Helhjerta

Anne-Brita Knapskog: Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers

Hvert år får rundt 30 000 personer demensdiagnose i Norge, og antallet øker i takt med en aldrende befolkning. Den vanligste årsaken er Alzheimers sykdom, hvor forandringene i hjernen gjerne starter 10–20 år før symptomene viser seg. Overlege og forskningsleder Anne-Brita Knapskog ved Hukommelsesklinikken på OUS har forsket på demens i mange år. Klinikken utreder særlig yngre personer med kognitiv svikt. Demens begynner ofte med hukommelsessvikt og utvikler seg til å påvirke språk, sanser og kroppslige funksjoner. Dette kan føre til at pasienter som for eksempel opplever smerte, uttrykker dette i form av uro. «Den gode nyheten er at nye medisiner nå kommer på markedet,» sier Anne-Brita. Effekten er foreløpig moderat, men det gir absolutt håp om at det på sikt vil komme mer effektive legemidler og behandling. I denne episoden av Helhjerta får du høre Anne-Brita fortelle om demens, og om ny diagnostikk og behandling av denne sykdomsgruppen. Anne-Brita har selv skrevet et innlegg om dette, med flere nyttige lenker på “OUS - Innsikt”: Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom - Oslo universitetssykehus HF

Ida Høiby: Fra forkjemper for andre til å kjempe kampen for seg selv

Ida Høiby har de siste årene vært fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Innlandet. Der har hun jobbet med en kampanje som handlet om brystkreft og nattejobbing. Det er forsket på sammenhengen mellom sykepleiernes arbeidstid og risikoen for brystkreft, og det viser seg at det er en sammenheng her. Ida har kjempet lenge for at brystkreft skal komme på listen over yrkesskader. Så lenge det ikke står på listen, kan ikke nattarbeidere som har fått brystkreft søke om yrkesskadeerstatning. Midt i denne kampen fikk hun selv diagnosen, og måtte kjempe sin egen kamp. Noe av det som overrasket meg, sier Ida, var hvor utfordrende det var å endre utseende. Samtidig er hun opptatt av at vi skal tørre å snakke om døden, også vi som ikke har en alvorlig sykdom. “Vi skal alle sammen dø en dag, men alle andre dager skal vi leve”, er en setning som har fått en ny betydning for henne etter at hun ble syk. Ida er fortsatt under behandling. Hun gleder seg til våren og å få tilbake hverdagen, som ikke skal handle om behandling og undersøkelser. Og – hun har heller ikke gitt opp kampen om å få brystkreft på lista over yrkesskader.

Jarle Marvik: Om menn i overgangsalderen og andre hormonelle utfordringer

Jarle Marvik er overlege i endokrinologi, instruktør i veiledning og supervisjon, og triatlonvinner. Han jobber med kjente hormonsykdommer som diabetes, benskjørhet og overvekt, men også med mindre omtalte temaer som for eksempel overgangsalder hos menn og polycystisk ovariesyndrom hos kvinner. Flere av sykdommene som er Jarles spesialfelt kan være vanskelige å snakke om for dem som lider av dem. Flere av sykdommene kan knyttes til livsstil, og som vi alle vet kan livsstilsendringer være krevende. Noe av det morsomme med å jobbe som endokrinolog, er at det ofte innebærer en stor grad av detektivarbeid, hvor riktig diagnose og behandling kan gi rask bedring. Jarle er også opptatt av god klinisk kommunikasjon og å utvikle et godt læringsmiljø for nye leger gjennom veiledning og supervisjon. Vi kan bli enda bedre til å gi hverandre ros, sier Jarle, det skal ikke være sånn at om du ikke hører noe så betyr det at alt er bra.

Stine Nørbech: Hvorfor har barn og ungdom det vanskeligere nå enn før?

– Krav om å prestere og konstant sammenligning i sosiale medier gjør det vanskeligere å være annerledes, sier psykologspesialist Stine Nørbech. Mange barn og unge føler at de ikke passer inn, og mye av dette skjer i digitale rom der voksne mangler innsikt. De grunnleggende behovene har ikke endret seg, det handler om å høre til og å være en del av fellesskapet. Uten dette blir det vanskelig å lære og å utvikle seg. Likevel ser vi en tendens til å overlate løsningen til psykologer, i stedet for å styrke fellesskapet rundt barna. – Psykisk helse bygges i hverdagen – hjemme, på skolen og på fritiden. Her er det mange som kan bidra, sier Nørbech, som også jobber med å styrke lærere i møte med ungdom som strever.

Aba, Helen og Kamilla: Pårørende som ressurs – et løft for pasientsikkerheten

Hematologisk avdeling ved Ahus har systematisert samarbeidet med pårørende gjennom prosjektet «Pårørende som ressurs». Resultatet er økt trygghet, færre telefonhenvendelser – og Helse Sør-Østs forbedringspris på 100 000 kroner. Bakgrunnen for prosjektet var en klage fra en pårørende som følte seg oversett under en krevende sykdomsperiode. Avdelingen tok dette på alvor og brukte hendelsen som utgangspunkt for forbedring, hvor den samme pårørende bidro aktivt i forbedringsarbeidet. I dag blir pårørende fulgt opp fra innleggelse, får tydelig informasjon og inkluderes i behandlingsplanen. Samarbeidet dokumenteres, og pårørendes behov diskuteres daglig på pasientsikkerhetstavla. Dette har gitt bedre struktur, mindre stress for ansatte og økt trygghet for pårørende. Hør mer om prosjektet og de fantastiske resultatene dette ga i denne episoden av Helhjerta!