Penger!

Når kan du kalle deg rik? Dette er et spørsmål som har forskjellige svar for forskjellige folk. For noen er det at de har et par millioner i aksjer, for andre er det at de aldri trenger å jobbe igjen hvis de ikke vil. Eller det kan være at man ikke har høy formue, men bare høy lønn. Eller så kan det være om man har råd til luksusgjenstander som Ferrarier eller leiligheter i Oslo sentrum til 30 millioner. Eller at man kun tjener nok til å ikke bekymre seg for penger. Eller er rikdom kun relativt i forhold til de du omgås med. Man føler seg kanskje ikke rik om alle rundt en også har råd til den samme livsstilen. Eller er det penger som er life-changing. Altså, de gir deg mulighet til å endre måten du lever på fra dag til dag. La oss begynne på kanskje det laveste nivået: Et par millioner i aksjer. For min del vil ikke dette kunne kalles rik. Investerer du disse i brede indeksfond kan du regne med å ta ut 4-5% hvert år. Altså en passiv inntekt på 80-100 tusen kr i året. Det er noe, men jeg vil ikke si det endrer livet veldig mye om ikke du tjener veldig lite fra før av. Neste definisjon er å ha nok penger til å ikke måtte bekymre deg for penger. Gjennomsnittslønnen i Norge er på rundt en halv million kroner, og det vil jeg si er nok til å ikke bekymre seg spesielt for penger. Jeg tenker på å være rik som noe litt spesielt, noe som relativt få er. Da blir det feil å kalle gjennomsnittet for rike. Så nei, jeg er ikke enig i denne definisjonen. Da har vi neste på listen: Å ha høy lønn. Gjennomsnittslønnen for en legespesialist er rett over en million. Jeg hører ofte noen leger bli omtalt som rike. Så for mange vil nok denne definisjonen være bra. Men jeg er egentlig ikke så enig. Livsstilen med denne lønnen er egentlig veldig lik de fleste andre yrker. Ja, man har råd til et par ekstra ferier, man har råd til leilighet i Oslo sentrum, og man kan kjøre en ny Audi A6. Men det stopper der. Jeg tenker det er mer middelklasse enn rik. Spesielt om du ikke liker jobben din, så er det ikke noe spesielt å skryte av. Er du partner i et advokatfirma og tjener 10 millioner i året, blir det ganske annerledes. For da tjener du nok til å faktisk spare opp til tidlig pensjon. Det er synd med den høye skatten, så man sitter igjen med mindre enn halvparten, men jeg ville likevel blitt imponert over noen med en slik lønn. Men i mitt hode innebærer rikdom egentlig en viss formue. Det bringer meg til neste nivå: Å aldri trenge å jobbe igjen men mindre du har lyst. Det vil si at du har passive inntekter fra investerte penger som er nok til å dekke dine økonomiske behov. La oss si en passiv inntekt på en halv million. Tar man ut 4 eller 5 prosent fra formuen hvert år, så må man altså ha litt over 10 millioner investert. Personlig synes jeg dette er gullstandarden for når man kan kalle seg rik. Men 10 millioner er likevel ikke såå mye. Det vrimler med folk som har 10 millioner eller mer i reell verdi på boligen sin. Jeg tenker at for å kalle seg rik så må man egentlig har råd til ting som vanlige folk ikke har råd til. For eksempel luksusbiler eller villaer. Da snakker jeg ikke å bare bruke opp store deler av formuen på disse luksustingene, men at den passive inntekten er nok til å kjøpe disse tingene uten å måtte tenke veldig nøye gjennom kjøpet. Du må kunne kjøpe en splitter ny grønn Lamborghini uten å være redd for verditapet. Og du må kunne kjøpe en et fint hus i et fint strøk i Oslo. Det koster fort 20 millioner. Den Lamborghinien til 4 millioner bør ikke være mer enn en prosent av formuen. Du bør ikke bli sur om den må på verksted for å si det sånn. Altså snakker vi 400 millioner. La oss si 500 millioner, for å runde opp og ta høyde for uforutsette ting. En halv milliard er altså min definisjon på rik. Det er også en definisjon som jeg tror innbefatter 99% av andres mening om å være rik.