SinnSyn

#557 - EQ er viktigst

Vi mennesker tenker ofte at det er fornuften som styrer oss – at det er gjennom logikk og rasjonell analyse vi tar de beste valgene, løser livets gåter og finner retning. Men hva om det er følelsene våre som egentlig sitter med rattet? Hva om det er vår evne til å kjenne etter, sette ord på og leve i tråd med følelsene våre som avgjør om vi føler oss levende, forbundet og målrettet – eller om vi føler oss tomme, fremmedgjorte og ute av kurs? I denne episoden av SinnSyn skal vi snakke om følelsenes rolle i livet – ikke bare som spontane reaksjoner eller uønskede forstyrrelser, men som dypt meningsbærende signaler. Følelser er vårt indre kompass. De peker mot det vi trenger, det vi frykter, det vi elsker, det vi savner og det vi lengter etter. Følelser er bærere av våre behov og våre verdier – og uten tilgang til dem, mister vi kontakt med oss selv. Men hva skjer når vi mister kontakten med følelsene våre? Hva skjer når vi ikke har språk for det som rører seg på innsiden? Når vi ikke klarer å uttrykke det vi trenger, eller ikke engang vet hva vi føler? Mange mennesker lever på siden av sitt eget følelsesliv. De handler, jobber, tenker og fungerer – men kjenner seg samtidig fremmed for seg selv. De undertrykker, fornekter eller oversvømmes av emosjoner de ikke forstår. Det gjør relasjoner vanskelige, livsvalg forvirrende og motivasjonen ustabil. Å miste kontakten med følelsene våre er som å navigere uten kart og kompass – vi kan havne hvor som helst. I denne episoden skal vi utforske hva følelser egentlig er, hvordan de fungerer, og hvorfor emosjonell intelligens – evnen til å forstå og regulere egne følelser – er helt avgjørende for psykisk helse, nære relasjoner og et meningsfullt liv. Vi skal innom emosjonsfokusert terapi, nevrovitenskap, barndommens følelseslandskap og de syv affektsystemene som ligger til grunn for hele vårt emosjonelle apparat. Dette blir et dykk ned i det vi ofte tar for gitt – men som i realiteten utgjør kjernen i hvem vi er, hvordan vi lever og hvordan vi har det. Så heng med, for nå skal vi snakke om følelsene – ikke bare som tema, men som inngang til en dypere forståelse av det å være menneske. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 129 - Psyke & Soma

En av de vanligste helsetilstandene i verden er hjertesykdom. Hva tror du tilstanden skyldes? Man vil anta at det dreier seg om en kombinasjon av høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking. Og det er sant at disse bidrar til hjertesykdom. Men den største risikofaktoren av alle – mer enn noen av de andre til sammen – er faktisk jobbbelastning. Dessuten er arbeidsrelatert stress en stor bidragsyter til forhøyet blodtrykk og kolesterol. Dernest er ensomhet en sterk driver i hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder aggresjonsproblemer som utagerende sinne, men også undertrykt aggresjon kan skade hjerte vårt. I årevis har den rådende teorien innen medisin vært en teori om kropp-psyke dualisme. Denne teorien sier at sinnets indre funksjoner ikke har noe å gjøre med resten av kroppen. Dualisme presser forskere innen helsefag til å studere de to hver for seg, for å proklamere at kroppene våre fungerer isolert fra omgivelsene. Men den ignorerer den dype og åpenbare forbindelsen mellom kropp og sinn. Til tross for dualismens utbredelse, finnes det en kaskade av evidens som poengterer at dualisme ikke forteller hele historien. Det er her et nytt felt innen medisin kommer inn – psykonevroimmunologi, som studerer prosessene hvor følelser og psykiske tilstander påvirker fysiologien. Utallige studier viser hvordan våre daglige opplevelser og stress påvirker immunforsvaret vårt. En fant for eksempel at medisinstudenters immunsystem ble undertrykt under presset fra forestående avsluttende eksamener. I tillegg fikk de mest ensomme av disse studentene den største negative innvirkningen på deres immunforsvar. I dagens episode skal jeg tilbake til Gabor Maté og se på forholdet mellom psyke og soma. I dag skal jeg basere med på boken som heter «Når kroppen sier nei».

