SinnSyn

Det viser seg at de 26 største børsene i verden påvirkes av vær og føreforhold. Hvordan kan det ha seg? Det er observert en ganske stabil sammenheng mellom sol og godt være på morgenen, og aktiviteten på børsen i det samme området. Trolig er deler av sammenhengen som følger: Sol gjør mennesker mer oppstemte og avstedkommer mer positive følelser, noe som igjen påvirker mentaliteten og den menneskelige aktiviteten som ligger bak strømmen av milliardene som beveger seg gjennom de store børsene. Poenget er egentlig at mennesker ofte styres mer av følelser enn vi liker å tro.  I dagens episode skal jeg tilbake til kunsten å tenke klart. Jeg vil oppsummere litt fra forrige episode hvor jeg snakket om ulike tenke-hatter inspirert av Edward de Bono, men så vil jeg videre i kunsten å tenke med fokus på alle tankefeilene vi mennesker går i.  Jeg mener at tenkning er en ferdighet med mange aspekter, og vi kan være mer eller mindre gode til å tenke klart. Kapasitet for god og habil tenkning kan vi imidlertid trene opp, og dagens episode blir en ny mental treningsøkt. Denne gangen skal vi se på en rekke elementer som påvirker tenkningen vår på en måte som skaper forvirring, mental svaksynthet og haltende kognitive prosesser. For å tenke godt bør vi kjenne til alle fallgruvene som forstyrrer tenkningen vår, og det blir tema i dagens episode. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

I en tidligere episode på SinnSyn har jeg diskutert såkalt «Status angst» basert på boken til filosofen Alain de Botton. Status angst er et fenomen som har blitt stadig mer relevant i vår moderne tid: angsten for å ikke leve opp til samfunnets forventninger til suksess og status. I dagens episode skal jeg fortsette å utforske de sosiale hierarkiene som ligger som mer eller mindre subtile målestokker i det sosiale landskapet. Jeg skal undersøke hvilke spill vi spiller for å oppnå høyere status, og ikke minst hvordan disse spillene kanskje styrer mer av vår ubevisste motivasjon enn vi liker å innrømme. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Hva er statusangst? Statusangst refererer til den frykten og bekymringen individer opplever over sin plassering i sosiale hierarkier, spesielt med tanke på hvordan de blir oppfattet og verdsatt av andre. De Botton argumenterer for at denne angsten ikke bare er et resultat av personlige usikkerheter, men også et symptom på bredere kulturelle og økonomiske strukturer som vektlegger materiell suksess og synlighet. Historisk og kulturelt perspektiv De Botton trekker veksler på historiske og kulturelle eksempler for å illustrere hvordan statusangst har vært en del av menneskets sosiale liv gjennom tidene, men at intensiteten og manifestasjonen av denne angsten varierer stort mellom forskjellige samfunn og epoker. I moderne vestlige samfunn har oppblomstringen av kapitalisme og meritokrati intensivert denne angsten, da disse systemene legger stor vekt på individuell prestasjon og konkurransedyktighet. Psykologiske implikasjoner Statusangst påvirker ikke bare hvordan individer ser seg selv, men også deres mentale helse. Angsten kan lede til depresjon, angstlidelser og en følelse av meningsløshet. Slike tilstander kan oppstå når det er en dyptgående misnøye mellom individets selvoppfatning og de sosiale forventningene. Psykologisk forskning støtter ideen om at konstant sammenligning med andre og et uoppnåelig ideal kan føre til lav selvtillit og utilfredshet. Filosofiske løsninger De Botton foreslår flere løsninger for å håndtere statusangst. En viktig tilnærming er å utfordre og redefinere våre verdier. Han peker på filosofer som Socrates og Epicurus, som argumenterte for at lykke ikke nødvendigvis følger av ekstern anerkjennelse, men snarere gjennom selvforståelse og moderering av våre behov og ønsker. Sosiologisk innsikt Sosiologer som Pierre Bourdieu har diskutert hvordan sosiale klasser og status er dypt forankret i kulturelle kapitaler og habitus, som igjen påvirker individets muligheter og selvforståelse. Å forstå disse mekanismene kan gi en større innsikt i hvorfor visse grupper opplever sterkere statusangst enn andre. Konklusjon Statusangst er et komplekst fenomen som krever en flerfaglig tilnærming for å forstås fullstendig. Gjennom å kombinere de Bottons innsikter med psykologisk og sosiologisk teori, kan vi begynne å avdekke de underliggende årsakene til og konsekvensene av denne typen angst. Ved å utfordre våre kulturelt og sosialt konstruerte forventninger til suksess og anerkjennelse, kan vi arbeide mot et mer meningsfylt og mindre angstpreget liv. Dette temaet er spesielt relevant i en tid hvor sosiale medier og den stadige online tilstedeværelsen forsterker sammenligningskulturen og presset om å "stå fram" som vellykket. Ved å reflektere over våre egne verdier og hva som virkelig gir livet verdi, kan vi begynne å motvirke noen av de skadelige effektene av statusangst.

