NaturviterPodden

FRA AMBISJON TIL HANDLING: REFLEKSJONER FRA NATURTOPPMØTET COP16 I COLOMBIA   Denne gangen tar vi et dypdykk inn i arbeidet med å få på plass en global naturavtale sammen med to gjester som er involvert i arbeidet: Vigdis Vandvik, professor ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Bergen, og Anne Martinussen, seniorrådgiver ved Miljødirektoratet. Sammen diskuterte vi resultatene fra COP16-toppmøtet i Colombia og reflekterte over hva som ble oppnådd – og ikke minst hva som fortsatt gjenstår.   Hva ble oppnådd på COP16? COP16-toppmøtet i Colombia ble en viktig milepæl, hvor verdens land samlet seg for å følge opp Naturavtalen som ble vedtatt på COP15 i Montreal for to år siden. Målet er at 30 prosent av verdens land- og havområder skal vernes innen 2030. På årets toppmøte var fokuset på å konkretisere disse målene og sikre nasjonale handlingsplaner for gjennomføringen.   Anne Martinussen påpekte at én av de mest betydningsfulle beslutningene var etableringen av en permanent komité for urfolk og lokalsamfunn under Konvensjonen for Biologisk Mangfold (CBD). Dette ble møtt med stor applaus på konferansen, da urfolks deltagelse anses som avgjørende for å sikre naturvern på bakkenivå. Komiteen vil ikke bare styrke urfolks rettigheter, men også gi dem en viktig rolle i gjennomføringen av naturavtalen. Anne Martinussen fremhevet også Kalli-fondet, et globalt fond som skal sikre rettferdig fordeling av inntekter fra bruk av genetisk materiale i naturen. Fondet har et mål om å samle inn opptil én milliard dollar årlig, hvor en stor andel av midlene vil gå til urfolk og lokalsamfunn.   Utfordringer med finansiering og gjennomføring Et sentralt tema på COP16 var hvordan landene skulle finansiere tiltakene for å beskytte naturen. Mange land i det globale sør, som ofte har de rikeste biologiske ressursene, krevde økonomisk støtte fra det globale nord for å kunne gjennomføre naturverntiltak. Norge, sammen med Madagaskar, tok en brobyggerrolle i forhandlingene, men det var fortsatt stor uenighet om hvordan fondene skulle forvaltes og distribueres. Vigdis og Anne beskrev hvordan finansieringsspørsmålet tidvis skapte spenninger mellom landene, og at COP16 til slutt ikke kom helt i mål på dette området. Flere land etterspurte en klarere struktur og forpliktelser rundt finansieringen, og spørsmålet om støtteordninger vil fortsette å være sentralt fremover.   En kobling mellom klima og natur COP16 resulterte også i en resolusjon som styrker koblingen mellom klima- og naturkrisen. Anne forklarte at naturvern og klimatiltak henger tett sammen, og at det er viktig at klimatiltak ikke får negative konsekvenser for biomangfoldet. Dette er et skritt i retning av å integrere naturhensyn i alle sektorer, noe som har vært etterspurt både nasjonalt og internasjonalt.   Hvor går veien videre? Naturavtalens mål krever store samfunnsendringer, og Vigdis uttrykte håp om at flere nasjoner vil levere inn ambisiøse og konkrete nasjonale handlingsplaner i tiden som kommer. Norge har levert sin naturmelding og vil fortsette å jobbe for å verne 30 prosent av land- og havområder. Videre understreket både Vigdis og Anne at en viktig oppgave fremover vil være å utvikle systemer for måling og rapportering, slik at man kan følge opp om landene faktisk når sine mål.   Konklusjon: Selv om COP16 ikke førte til en fullstendig enighet om finansiering, ble det likevel tatt viktige skritt mot å sikre urfolks rettigheter og styrke sammenhengen mellom natur- og klimapolitikk. Naturviterne vil følge utviklingen nøye og fortsette å arbeide for en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til naturvern.   Lytt til hele episoden på NaturviterPodden for å høre mer om hva Vigdis og Anne har å si om veien videre for en global naturavtale

