Er skjønnhet blitt farlig i norsk kunst? Med Vebjørn Sand

Er skjønnhet blitt farlig i norsk kunst? Med Vebjørn Sand

Vebjørn Sand er en av Norges mest markante og omdiskuterte kunstnere. Allerede i 1991 ble han for alvor kjent da han kritiserte Kunsthøgskolen i Oslo for ikke å ha en eneste lærer som kunne male en hånd. Siden har kunsthøyskolen i Oslo lagt ned malerlinjen, og det er konseptkunst det går i. Mens de fleste i det norske kunstmiljøet har omfavnet modernismen, har han holdt fast ved figurativ malerkunst, klassisk håndverk med inspirasjon fra renessansen, barokken og opplysningstiden. Vebjørn Sand tar et kraftig oppgjør med det han kaller det modernistiske kunstmonopolet i Norge. Han mener marxist-leninistene «giftet seg med» kusntfeltet, at det hersker utbredt sosial kontroll i kunstmiljøet, og at kunstopplæringen ved akademiene er dypt problematisk. Han er mannen bak flere av de største offentlige kunstverkene i Norge de siste tiårene – blant annet da Vinci-broen på E18, Keplerstjernen på Gardermoen og Roseslottet på Holmenkollen. Nå kommer han med en ny bok på Bonnier forlag, nettopp om Roseslottet, det monumentale innstallasjonen han selv har skapt til minne om frigjøringen fra Nazi-Tyskland. Og for et par uker siden ble Roseslottet vernet for evigheten. Sand mener dagens kunstneres fokus ligger på å være «kunstner som person» og lage konsepter – istedenfor å bare bli flinke til selve håndverket, som kunsten jo pleide å være. Ikke minst er han ekstremt opptatt av skjønnhet og filosofi, skjønnhet i filosofien og kan radbrekke hvorfor ting var bedre før – og begrunne det. Dagens gjest er Vebjørn Sand. (P) – inneholder produktplassering. Subjekt-podkasten Danby Choi + 1 er presentert av Gyldendal, Bonnier norsk forlag og Forente forlag. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Hva skjedde med Høyre, Erna Solberg?

I 22 år var Erna Solberg Høyres ubestridte leder, og i åtte av dem statsminister. Hun har styrt Norge gjennom oljeprisfall, flyktningekrise og koronapandemi – til blandet mottagelse. Tenk å sitte på den makten. Bestemme at en hel befolkning må holde en meters avstand til hverandre, at de ikke kan møtes flere enn fem om gangen, at de ikke kan si hei til sine døende besteforeldre. Og hun brukte den makten. Hva gjør det med en? Angrer hun på noe? Hva har hun ofret i livet, for å leve et sånt liv? Var det verdt det? Nå sitter hun i Stortingets utenrikskomité. Hva er den viktigste jobben hun gjør der? Hvorfor utfordrer hun ikke mer? Er det noe hun kan si nå, som hun ikke har kunnet si før? Hva er egentlig konservativt? Har Erna Solberg en ideologi? Og hvordan er det å gå av med flagget … helt til bunns? Dagens gjest er Erna Solberg. (P) – inneholder produktplassering. Subjekt-podkasten Danby Choi + 1 er presentert av Gyldendal, Bonnier norsk forlag og Forente forlag. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Hvordan ble Aylar Lie en av Norges beste pokerspillere?

Så å si alle i Norge har et forhold til Aylar Lie. Fra den ville reality-tiden i Big Brother og Farmen, via modellkarriere og kjendisliv, til å forsvinne nesten helt ut av rampelyset – og så plutselig dukke opp igjen som en av Norges mest suksessfulle pokerspillere. Aylar har levd flere liv enn de fleste. Aalltid uforbeholdent seg selv, enten hun sto foran kamera eller satt ved pokerbordet. De siste årene har hun reist verden rundt, spilt høye innsatser og etablert seg i et miljø som er notorisk tøft, mannsdominert og lite tilgivende. For mange handler poker om flaks. For Aylar handler det om disiplin, strategi, mental styrke og evnen til å håndtere både ekstreme oppturer og brutale nedturer. Hva er det som gjør poker så fascinerende? Hva skal egentlig til for å bli god? Og hvordan er det egentlig å være kvinne i et spill der menn fortsatt dominerer? Men Aylars historie starter langt før pokerbordene. Hun er født i Iran, vokste opp på Majorstua i Oslo, og som 16-åring ble hun kidnappet og holdt fanget i Teheran i to år før hun klarte å komme seg tilbake til Norge. Etter en ekstremt krevende start på livet har hun opplevd massive skifter – både personlig og profesjonelt. I dag spør vi: Hvordan har hun håndtert alt dette? Hva tenker hun om situasjonen i Iran akkurat nå? Og hva har poker lært henne om risiko, tap og å ta valg om og om igjen når alt står på spill? Dagens gjest er Aylar Lie. (P) – inneholder produktplassering. Subjekt-podkasten Danby Choi + 1 er presentert av Gyldendal, Bonnier norsk forlag og Forente forlag. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Hva er det Frode Saugestad løper fra?

