SinnSyn

De fleste vet hva vi snakker om når vi snakker om lykke. Likevel er det et begrep det er vanskelig å definere. Store norske leksikon definerer lykke som en positiv følelsesmessig tilstand, som kan romme alt fra en lett oppstemthet til voldsom eufori. Begrepet «å være lykkelig» brukes gjerne om å være tilfreds med livet sitt. Men selv om lykke i utgangspunktet er en god følelse vi gjerne ønsker å oppnå, har noen mennesker problemer med å tillate seg selv å være lykkelig. Det kan virke som om noen av ulike årsaker ikke blir spesielt lykkelige, og hva som er årsaken til dette, er ett av hovedtemaene i dagens episode. Jeg fortsetter å undersøke «jakten på lykke» og jeg begynner med en idé om at noen mennesker har en frykt for positive følelser, da de gjerne forventer at den brått tar slutt og erstattes av ulykke. Dermed er det noen som vegrer seg for følelser av positiv valør, og sånn sett ønsker de nok å være lykkelige, men lever på en måte hvor de fleste positive følelser systematisk unngås. Velkommen til en ny episode av SinnSyn her på SinnSyns Mentale helsestudio.

Mytologiske fortellinger har fascinert mennesker gjennom alle tider og kulturer, ofte illustrert gjennom tidløse fortellinger om helter som overkommer utrolige utfordringer. Joseph Campbell, en prominent skikkelse innen studiet av mytologi, populariserte konseptet om "Heltens Reise" (eller "The Hero's Journey") i sitt verk "The Hero with a Thousand Faces" (1949). Campbell argumenterer for at heltefortellinger fra ulike kulturer deler en grunnleggende struktur, som han deler inn i tre hovedfaser: Avreise, Initiasjon, og Retur. Dette narrative mønsteret har ikke bare påvirket moderne litteratur og film, men har også funnet en plass i dybdepsykologien, spesielt i arbeidet til Carl Jung. I dagens episode skal jeg se på hvordan mennesker med stor grad av komfort, fokus på trygghet og sikkerhet og forventninger om et liv med minst mulig smerte og motgang, kanskje går glipp av den typen dannelsesreiser som illustreres i små og store fortellinger. Kanskje må man ta en viss risiko, bevege seg dit man vegrer seg for å gå for å lære noe nytt og utvikle seg. Og ved å utvise mot og krigers kraft, ofte på tvers av hensyn til helse, miljø og sikkerhet, kan man oppleve mestring og utvikling i møte med krise og ukjent terreng. Dette er en episode om å komme ut av komfortsonen og se livet sitt i lyset av heltens strabasiøse ferd gjennom livet.  Jung, Campbell, og Dybdepsykologi Carl Jung, en sveitsisk psykiater og grunnleggeren av analytisk psykologi, introduserte begrepet arketyper som universelle, arketypiske symboler som finnes i det kollektive ubevisste. Jung mente at forståelsen og integreringen av disse arketype-symbolene er essensielt for individets psykiske helbredelse og selvrealisering. Joseph Campbell bygde videre på Jungs teorier ved å påpeke at heltens reise selv er en arketype, en som speiler individets prosess med selvoppdagelse og transformasjon. Mytologiens Rolle i Psykoterapi, Selvutvikling, og Selvhjelp Mytologier tilbyr rike, symbolske fortellinger som kan hjelpe individer å forstå og navigere deres egne livsutfordringer. I psykoterapi kan elementer av heltens reise brukes til å rammesette klientens opplevelser og utfordringer, ved å identifisere hvor de befinner seg på sin egen personlige reise. Dette kan hjelpe i å gi mening, håp og retning i vanskelige livsomstendigheter. For selvutvikling og selvhjelp, fungerer heltens reise som en mal for personlig vekst. Den oppmuntrer til selvinnsikt ved å anerkjenne og konfrontere sine indre demoner (eller skygger, i Jungs terminologi), oppdage sine styrker, og til slutt oppnå en dypere forståelse av seg selv og sin plass i verden. Hvorfor Trenger Mennesker Mytologi? Mytologi tilbyr mer enn bare underholdning; den gir et språk for å uttrykke det ubevisste, det som ofte er vanskelig å artikulere med vanlig språk. Jung mente at helbredelse ligger i forståelsen av symbolene fordi de gir tilgang til det kollektive ubevisste, tilbyr innsikt i våre innerste drifter, konflikter, og ønsker. Mennesker er symbolske vesener som søker mening og sammenheng i tilværelsen, og mytologier tilbyr en vei til denne forståelsen. Jung om Helbredelse og Symboler Jung hevdet at "man ikke blir kurert ved å bli erklært frisk, men ved å oppleve sykdommen som meningsfull". I denne forstand er arbeidet med symboler i terapi ikke bare å dekode eller analysere dem, men å erfare dem som levende realiteter som har kraft til å påvirke psykisk endring. Ved å engasjere seg med de symbolske aspektene av deres egne livshistorier, kan individer finne veier til helbredelse og transformasjon. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