Inn i villdyrenes verden med Ole Mathismoen og Roger Brendhagen I denneen episoden av NaturviterPodden, dykker vi ned i den norske naturens hjerte med Ole Mathismoen, en veteran innen miljøjournalistikk, og Roger Brendhagen, anerkjent naturfotograf. Samtalen leder oss gjennom deres nyeste bokutgivelser, «Ulven» og «Bjørnen» som er de første i en planlagt serie om villdyr i Norge.   Mathismoen, kjent for sin mangeårige karriere i Aftenposten, deler sin dype forbindelse til natur og miljø, en lidenskap rotfestet i barndommens utforskninger og senere profesjonelt fokus på klimapolitikk og naturvern. Brendhagen, med sin bakgrunn som fotograf, skildrer livet gjennom linsen og hans nære møter med de store rovdyrene.   Viktigheten av kunnskap om natur Begge understreker betydningen av kunnskap om natur. Mathismoen påpeker at forståelse for og kjærlighet til naturen starter med kunnskap om de arter som finnes i den. Han er betenkt hvordan norsk utdanningssystem har nedprioritert artskunnskap til fordel for mer abstrakte emner som kretsløp og biokjemiske prosesser.   Rovdyrenes plass i norsk natur Brendhagen, med sin omfattende erfaring fra feltet, deler historier bak bildene og betydningen av å dokumentere rovdyrs naturlige adferd og deres essensielle roller i økosystemet. Han diskuterer hvordan hans fotografier søker å formidle rovdyrenes skjønnhet og nytte, fremfor den frykt de ofte er gjenstand for.   Møtet med rovdyr: Fra frykt til fascinasjon Gjennom deres verk ønsker Mathismoen og Brendhagen å transformere publikums frykt til fascinasjon og respekt for disse ofte misforståtte dyrene. De tar oss med på en reise som avkler myter og gir et ærlig blikk på både bjørners og ulvers sanne natur og deres interaksjoner med mennesker og andre dyr.   Bøkenes betydning og fremtidige prosjekter «Ulven» og «Bjørnen» representerer mer enn bare litterære verk; de er verktøy for å spre bevissthet og kunnskap om naturbevaring. Forfatternes diskusjoner antyder at dette bare er begynnelsen, med planer om flere bøker som vil fortsette å utforske og formidle de rike og komplekse livene til Norges villdyr.   Deres arbeid er en påminnelse om vår forpliktelse til å bevare den naturarven som fortsatt finnes rundt oss, en arv som er avgjørende for både vår egen og planetens helse.

I denne samtalen snakker vi om de juridiske aspektene rundt sykefravær i arbeidslivet med Iuliana Pedersen, advokat og juridisk fagsjef i Naturviterne. Episoden belyser utfordringene og endringene i sykefraværsfeltet, særlig i lys av den nært forestående utløpsdatoen for IA-avtalen ved årsskiftet 2024.   Hvorfor er sykefravær et hett tema nå?   Det har vært en økning i sykefraværet i Norge de siste årene, noe som skaper bekymring blant arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter. Iuliana Pedersen forklarer at IA-avtalen – en intensjonsavtale mellom arbeidslivets parter – har hatt som mål å redusere sykefraværet. Likevel viser statistikken en økning på 17,5 prosent fra 2018 til 2023. Nå står partene i arbeidslivet overfor valget om de skal fortsette i samme spor eller se på nye løsninger.   Tilretteleggingsplikt og medvirkningsplikt – Hva betyr det?   Iuliana forklarer at tilretteleggingsplikten innebærer at arbeidsgiver skal legge til rette for at sykemeldte arbeidstakere kan vende tilbake til arbeid. Det kan bety justeringer i arbeidstid, oppgaver eller arbeidsmiljø, avhengig av den ansattes behov. Samtidig har arbeidstaker en medvirkningsplikt, noe som innebærer å bidra i dialogen med arbeidsgiver om hvordan man kan komme tilbake i jobb. Denne dialogen er avgjørende for et godt resultat.   Juridiske aspekter ved sykefravær   Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven regulerer arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar ved sykefravær. Episoden går også inn på regler for egenmelding, der arbeidstakere kan være borte fra jobben i inntil tre dager uten legeerklæring, og hva som skjer ved langtidssykefravær   Sykefravær og psykisk helse blant unge   Et urovekkende trekk er økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser, spesielt blant yngre arbeidstakere. Pedersen understreker at det er viktig å forstå årsakene bak denne utviklingen, og poengterer at arbeid kan ha en helsebringende effekt. Forebyggende tiltak kan ruste unge bedre til å håndtere utfordringene de møter i arbeidslivet.   Forebyggende tiltak og fremtidige løsninger Pedersen understreker hvor viktig det er med et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø og kontinuerlig HMS-arbeid for å redusere sykefravær. Hun påpeker at et styrket kunnskapsgrunnlag i arbeidslivet kan bidra til bedre forebygging. Ved å engasjere seg i systematisk arbeidsmiljøarbeid, kan arbeidsgivere unngå mange utfordringer.

