Hvordan lære barn om nødssituasjoner (uten å skremme dem)

Hvordan lære barn om nødssituasjoner (uten å skremme dem)

I denne episoden av podcasten "Små liv, store spørsmål" tar Thomas og Svein opp et tema som mange foreldre kanskje unngår fordi det føles vanskelig: Beredskap og vanskelige situasjoner. Vi lever i en digital hverdag der de fleste av oss har erstattet fasttelefonen med låste smarttelefoner. Men vet barna våre faktisk hvordan de skal ringe etter hjelp hvis noe skjer? Og hvordan kan vi lære dem om nødnumre og beredskap på en måte som skaper mestring og trygghet fremfor angst og redsel? Vi diskuterer blant annet: * Smarttelefon-utfordringen:Hvorfor låste skjermer kan være en hindring for barn i nødssituasjoner. * Beredskap som en "plaster-løsning": Hvordan vi kan normalisere det å være forberedt, akkurat som vi har plaster i skapet. * Erfaring vs. læringsmål: Hvorfor barnehagens tilnærming til brannvern fungerer så godt. * Praktiske tips: Hvordan du kan øve på hverdagsutfordringer som strømbrudd hjemme. Hvordan har dere løst dette hjemme? Har barna tilgang til en telefon de kan bruke, og har dere snakket om hva de skal gjøre hvis de ikke får kontakt med de voksne? Del gjerne deres tanker og erfaringer i kommentarfeltet!

Fra irritasjon til nysgjerrighet, i kommunikasjon med barn

Du sier noe til barna, og de hører ikke etter. Du blir irritert. Høres det kjent ut? Men hører ikke barna etter? Eller kommuniserer vi for dårlig? Eller på feil måte? Har vi egentlig formidlet det vi mener på en god måte?

Kommunikasjon med, og til barn 2

Hvorfor forstår barn oss "annerledes"? Vi sier det vi mener, og barna gjør det de tror vi mener. Det er kanskje ikke alltid at dette stemmer overens med hverandre! :)

Kommunikasjon med, og til barn! Del 1

Må du gi mange beskjeder til barnet? Eller virker det som at de kanskje ikke hører på deg? Kanskje det kan være mangelfull kommunikasjon fra voksnes side, basert på vår forventning av hvordan budskapet skal forstås? Vi snakker om hvordan kommunikasjonen vår er bygget opp, og ikke minst komprimert, slik at mottaker skal sette sammen detaljene selv. Noe som kanskje ikke barna alltid helt klarer?

Barnas følelser i fokus Del 3: Skape kultur for å "si ifra" blant ansatte i barnehagen?

Denne episoden er nok mer rettet mot dem som jobber i barnehage. Men vi snakker om en observasjon fra en voksen, som er uenig i hvordan andre ansatte responderer på barns følelser. Er det kultur for å gi beskjed til hverandre? Er det noe man kan gjøre for å skape en god kultur for dette i barnehagen, der man bygger hverandre bedre?