Du ser meg sjeldent løpe, men om jeg gjør det, er det fordi jeg har dårlig tid. Andre løper frivillig. Og jeg har alltid latt meg fascinere av dem. Ikke minst er litteraturhistorien full av dem, de som løper, og som blir helt bitt av basillen. De skriver kilometervis om kunsten å gå, milevis om hva de snakker om når de snakker om å løpe, og intellektualiserer egen dilla på å jogge. For meg er det helt fjernt. Faktisk så mistenker jeg dem. Hva er det de løper fra? En av de fremste norske på dette, altså å skrive og løpe samtidig, heter Frode Saugestad. Han er litteraturforsker, forlegger, forfatter, løpetrener og profilert debattant. Han tok doktorgrad i komparativ litteratur i London (2005), var postdoktor ved Harvard, startet i 1999 det anarkistiske kunstgalleriet NAF sammen med Bjarne Melgaard, og han har jobbet som PR-sjef for Diesel Jeans. Ikke minst så har han startet sitt eget forlag, som spesialiserte seg på litteratur fra Midtøsten. Doktorgraden til tross, han la alt bak seg, og begynte å løpe i stedet. Nå er ambisjonene rettet innover, og Saugestad er aktuell med boken Den store løpeboka på Gyldendal forlag, for å gi deg alle de praktiske rådene du trenger for å sette i gang. Han har skrevet den selvbiografiske romanen «En ung manns bekjennelser om kjærlighet» (2013) og er primus motor i Sankthanshaugen Løpeklubb, der han har bygget et miljø for voksne løpere. Han løper halvmaraton på 1:10 og har vært en av de mest høyrøstede kritikerne av biologiske menn i kvinneidrett. Dagens gjest er Frode Saugestad. (P) – inneholder produktplassering. Subjekt-podkasten Danby Choi + 1 er presentert av Gyldendal, Bonnier norsk forlag og Forente forlag. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Har Carl I. Hagen hatt rett hele tiden?

Rasister og fascister, ja det er vi visst alle blitt, i disse dager, men én som virkelig har fått høre det, opp gjennom, er Carl I. Hagen. Kanskje en av de mest ikoniske politikerne Norge har oppdratt, etter 28 år som partileder, eller … formann, som han er så opptatt av å kalle det, i stedet. Som ung politiker i 1978 tok han over Anders Langes parti etter hans bråe død. Hagen ryddet opp i kaoset, bygde det opp fra bunnen av – og gjorde Fremskrittspartiet til et av de største partiene i Norge med sin brutalt ærlige og direkte måte å snakke på. Det ble voldsomt oppstyr etter at Sylvi Listhaug etter tur til Rinkeby i Sverige for noen år siden, advarte mot svenske tilstander. Men det var ikke hun som fant opp begrepet, disse ordene hadde Carl I. Hagen brukt – allerede i 1977. Han har advart mot konsekvensene av innvandring siden 70-årene, ja, da innvandringen begynte, og mildt sagt fått høre det siden den gang. Men har han god samvittighet? For eksempel var det en iraker som startet oljeeventyret i Norge. Han alene kan vel sørge for at innvandringen til Norge havner i et økonomisk netto pluss på bunnlinjen? Er det egentlig innvandrere Hagen er så skeptisk til, eller er det muslimer? Og hvordan er han da ikke en rasist? Carl I. Hagen snakker ofte om brune og blåøyde, men forstår ikke hvorfor folk blir så sinte på ham for å si det som det er. Kanskje fordi det ikke er helt umiddelbart det han mener. Med brune mener han nazister. Og med blåøyde mener han sosialister, altså naive snillister. I dag er han 81 år gammel, og han smiler fra øre til øre fordi han ser at Norge nå innser at han hadde rett hele veien. Han hadde rett også i 2002, da han i Dagsrevyen og advarte mot at Utenriksdepartementet slapp enorme summer ut av hånden til Terje Rød-Larsen og hans prosjekter uten skikkelig kontroll, innsyn eller ettersyn – men de fleste lo bare, og avviste bekymringen. Tjue år senere, i 2022, da Riksrevisjonen la fram en knusende rapport om svakhetene i tilskuddene til Rød-Larsens International Peace Institute, gikk Hagen og FrP enda lenger: de ba om strafferettslig etterforskning av UD-folk og en utvidet gransking. Men flertallet i Stortinget stemte det ned uten å blunke. Hagen har alltids måttet kjempe enda litt mer for å få gjennomslag for ting, han mener han ble ansett som en man ikke skulle høre på. I dag er det nok mange som har dårlig samvittighet. Eller, jeg mener, burde hatt dårlig samvittighet. Så hva mer var det Hagen sa, men som vi aldri hørte på, og som vil vise seg som rett i tiden fremover? Hvordan sorterer Carl I. Hagen ulike innvandrere? Og hvordan reflekterer han over å selv være en innvandrer – til Spania? Dagens gjest er Carl I. Hagen. (P) – inneholder produktplassering. Subjekt-podkasten Danby Choi + 1 er presentert av Gyldendal, Bonnier norsk forlag og Forente forlag.   ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.