet - i en bok om narrativ terapi - hvor hun har skrevet en tale til psykiatrien.  I boken Terapi som samarbeid av Geir Lundby (2009) forteller hun hvor betydningsfullt det har vært å holde fast i også hennes historier om å det å også være frisk. Hvor ensidig og krevende  det blir - når man først blir syk, at hele fokuset blir kun på det syke. Hun skriver:  «Bare vi husker at det er generell kunnskap, som kan stå i fare for å overskygge den unike og lokale kunnskapen folk har om sitt eget liv. Diagnostisering innebærer definisjonsmakt. Hvis vi ikke passer på at definisjonsmakten er der den skal være, hos folk sjøl, går det gjerne galt. Jeg tror det er i det øyeblikket at vi gjenkjenner så mye at vi tror vi vet, og glemmer å spørre, at vi er på ville veier.» Hun skriver på slutten av artikkelen i sin tale til psykiatrien (side 116): «Det er mer helse i gode spørsmål enn i opplagte svar. Husk hvem som vet mest om seg selv og hvor definisjonsmakten bør ligge!»

Noe av det som har vært inspirerende for meg med kveldsmatpodden - har vært å få gjester jeg ikke kjenner. Lene Auestad har jeg møtt en gang før, da i hennes eget bursdagsselskap. Ellers har vi bare fulgt hverandre på Facebook - og jeg har lest noen av tekstene hennes - og noe av det hun har oversatt. For meg, kompliserte teorier, men avgjørende fordi de løfter samfunnsdebatten over på sentrale temaer som rasisme, utenforskap, psykoanalyse og litteratur med mye mer. I samtalen gledet meg over å snakke med Lene, om det å være en intellektuell, en dedikert med et genuint politisk engasjement.  «Lene har skrevet en rekke artikler, med interesseområder innenfor kritisk teori [https://no.wikipedia.org/wiki/Kritisk_teori], fenomenologi [https://no.wikipedia.org/wiki/Fenomenologi] og psykoanalyse [https://no.wikipedia.org/wiki/Psykoanalyse]. Hun stiftet den tverrfaglige og internasjonale konferanseserien Psychoanalysis and Politics i 2010. Konferanseserien har som formål å tematisere hvordan aktuelle politiske problemstillinger fruktbart kan analyseres gjennom bruk av psykoanalytisk teori.  Serien er tverrfaglig; den oppfordrer til teoretiske bidrag og historiske, litterære eller kliniske kasus fra filosofer, sosiologer, psykoanalytikere, psykoterapeuter, gruppeanalytikere, litteraturvitere, historikere og andre.» Wikipedia https://lawritings.net/interviews/ildsjel-med-blikk-for-verden/ [https://lawritings.net/interviews/ildsjel-med-blikk-for-verden/] https://www.utrop.no/nyheter/ansikt-i-fokus/344705/

Før jul var jeg på en forestilling med Caroline Hawkins Skjørshammer, som hun kalte Sorgsirkler og Såpebobler.  I invitasjonen skrev hun: « Om hvordan sorg oppleves, tar form, bearbeides og transformeres i kroppen. En tilbakevendende bølge, sirkulering og resirkulering av andres og egne, gamle og nye sorger gjennom tegning, lyd, bevegelse, dans og strukturer i rommet.»  Selv  opplevde jeg forestillingen som både eksperimentell og berørende. I denne episoden snakker vi om dans, kropp, språk og relasjoner på måter som likner det jeg tror er Carolines eget kunstuttrykk: svevende, bevegende, utforskende og  konsis. Caroline har også studert psykologi og familieterapi - og er opptatt av å bake faget inn i arbeid med dans og kunst. Vi snakker også om det å leve som skeiv danser - om hvordan hun som ung ballerina opplevde at det manglet mangfold i dansekunsten. Jeg ble klokere av samtalen med Caroline.

I denne episoden snakker gjestepodder, Synne Sun Løes, med den prisbelønnede forfatteren Hilde Hagerup. Høsten 2023 kom Hilde ut med romanen «En annen barndom». Hilde er født inn i en kjent forfatterfamilie. (Klaus Hagerup til far og Inger Hagerup til farmor … Og det er også mange andre forfattere i Hagerup-familien.) Selv debuterte Hilde i 1998 med ungdomsromanen «Bølgebiter» og har gitt ut en lang rekke bøker for både barn, ungdom og voksne – både skjønnlitterær og sakprosabøker. Hilde og Synne har skrevet bøker i samme tidsperiode (siste 25 år), og de har også vært «konkurrenter». I 2002/2003 var de begge nominert til Bragepris og Kritikerprisen for barne-og ungdomslitteratur. Synne fikk Brage, og Hilde fikk Kritikerprisen.  I denne uformelle samtalen (over tomatsuppeskålene) snakker Hilde og Synne om: Hildes siste roman, skriving og lesing, barndommens betydning i livet, hvorfor det er spesielt fint å skrive for barn og ungdom, hvorfor absolutt alle bør gå i terapi (syns Hilde), «forfatterfamilien», alkoholens forlokkende rus og skadelige bivirkninger, hvorfor en finstemt sans for detaljer kan gi livet både dybde og mening - og om hvor befriende det er å bli gammel (dame). På tampen av samtalen leser Hilde opp diktet som farmoren, Inger Hagerup, skrev: «Alt er så nær meg».   Bøker som omtales i samtalen er: «En annen barndom», Hilde Hagerup, Oktober Forlag. 2023. «Det kommer en pike gående», Inger Hagerup, Aschehoug & Co. 1965. «Like fint å jobbe som å danse – Om Klaus Hagerup», Hilde Hagerup, Aschehoug. 2021. «Alt er så nær meg – Om Inger Hagerup», Klaus Hagerup, Aschehoug & Co. 1988.

I denne samtalen har jeg besøk av niese Mira 14 år.  Før vi spilte inn podcasten, ble vi enige om at vi bare snakker sammen som vanlig, som om det ikke er mikrofoner. Vi kjenner hverandre godt. Mira var ofte på overnattingsbesøk da hun var barn. Vi snakker blant annet om det å være ung, om det å være enebarn - om fremtidsdrømmer og hva som engasjerer henne. På slutten av samtalen kommer vi på inn på en dramatisk hendelse - fra den gangen Mira var tre år og skulle overnatte  hos Anne. En kveld banker det på døren - og utenfor står tre uniformerte politifolk og stormet inn. Naboen, hadde ringt og var bekymret for at Anne hadde kidnappet Mira.