Evnen til å tenke annerledes og nytt er forbundet med kreative mennesker. Måten vi tenker på et ofte diktert av gamle erfaringer og tankemønster som forvalter informasjon på en ganske bestemt og sedvanlig måte. Måten vi tenker på er noe som går av seg selv, og på den måten blir vi gjerne fanget i stereotyper tankemønster som ikke alltid løser vanskelige oppgaver på den beste måten. Evnen til å tenke annerledes, bredt, mangefasettert, kontekst-spesifikt, baklengs og kreativt er noe man kan trene opp i følge Edward de Bono. Han har skrevet en bok om det han kaller ”lateral tenkning” som er en metode for problemløsning hvor man bruker begge hjernehalvdeler samtidig, i tillegg til at man forsøker å sjonglere med tilgjengelig informasjon i fantasien på nye måter. De Bono sine ideer kan ligne på en slags formalisering av kreativitet eller «solid tenkning» og den inneholder konkrete øvelser man kan gjøre for å bli mer kreativ og bedre på å tenke klart. Det vil si at man trener på å bruke hjernen på nye måter for å unngå å tenke i klisjeer. Lateral tenkning er altså litt uortodokse strategier for finne kreative løsninger som normalt sett ville bli ignorert av vanlig logikk. Jeg har vært innom Edward de Bono tidligere her på SinnSyn, og da spesielt boken som heter «Lateral tenkning», eller «tenkning i revers», som jeg kaller det. Denne gangen har jeg lest en annen bok av de Bono, og den handler om seks ulike tenke-hatter. Det vil si at man ikke bare tenker, men definerer hvilke strategier av tenkning man benytter seg av. Visste du at det var seks ulike måter å tenke på? Akkurat som en god fotballspiller må trene på teknikk, kondisjon, langskudd, hurtighet, reaksjonsevne, spilleforståelse og så videre, finnes det ulike strategier for tenkning man kan trene opp for å bli en bedre tenker. Det er kanskje ikke så vanlig å se på tenkning som en ferdighet vi kan trene på, men når vi tenker oss om, kan det hende vi kjenner folk som er flinke til å tenke, og noen som ikke er fullt så habile; Akkurat som vi kjenner gode fotballspillere og folk som over hodet ikke har noe på en fotballbane å gjøre. Det er ikke så farlig om man ikke er god i fotball. Det er mye annet man kan gjøre. Men det å være dårlig på tenking kan få store konsekvenser. Noen vil anta at man tross alt tenker nesten hele tiden, og derfor er man vel flink til å tenke, men noen tenker kun på en måte, noe som gjør dem gode på akkurat denne tenkemåten, mens andre måter å tenke på er totalt ukjent for dem. En fotballspiller som bare trener på langskudd, og kun kan skyte ballen langt, er lite verdt på et fotballag. En tenker som bare tenker på en måte, får like store problemer i livet som lang-skyteren får i en faktisk fotballkamp. Med denne innledningen vil jeg ønske velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor målet er å lære å tenke bedre. I tillegg skal jeg bruke evnen til å tenke bredere og dypere på et bestemt fenomen, nemlig vinterdepresjon. Hvordan kan vi tenke godt om melankolien som ofte rammer i den mørke årstiden? Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Fysisk aktivitet er ikke bare bra for kroppen, men også for psyken og det sosiale båndet mellom mennesker. Det er veldig mye man kan si om fordelene ved trening, og i dagens samtale skal vi dykke ned i «Treningens psykologi». Jeg snakker med Helga Hovland som jobber i Equinors kommunikasjonsavdeling om forholdet mellom trening og mental helse. Jeg vil innlede dagens episode med 10 punkter som understreker noen av helsegevinstene ved fysisk aktivitet.