#556 - En relasjonell krise med dyptgripende konsekvenser

Ensomhet er ikke bare en ubehagelig subjektiv følelse – det er en alvorlig helsetrussel. Forskning de siste tiårene har dokumentert at kronisk ensomhet kan være mer skadelig for helsen enn røyking, overvekt og alkoholmisbruk (Holt-Lunstad et al., 2010). Den tidligere amerikanske helserådgiveren, Vivek Murthy, beskriver i boken Together (2020) ensomhet som en «folkehelseepidemi». I dagens samfunn rapporterer millioner av mennesker at de føler seg sosialt isolerte, til tross for konstant digital tilkobling. Hvordan har vi kommet hit, og hvilke konsekvenser har denne relasjonelle frakoblingen for individ og samfunn? Velkommen til en av de viktigste episodene her på SinnSyn. Vi skal dykke ned i den skjulte ensomhetens psykologi og forstå våre fysiske og psykiske utfordringer gjennom en linse som avdekker årsaksforhold de fleste av oss ikke tenker på. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#555 - Hvis vennlighet er vår nisje

VENNLIGHETENS EVOLUSJON OG VÅR SAMFUNNSPSYKOLOGISKE KRISE I boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til darwinistiske tolkninger av "survival of the fittest", fremhever forfatterne at det ikke først og fremst er aggressivitet, fysisk styrke eller rå konkurranse som har gjort oss til den dominerende arten på jorden – men vår evne til samarbeid, vennlighet og sosial tilknytning. Gjennom det de kaller “self-domestication hypothesis” viser de hvordan vi som art har utviklet oss til å bli mer tolerante, empatiske og samarbeidsvillige – trekk som har gjort oss bedre i stand til å overleve og skape komplekse samfunn. Dette evolusjonære perspektivet kaster et urovekkende lys over vår nåtidige utvikling. For mens vi biologisk er skrudd sammen for samarbeid og tilknytning, synes samfunnet vårt i økende grad å belønne nettopp de motsatte egenskapene: konkurranse, sosial dominans og aggresjon. Denne tendensen forsterkes tilsynelatende rent algoritmisk via sosiale medier og preger vår mentalitet som en ondartet svulst. Dagens episode skal handle om evolusjonspsykologiske perspektiver på vennlighet og hvordan vår overlevelse som vennlige samarbeidspartnere står for fall under en bølge av sosial dominans, kynisme, giftig maskulinitet, kvinnefiedlighet, hat og forakt representert av fremtredende «idoler» og ledere som Trump eller Andrew Tate. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 128 - Når det «normale» er helseskadelig

Hva er egentlig «normalt» når det gjelder helse? I USA har seksti prosent av alle voksne en kronisk lidelse. Blant kvinner er det en uforholdsmessig økning i autoimmune sykdommer, og selvmordsforsøk blant barn øker raskt. I Europa er mentale lidelser blitt den største helseutfordringen. Hva er det ved dagliglivet vårt som bidrar til dette og hvordan ble dette den nye «normalen»? Etter over 40 år med erfaringer fra klinisk praksis, har den anerkjente legen Gabor Maté innsett at den rådende forståelsen av begrepet «normalitet» ikke gir mening. Den ignorerer nemlig hvordan vi påvirkes fysisk og psykisk av traumer, stress og forventninger som følge av en moderne livsstil. Å oppfylle det moderne samfunnets kriterier for normalitet går på tvers av våre naturgitte behov, mener Maté. Til tross for avanserte og teknologiske nyvinninger mislykkes den vestlige medisinske modellen med å behandle hele mennesket. Maté ønsker ikke å ugyldiggjøre medisinens udiskutable fremskritt, men har til hensikt å bidra med et nytt perspektiv: Et syn på normalitet som understøtter det beste i oss. For å snu den negative helseutviklingen, må vi bevisstgjøre oss kløften mellom det vår innerste natur ber om og det «normalen» krever av oss, skriver Maté. Denne boken, som han har skrevet sammen med sin sønn Daniel Maté, er hans mest ambisiøse og presserende prosjekt hittil. Boka heter «Myten om det normale» og den danner utgangspunktet for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!