I dag vil jeg kort snakke litt om bruken av kunstig intelligens, eller AI, i psykisk helse. Dette er et felt i rask utvikling, og det byr på enorme muligheter, men også noen viktige etiske og praktiske utfordringer. Kunstig intelligens (AI) har for alvor gjort sitt inntog i det moderne samfunnet og preger nå alt fra transport og helsevesen til underholdning og utdanning. For mange representerer denne teknologien et gjennombrudd som kan forbedre livskvaliteten og løse noen av verdens største utfordringer. Samtidig vekker den dype bekymringer hos andre, som betrakter AI som en potensiell trussel mot både individers frihet og samfunnets stabilitet. Sjekk ut vårt mentale helsestudio for bedrifter på www.psykolog.com Eller last ned SinnSyns Mentale Helsestudio på din telefon her: https://www.sinnsyn.no/download/ Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Cluster B-personlighetsforstyrrelser, som inkluderer dramatiserende (histrionisk), narsissistisk, borderline (emosjonelt ustabil) og antisosial personlighetsforstyrrelse, representerer en gruppe psykiatriske diagnoser preget av overdreven emosjonalitet, dramatisering, og utfordringer med mellommenneskelige relasjoner. Psykodynamiske forståelsesmodeller tilbyr unike perspektiver på disse forstyrrelsene ved å fokusere på de underliggende psykologiske prosessene, tidlige erfaringer og mellommenneskelige relasjoner.  I denne episoden skal jeg fokusere på histrionisk personlighet. Det blir utgangspunktet for episoden fordi denne kategorien av symptomer beskriver mennesker med lite kontakt til sitt indre liv. De mangler en følelse av sammenheng og identitet, og derfor henter de sin følelse av eksistens og verdi i andres blikk. For en person som opplever seg selv som tom, eller egentlig ikke er særlig godt kjent med sitt psykologiske liv, er veien å gå innover for å bli et helere menneske. Og nok en gang er det denne veien innover i oss selv som jeg vil forsøke å følge. Jeg vil bevege meg fra mennesket på oveflaten, eller det overfladiske menneske, og ende opp i menneske på tur i sitt ubevisste sjelsliv for å oppdage sine uerkjente sider på godt og vondt. Velkommen til en ny episode her på SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Bertrand Russell var en banebrytende britisk filosof og logiker fra det tjuende århundre. Han vant Nobelprisen i litteratur i 1950. I sin tid som filosof publiserte han over 2000 artikler og 70 bøker – inkludert Principia Mathematica , The Problems of Philosophy og A History of Western Philosophy. I tillegg skrev han en litt mindre kjent bok om hva det innebærer å leve et lykkelig liv, og det er den boken jeg har som utgangspunkt for dagens episode.   Boken heter The Conquest of Happiness og den tar for seg hva som står i veien for å leve et lykkelig liv, og ikke minst hva vi kan gjøre for å leve mer tilfredsstillende. Ønske om å leve lykkelig er nærmest et slags medfødt menneskelig siktemål for de fleste – våre forfedre søkte lykken akkurat som fremtidige generasjoner vil.  Men uavhengig av hvor vi befinner oss i tid, er det en håndfull hindringer og medvirkende faktorer som er felles for alle tidsepoker. Med selvbevissthet og innsikt kan vi redusere elementene som forringer vår lykke, og jeg skal ta for meg disse hindringene i dagens episode. Med intensjon og innsats kan man også iverksette prosjekter i eget liv som øker sjansen for et mer tilfredsstillende og lykkelig liv. Bertrand Russel har flere forslag som er verdt å ta med seg. Når Bertrand Russell forenkler muligheten og begrensingene for et lykkelig liv, opplever jeg at et tilfredsstillende liv blir både mulig og bemerkelsesverdig tilgjengelig. I dagens episode skal vi altså tilbake til en bok Bertrand Russell skrev på 1930-tallet, og vi skal undersøke mulighetene for å leve lykkelig. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.