Kunsten og lykkes med hybride arbeidsplasser   I denne episoden av NaturviterPodden snakker vi med Jan Kristian Karlsen, forfatter av boken «Kunsten å lykkes med hybride arbeidsplasser». Hvordan fungerer hybride arbeidsmodeller, og hvorfor dette er et viktig tema i dagens arbeidsliv.  Her er noen av de viktigste punktene fra samtalen.   Hva er hybride arbeidsplasser?   Det handler om å kunne jobbe fra ulike steder på ulike tidspunkter, samt fleksibel bruk av arbeidstid. Karlsen er ikke så begeistret for begrepet «hybrid» fordi det begrenser seg til kontor og hjemmekontor, mens den egentlige diskusjonen handler om en helt ny måte å organisere arbeid, samfunn og hverdagsliv på.   Pandemien som katalysator   Pandemien var en avgjørende faktor for den raske overgangen til hybrid arbeid. Da myndighetene innførte tiltak for smittevern, ble store deler av arbeidsstyrken sendt på hjemmekontor, noe som ga samfunnet innsikt i de potensielle fordelene med fleksible arbeidsløsninger. Selv om utviklingen ikke var planlagt, har det gitt oss en ny forståelse av hvordan arbeidslivet kan organiseres.   Måling av produktivitet   Karlsen understreker viktigheten av å måle produktivitet på en nøytral og objektiv måte, spesielt når det gjelder hybridarbeid. Han har jobbet med å finne metoder for å måle tidsbruk og produktivitet ved hjelp av statistikk og tidsnytteundersøkelser. En interessant metode de bruker, er å kombinere objektive tidsmålinger med subjektive spørsmål om hvorvidt arbeidstakere føler at de er i rute med arbeidsoppgavene sine. Denne kombinasjonen gir et helhetlig bilde av produktiviteten.   Ledelse og tillit i hybride løsninger   Et annet viktig tema som ble diskutert, var hvordan man leder en hybrid arbeidsstyrke. Karlsen mener at tillitsbasert ledelse er avgjørende, men at det også må balanseres med styring og oppfølging. Situasjonsbestemt ledelse, der ledere tilpasser seg ulike behov og ferdighetsnivåer blant medarbeidere, er et verktøy Karlsen anbefaler for å sikre en effektiv og tillitsfull arbeidsplass.   Bærekraftsperspektivet   I et bærekraftsperspektiv ser Karlsen store fordeler ved hybridarbeid. Redusert reisevirksomhet og bedre bruk av teknologi kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. Han påpekte at mange av løsningene vi har i dag, kan hjelpe oss med å unngå unødvendig pendling og bedre bruke ressursene vi har til rådighet.   Kontorløsninger for fremtiden Karlsen diskuterer åpne kontorlandskap og mener at disse ofte ikke fungerer optimalt for ansatte som trenger ro og konsentrasjon. Små kontorlandskap med god tilgang til stillerom og mulighet for hjemmekontor ser han som mer effektive løsninger. Det er viktig at kontoret også fungerer som en god arbeidsplass, og ikke bare som en møteplass.   Sosialt fellesskap og tilhørighet   Et viktig aspekt ved hybridarbeid er risikoen for sosial isolasjon. Karlsen understreket betydningen av å opprettholde kontakt med kolleger, både gjennom planlagte møter og spontane samtaler. Han påpekte at det å skape et sosialt fellesskap krever bevissthet fra både medarbeidere og ledere, spesielt når man ikke er fysisk til stede på arbeidsplassen.   Karlsen beskriver at hybridarbeid er komplisert, men også en enorm mulighet. Det krever en profesjonell tilnærming fra både ledere og organisasjoner for å sikre at man utnytter de positive aspektene ved hybridarbeid på en effektiv måte. Hvis vi gjør dette riktig, kan vi øke produktiviteten, redusere sykefravær og til og med få muligheten til å jobbe mindre i fremtiden.