Hvordan skal vi tilbringe livene våre? Det er et stort spørsmål. La oss gjøre ting litt enklere: hvordan bruker vi livene våre? OK, det er fortsatt mye å vikle hodet rundt, selv om det gjør det litt lettere. Men la oss fokusere enda mer på dette. La oss forestille oss at livet er et spill. Å kalle det et "spill" betyr ikke at det ikke er seriøst. Det betyr bare at det vi gjør innebærer en vis innsats, noen ganger risiko, og vi kan ende opp met et trofe eller mislykkes. Dynamikken i et typisk spill er ofte til stede i det vi foretar oss til hverdags. Vi spille spill som har forskjellige mål og forskjellige trofeer: Kjærlighet, krig, forretninger, forhold, sex, romantikk og så videre. Så hvilket "spill" eller spill spiller vi i livet vårt akkurat nå? For å være helt tydelig: Her er det ikke snakk om et ubetydelig brettspill, men snarere «livets spill». Vi bruker livet på å spille dem. På denne måten er det spillene vi vier livene våre til. Så egentlig spiller vi ikke bare spill. De spiller oss også, så rart det enn kan høres ut. Tross alt må vi alle gjøre noe med livene våre. Vi har begrenset med tid og energi, men vi må bruke dette på noe. Vi må "leke" noe. Vi har ikke noe valg. Selv om det er sofasurfing og smågodt vi bruker dagene på, kan det fortsatt karakteriseres som et spill. Å slappe av på sofaen med søtsaker dreier segt om et spill hvor målet er nytelse. Det er bra å nyte livet, men hvis det er det eneste livsspillet vi engasjerer oss i, kan det få ganske store og ubehagelige konsekvenser. Trikset, ser det ut til, ligger i å bestemme hvilke spill vi skal investere i og vie livet til. Vi vil alltid ha en del problemer i et vanlig liv, og livet går liksom ut på å løse problemer. Dermed er det viktig å konsentrere seg om problemer som er verdt å løse. Hvis du lykkes i et bestemt spill, får du en viss type trofé. Hvis du ikke lykkes i spillet, får du ikke et trofé - Enkelt og greit. Noen ganger er trofeet verdt innsatsen det tar å vinne. Du kan vinne en diskusjon, og trofeet er status og berømmelse, men kanskje du vinner over en god venn som nå misliker deg og føler seg underlegen. Det er ikke alltid at trofeene vi tilkjemper oss er verdt det. Derfor er det også en interessant øvelse å gjøre i eget liv: Hva er trofeet jeg jager? Og er det verdt innsatsen? Noen ganger er det tilsynelatende ikke verdt det. Det ser ut til å være noen tilfeller når en person spiller et spill, investerer mye tid, energi, blod, svette og tårer for å vinne et bestemt spill. Når spillet er ferdig og de står der med trofeet i hånden, tenker de: "Er det det? Er dette alt?» Kanskje en del spill lurer oss til å investere mye, men trofeet er ganske lite attraktiv når det kommer til et stykke. Av den grunn kan det virke som om det er ganske viktig for oss å velge livssoill med omhu, og nettopp det er tematikken for dagens episode her på SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.