Sinnrik

Som psykologer er vi er vant til å utrede pasientens vansker, og så begynne å jobbe med vedkommendes tanker, følelser eller relasjoner. Men i noen tilfeller ligger store deler av vanskene utenfor pasienten. Utenfor terapirommet. Hvordan jobber man med bekymringer hos en som frykter å miste boligen sin? Nytter det å jobbe med barns tanker og følelser når familien ikke har mat på bordet? Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv forteller om hvordan økonomiske problemer og psykisk helse henger sammen, og hvorfor vi alle kan ha nytte av å ha med oss levekårsperspektivet i møte med andre mennesker.

Skillet mellom deklarativ og prosedural kunnskap er godt kjent for oss psykologer. Men til tross for at terapi i stor grad er en praktisk ferdighet, er terapiutdanningene for det meste basert på kursing og veiledning. Deliberate practice, eller målbevisst ferdighetstrening på norsk, har som utgangspunkt at det er nettopp utøvelsen man må trene på for å bli en dyktigere utøver. Slik kunststudenter øver seg på å tegne hender, og fotballspillere trener på å drible. Hvordan ser det ut når disse prinsippene overføres til terapirommet? Psykologspesialist Vidar Husby forteller om hva målbevisst ferdighetstrening er, og hvordan det kan bidra til å bygge bro over gapet mellom teori og praksis.

I denne episoden inviterer vi til en samtale om terapeutens egne følelser og reaksjoner, og hvilken betydning de kan ha i terapi. Vi spør: Hva mener vi med overføring og motoverføring i terapi i dag, og hvordan kan dette være nyttig kunnskap også i mer avgrensede pasientforløp? Og så lurer vi på om det blir spesielt viktig å være oppmerksom på egne motoverføringsreaksjoner, om du skal være en god terapeut for mennesker med personlighetsproblematikk?   Ukas gjester deler også egne erfaringer med hvordan de bruker seg selv i terapi og hvordan de jobber for å bli tryggere og mer ydmyke terapeuter.  Referanser til episoden:    Gabbard, G. O. (1995). Countertransference: The emerging common ground. The International Journal of Psychoanalysis, 76(3), 475–485.  Gabbard, G.O. og Wilkinson, S.M. (1996). Borderline behandling og modoverføring. København: Hans Reitzels Forlag.  Heimann, P. (1950) On Counter-Transference. International Journal of Psychoanalysis 31:81-84  McWilliams, N. (2018). Psykoanalytisk diagnostikk: personlighetsstrukturer i terapiprosessen. Gyldendal.

Mange ferske psykologer synes det er vanskelig å formulere konkrete mål sammen med pasienten, kanskje fordi de er usikre på hva de kan få til i terapien. Og når man ikke vet hvor man skal, er det vanskelig å vite når man er fremme. Avslutning er kanskje ikke det første man tenker på når man starter et nytt terapiforløp, men det finnes gode grunner til å begynne å snakke om avslutningen allerede i første time. De formelle rammene for terapien kan være et frustrerende tema, men de kan også være et godt utgangspunkt for en fruktbar diskusjon om hvor pasienten vil, og hva man skal gjøre for å komme dit.

Blant spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse den vi hører minst om. Like fullt er det den spiseforstyrrelsen som er mest utbredt. I denne episoden får du høre forsker Trine Tetlie Eik-Nes ved NTNU fortelle om hva overspisingslidelse er, men også generelt om det å regulere følelser gjennom mat. «Vi må tørre å spørre pasienter om hvilket forhold de har til mat, kropp og livsstil, og være nysgjerrige på hva det er pasienten prøver å regulere med mat», sier ukens Sinnrik-gjest. Avslutningsvis snakker vi om forebygging, og spør: Ligger noe av årsaken til overspising i et overdrevent fokus på kroppsideal og kosthold i samfunnet? Eller er det største problemet at vi har fått berøringsangst for å snakke med barn og unge om mat og kropp?