SinnSyn

#546 - Når hjernen setter oss fast

Eric Kandel, nobelprisvinner og anerkjent nevroforsker, utforsker i sin bok The Disordered Mind hvordan vi kan forstå hjernens normale funksjoner ved å studere dens avvik. Kandel argumenterer for at nevrovitenskapen gir et unikt vindu inn i menneskesinnet ved å analysere hvordan ulike hjernesykdommer og -lidelser avslører de grunnleggende prinsippene for hjernens struktur og funksjon. Innledningsvis påpeker Kandel at det er i dysfunksjonelle nevrologiske nettverk vi kan finne de skjulte mekanismene bak normale kognitive, emosjonelle og motoriske prosesser. Ved å studere hvordan spesifikke forstyrrelser, som autisme og affektive lidelser, oppstår, kan vi ikke bare forstå sykdommen, men også hva som kreves for et sunt og velfungerende sinn. Kandel trekker her linjene tilbake til nevrovitenskapens fundamentale prinsipper og viser hvordan abnormaliteter kan tjene som en refleksjon av normale funksjoner. Han inviterer også til en diskusjon rundt venstre og høyre hjernehalvdel. Noen argumenterer for at de to delene oppfatter tilværelsen på vidt forskjellige måter, og at den logiske og analytiske delen har fått overtaket på oss i Vesten, og videre at det har resultert i en rekke lidelser og plager. I dagens episode skal vi nok en gang prøve å få større innsikt i menneskets indre liv, og denne gangen gjør vi det via millioner av nevroner og synaptiske forbindelser. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 122 - Motivasjon og vekst

Mye av det jeg skriver og tenker rundt handler om selvfølelse og mulighetene for å leve et meningsfullt liv. I dagens episode skal jeg basere meg en del på Abraham Maslow. Du har sikkert selv sett eller hørt om Maslows behovspyramide. I utgangspunktet hadde pyramiden fire nivåer, men har siden blitt utvidet til følgende fem: Behov for vekst og selvaktualisering, som å realisere sitt fulle potensial og videreutvikle sine evner (øverst).Behov for selvaktelse, som respekt og tillit.Sosiale behov, som venner, familie og sosial tilhørighet.Trygghetsbehov, som husly, stabilitet og trygghet.Kroppslige behov, som sult, tørst og sex (nederst). – Det som er interessant, er at dette er en humanistisk motivasjonsteori som forsøker å svare på hva det er vi mennesker streber mot eller søker etter. Det er verdt å merke seg at Maslow ikke selv presenterte teorien sin som en pyramide. Likevel har argumentene hans populært blitt fremstilt på denne måten. Maslow var opptatt av hvordan mennesker kunne vokse og utvikle seg på en positiv måte. Noe som nødvendigvis står i kontrast til det motsatte, og det motsatte av selvutvikling var nevroser i følge Maslow. Hva gjør folk nevrotiske? I følge Maslow handler det om deprivasjon, altså en oppvekst preget av en eller flere mangler. Det er klart at alle mennesker har behov. Når de for eksempel blir fratatt ting som vann, kalsium eller vitamin C, blir folk syke. Men deres behov stopper ikke der; de inkluderer også ting som sikkerhet, en følelse av tilhørighet, kjærlighet, respekt og prestisje. Når disse behovene ikke blir oppfylt, blir folk ikke fysisk syke, men nevrotiske. Denne typen påstander har støtte i mye psykologisk forskning. En av Maslows studier sammenlignet familiebakgrunnen til nevrotiske og friske mennesker. Kanskje ikke overraskende har folk som er friske senere i livet en tendens til ikke å ha blitt fratatt sine grunnleggende psykologiske behov tidlig. Maslow kalte disse grunnleggende behovene for mangelbehov – og når de forblir utilfredsstilte, er vekst umulig. De fire nederste trinnene i dette såkalte behovs-hierarkiet kalte han mangelbehov – altså at vi mangler noe vi trenger, enten det er mat, et trygt hjem, et sosialt nettverk eller selvtillit. Dette er behov som i ulik grad sikrer at vi overlever. Når mangelbehovene er møtt, kommer vi til vekstbehov – vi ønsker å utforske, lære og vokse som mennesker, til vi blir selvaktualiserte. Og Maslow mente det er en rekke fellestrekk mellom de av oss som faktisk oppnår selvaktualisering. De har høy toleranse for usikkerhet, de er spontane i tanker og handlinger, de aksepterer seg selv og andre slik som de er, de er kreative og de har dype, følelsesmessige relasjoner til andre. På 1970-tallet utvidet Maslow behovspyramiden ytterligere, til å også inkludere kognitive og estetiske behov over behovet for selvaktelse, og øverst inkluderte han en kategori som omfatter en slags transcendent motivasjon. Det blir altså tema i dagens episode av SinnSyn, og velkommen skal du være!