"Skal hilse fra naturen" – En kjærlighetserklæring og et varsko om norsk natur   I denne episoden av har vi vært så heldige å få besøk av filmskaper Asgeir Helgestad og produsent Ageliki Lefkaditou, som står bak dokumentaren "Skal hilse fra naturen".  Filmen har premiere på norske kinoer den 11. oktober, og har allerede vunnet flere internasjonale priser. Dette er en film som tar oss med på en storslått reise gjennom norsk natur, men også en reise som belyser hvordan menneskelige inngrep truer det vi en gang tok for gitt.   En kjærlighetserklæring til naturen   Asgeir Helgestad er en erfaren filmskaper og fotograf som har fulgt de samme naturområdene i Norge gjennom flere år. I denne filmen viser han oss norsk natur i all sin prakt – fra villreinens kalvingsområder til fuglefjellene og de majestetiske landskapene langs kysten. Men samtidig viser filmen også en annen side av historien, nemlig hvordan disse områdene har blitt forringet over tid.   — Det er en kjærlighetserklæring til naturen, men også et varsko, sier Helgestad. Han har sett hvordan naturen har blitt forringet og bygd ned. Arealene har endret seg, og artene kan ikke lenger bruke områdene slik de pleide.   I filmen tar han oss med på en reise som viser hvordan vi, som samfunn, ofte ikke legger merke til at naturen forsvinner rundt oss før det er for sent. Denne "endringsblindheten" er en av de mest urovekkende aspektene ved dagens miljøkrise.   Endringsblindhet og menneskelige inngrep   Et av de sterkeste inntrykkene i filmen er når Helgestad viser hvordan villreinens kalvingsområder har blitt omgjort til hyttefelt, hvordan fuglefjellene står nesten tomme, og hvordan vindmøller har invadert fjellområder. Dette er bilder som griper seeren – ikke bare på grunn av deres visuelle kraft, men fordi de minner oss om hva vi står i fare for å miste.   Ageliki Lefkaditou, produsenten bak filmen, forteller om sitt arbeid med å få filmen ut til et internasjonalt publikum:    — Vi ser at folk blir veldig engasjerte, både i Norge og ute i verden. Naturen kjenner ingen grenser, og mange kjenner på den samme følelsen av tap når de ser slike bilder."   Film som verktøy for bevisstgjøring   Gjennom samtalen i podkasten kommer det tydelig frem at både Helgestad og Lefkaditou ser på film som et kraftig verktøy for å skape endring.    — Jeg kan ikke la være å vise frem hva som har endret seg mens jeg har levd, sier Helgestad. Han håper at filmen kan være med på å vekke bevissthet og få folk til å tenke på hvordan vi behandler naturen rundt oss.   Lefkaditou legger til at de har som mål å bruke filmen til å skape debatt og refleksjon.  — Vii ønsker at filmen skal være med på å støtte sivilsamfunnets arbeid for å ta vare på naturen. Vi håper at den kan bli brukt i diskusjoner, både på politisk nivå og i hverdagen til folk.   Håp for fremtiden   Til tross for de dystre realitetene som filmen viser, er det også et sterkt håp til stede. Helgestad mener at naturen har en fantastisk evne til å ta seg tilbake – men da må vi gi den muligheten.