Forum for vitenskap og demokrati

Forum for vitenskap og demokrati markerer 200-årsdagen til universitetsmuseet. Fra den spede starten i 1825 vokste Bergens Museum raskt til en institusjon på høyde med sin europeiske samtid. Samlingene fikk en tredobbel funksjon: De tjente den lokale kulturhistoriske forskningen, det bergenske borgerskapets kulturelle dannelse og den nasjonale «selverobring» i kjølvannet av 1814. Siste halvdel av 1800-tallet var det særlig de naturhistoriske samlingene med tilhørende forskning som drev museets utvikling.  Men fra 1901 ble den kulturhistoriske virksomheten revitalisert. Som i den første tiden dannet disse samlingene på en gang en infrastruktur for forskningen og del av byens borgerlige kulturoffentlighet. Slik kan man hevde at 1800-tallet ved Bergens Museum varte helt frem til den tidlige etterkrigstiden. Fredrik Thue [https://www.oslomet.no/om/ansatt/thue/] er professor i historie ved OsloMet Møteleder: Anders Johansen

All kunnskapsutvikling som de nye makthaverne ikke liker, skal det settes en stopper for. Forskingsområder blir avviklet, ansatte blir oppsagt, data blir fjernet. Institusjonene blir pålagt selvsensur i tråd med lange lister over forbudte ord. Brysomme personer risikerer utvisning, eller innreiseforbud. Dette angår oss selv, ganske direkte: Mye av forskingen ved UiB er tett innvevd i samarbeid med USA. Men hva kan vi gjøre? Boikotte fora der vi ikke kan uttrykke oss fritt uten å skade våre amerikanske medforfattere? Satse på kunnskapslagring og infrastruktur i europeisk regi? Tilby asyl til forfulgte kolleger? I panelet: Kikki Kleiven [https://www4.uib.no/finn-ansatte/Kikki.Flesche.Kleiven] – førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap, UiB, og direktør for Bjerknessenteret for klimaforsking Jill Walker Rettberg [https://www4.uib.no/finn-ansatte/Jill.Walker.Rettberg] – professor i digital kultur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB, og nestleder ved Senter for digitale fortellinger. Initiativtaker til Stand Up for Science-markeringen på Muséplass 7. mars. Med kommentar fra viserektor for forskning og internasjonale relasjoner ved UiB, Benedicte Carlsen [https://www.uib.no/rektoratet/150494/viserektor-forskning-og-internasjonale-relasjoner-benedicte-carlsen]. Møtet ble holdt i Café Christi, Naturhistoriske samlinger, Universitetsmuseet i Bergen.

«Kvalitetsreformen» førte til store forandringer av universitetet. Ledelse, ikke demokrati – og læringsutbytte, relevans og studieløp, ikke frie studier – er noen stikkord. Hvorfor støttet studentene opp om disse reformene? Hvorfor kaller de seg nå «elever», ser på universitetet som en «skole», og på professorene som leverandører av undervisningstjenester? Med bakgrunn i sin bok om studentbevegelsens historie vil Åsmund Borgen Gjerde innlede om hva som har skjedd. Hvor er det blitt av den akademiske alliansen mellom studenter og professorer som preget universitetet før kvalitetsreformen? Åsmund Borgen Gjerde [https://www4.uib.no/finn-ansatte/%C3%85smund.Borgen.Gjerde] er historiker, og for tiden postdoktor ved UiB. Siste bok: Pamper og opprørere. Den norske studentbevegelsens historie (2024).  Møteleder: Anders Johansen Møte ble avholdt 13. mars 2025 i Forhandlingsrommet ved Universitetsmuseet i Bergen.

Etter at Thomas Hylland Eriksen døde i november i fjor, hevdet mange at en epoke er forbi. Mens tomrommet etter ham er stort og merkbart, er det grunn til å spørre om den type rom han fylte gjennom førti år i offentligheten, er i ferd med å bli stadig mindre, stadig smalere – ment for de innvidde, ikke for allmennheten. Thomas Hylland Eriksens betydning kan vurderes på denne måten: Ved å bruke hans posisjon som inngang til å belyse strukturelle endringer i norsk intellektuell offentlighet. Arne Johan Vetlesen [https://www.hf.uio.no/ifikk/personer/vit/filosofi/fast/arnejv/] er professor i filosofi ved Universitet i Oslo, spaltist i Morgenbladet og Klassekampen, og forfatter av tredve bøker om etikk, politisk teori og miljøfilosofi. Siste bok: Animal Lives and Why They Matter (2023). Møteleder: Anders Johansen

Kommuniserer vi godt nok kunnskapen vår som viser at vi menneske utgjer ein stor og aukande trussel mot det biologiske mangfaldet?   Vigdis Vandvik, leiar av Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM) og professor ved Institutt for biovitskap (BIO), har tatt initiativet til eit forskaropprop om Noregs oppfølging av «naturavtalen [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-35-20232024/id3054780/]» der det kritiserer den manglande viljen til å stoppe tapet og forringinga av naturen.  Meir enn 1000 har alt slutta opp om oppropet. «Naturavtalen» skal handsamast i Stortinget 30. januar [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=100002].   Men kvifor eit opprop? Er dette ein formålstenleg måte å utrykke kunnskapsmakt på? Kommuniserer vi godt nok kunnskapen vår som viser at vi menneske utgjer ein stor og aukande trussel mot det biologiske mangfaldet?    Professor Vigdis Vandvik [https://www4.uib.no/finn-ansatte/Vigdis.Vandvik] vil med bakgrunn i erfaringane med oppropet drøfte korleis vitskapsbasert kunnskap og universiteta kan og bør gjere seg gjeldande overfor politikken i det demokratiske Noreg.  Kommentarinnlegg ved Professor Ingunn Elise Myklebust [https://www4.uib.no/finn-ansatte/Ingunn.Elise.Myklebust] Møteleiar: Tor Halvorsen