#545 - Hvorfor er følelser så viktig?

Marc Bracketts Permission to Feel er en tankevekkende oppfordring til å endre måten vi forholder oss til følelser på, både individuelt og som samfunn. Som professor ved Yale University og direktør for Yale Center for Emotional Intelligence, har Brackett viet sitt liv til å fremme emosjonell intelligens (EQ) som en grunnleggende ferdighet for velvære, læring og mellommenneskelige relasjoner. I boken deler han innsikter og praktiske verktøy for å integrere følelsesmessig kompetanse i hverdagen. Her ser vi nærmere på hans viktigste argumenter, hva EQ er, og hvordan RULER-programmet kan gi oss de nødvendige ferdighetene for å håndtere følelser på en konstruktiv måte. Hvis du skal bli med på reality serien 71 Grader Nord, bør du sette deg inn i kart og kompass på forhånd. Det er noe du garantert vil trenge på tur med Tom Stiansen. Når du skal leve et liv blant andre mennesker, trenger du å navigere etter ditt eget indre emosjonelle navigasjonssystem, og derfor er EQ noe du også bør trene på. Hvordan man kan bli kjent med sitt eget følelsesliv og bruke det som en viktig ressurs i livet blir tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#544 - Dyp selvrefleksjon

Jiddu Krishnamurti var en indisk filosof og spirituell lærer som utfordret konvensjonelle tankemønstre og sosiale normer. Hans bok Hva gjør du med livet ditt er en inngående utforskning av menneskets forhold til frihet, selvinnsikt og betydningen av å leve autentisk. Krishnamurti tar opp spørsmål som er dypt relevante både i eksistensielle filosofier og i moderne psykologi, særlig innenfor felter som selvrealisering og mindfulness. Han viser oss hvordan vi alltid ser oss selv og livet filtrert via erfaringer, normer, regler, kultur og tusenvis av andre påvirkninger. Vi ser ikke livet slik det er, men via et tykt filter som forkrøpler vår utsikt og innsikt. For å leve mer autentisk, og ikke havne i alle livsfellene som fører til stress, angst og psykisk uhelse, må vi ty til en form for radikal selvransakelse, og det blir tema i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 121 - Å navigere gjennom livet

Nyere teorier i psykologi hevder at det ikke er slik at vi enten tenker, føler, husker, lærer, analyserer eller planlegger. Vi er snarere mer eller mindre engasjert i forskjellige mentale ytelser parallelt. Hjernen og vårt nervesystem er konstant i aktivitet i mange områder og ikke bare i isolerte regioner. Vårt mentale liv kan til enhver tid beskrives som et stort antall delprosesser som kjører parallelt. Disse er som en stri elv i vårløsningen fylt med greiner, blader, rusk og rask som flyter av gårde i strømmen. Noe fester seg til elvebredden og blir hengende, klumper seg sammen og vokser, annet forsvinner fort. Når vi lever i en verden som blir stadig mer kompleks i takt med at moderne mennesker får flere og flere valgmuligheter, er det en viss sjanse for at vi i stadig stigende grad opplever en slags mental forstoppelse i denne strie elva som utgjør vårt psykiske liv. Vi kan ha store planer og mål, men veien til målet blir i stigende grad okkupert av fristelser og valgmuligheter, og sånn sett blir det vanskeligere å holde stø kurs. Kanskje havner vi lettere på blindveier, noe som forstyrrer oss og kanskje ødelegger følelsen av å kunne stole på seg selv. I alle fall kan det tenkes at et moderne vestlig liv er vanskeligere å navigere støtt, og krever mer selvdisiplin enn de fleste av oss har tilgjengelig. I så fall lever vi i en ganske utfordrende situasjon. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.