10 år med skrantesjuke i Norge

Norge skal styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk

Dyrevelferd er et tema som engasjerer mange, og samtidig er forskning på dyr fortsatt viktig innen både medisin, veterinærmedisin og havbruk. For å sikre at dyr brukes på en mest mulig ansvarlig måte, bygger moderne forskning på prinsippet om de tre R-ene: Replacement, Reduction og Refinement – altså erstatning, reduksjon og forbedring. I 2026 besluttet den norske regjeringen å opprette et nasjonalt 3R-senter under Mattilsynet. Senteret skal bidra til å styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk, redusere bruken av forsøksdyr og forbedre dyrevelferden når dyr brukes i forskning. Målet er å styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Det vil bli utarbeidet en helhetlig kunnskapsoppsummering om alternativer til dyreforsøk og arbeid med 3R i Norge. Arbeidet vil utføres av Veterinærinstituttet i samarbeid med relevante aktører. I denne episoden skal vi se nærmere på hva de tre R-ene betyr i praksis, hvorfor Norge nå får et eget 3R-senter, og hvilke utfordringer og muligheter som ligger foran oss. Med oss har vi Adrian Smith, sekretær i Norecopa – Norges nasjonale kompetanseplattform for de tre R-ene. Bryndis Holm, kommunikasjonsrådgiver på Veterinærinstituttet, er programleder i podcasten. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Klimasensitive infeksjoner

Det starter med noen få grader. Litt varmere somre. Kortere vintre. Mer nedbør. Lengre sesonger for flått, mygg og snegler. For norske dyr kan små klimaendringer få store konsekvenser. Parasitter utvikler seg raskere. Smittestoffer sprer seg til nye områder. Og sykdommer vi tidligere trodde lå trygt utenfor Norges grenser, kommer stadig nærmere. I denne episoden snakker vi om klimasensitive infeksjoner, hva det egentlig betyr, hvorfor de øker i Norge, og hva det betyr for dyrehelse, mattrygghet og også mennesker. Gjestene våre denne gangen er forskerne Ingebjørg Nymo og Rebecca Davidson, som begge jobber på Veterinærinstituttets kontor i Tromsø. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

10 år med skrantesjuke i Norge

I mars 2026 er det 10 år siden det første tilfellet av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) ble oppdaget blant villrein. Den gang i villreinflokken på Nordfjella, sone 1, som ble tatt ut i et forsøk på å hindre at sykdommen skulle få fotfeste her i landet. Skrantesjuke er en vanskelig og krevende sykdom og fetter til samme sykdom hos sau, der man ikke har svaret på det spørsmålet selv etter noen hundre år. Men, gjennom de 10 årene med skrantesjuke her i Norge har det blitt utviklet kunnskap som gir en mulig forklaring.  Antall prøver som Veterinærinstituttet har undersøkt for skrantesjuke er nå 200 000. Hva har vi lært, og hvor står vi nå? Dette er temaet i denne episoden av VETpodden. Gjestene i studio er CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet, Jørn Våge, og seniorforsker Sylvie Benestad, ansvarlig for TSE-diagnostikk (transmissible spongiforme encefalopatier) og prionforsker.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Piscirickettsiose får varsellampene til å blinke for norsk laks

Sykdommen piscirickettsiose har vært et økende problem hos oppdrettslaks i Skottland og Irland. Utbrudd på flere norske anlegg i 2024 fikk varsellampene til å blinke også her. Varmere sjø og hyppige påvisninger i Skottland og Irland betyr at fiskehelsepersonell må være oppmerksomme.  Et nytt prosjekt skal skaffe mer kunnskap om sykdommen. Sykdommen er ikke ny i Norge, men før utbruddet i fjor har den vært nesten fraværende siden 2002. I Norge brukes det knapt antibiotika i oppdrett, mens det i Chile brukes store mengder, og rundt 85 prosent av dette brukes mot piscirickettsiose. Derfor må vi i Norge være på vakt. Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår i studio er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Duncan Colquhoun. Han leder et nytt prosjekt om bakteriesykdommen Piscirickettsiose, som rammer laks i Norge, Skottland, Irland og Chile. Prosjektet har fått navnet Piscirickettsiose i Nord-Atlanteren, eller i kortform «PisciNor». Det skal bidra til at oppdrettsnæringen får mer kunnskap, som kan brukes for å hindre smittespredning.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Hvordan sikrer vi trygt vann i en kompleks akvakulturnæring?

Tilstrekkelig vannbehandling er et veldig viktig biosikkerhetstiltak for å hindre spredning av smittestoffer i akvakulturen. Men hvordan sikrer vi trygt vann i en stadig mer kompleks akvakulturnæring? Dagens vannbehandlingsregler stammer fra 1990-tallet, og mye har skjedd i næringen siden den gang. Nye produksjonsformer, høyere biosikkerhetskrav og økende sykdomspress gjør at gamle rutiner ikke alltid strekker til. I denne episoden av VETpodden utforsker vi behovet for bedre kontroll av vannbehandling, knyttet til utarbeiding av en ny Norsk Standard for desinfeksjon av vann i akvakultur og gjennom forskningsprosjektet WaterSafe, som Veterinærinstituttet leder. Prosjektet skal blant annet kartlegge hvordan endringer i driftsformer påvirker tiltak, rutiner og biosikkerhet i laksenæringen. Med oss har vi forskerne Sonal Patel, Hilde Sindre og Irene Roalkvam fra Veterinærinstituttet, alle sentrale i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget og utvikle nye løsninger for vannbehandling i akvakultur. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.