Vi kan ikke være sure på Rousseau

Røya får revansj!

Da heksebålene brant var det nok ikke så mange som åpent kalte seg heks – av åpenbare grunner. Men i dag er det mange kvinner som på forskjellig vis identifiserer seg med heksa. Hvor kommer den moderne heksa fra? Og er det gitt at hun er nært tilknyttet forestillingen om den opprinnelige heksa? Cecilie samtaler med forfatter Maria Kjos Fonn om essayet hun skrev for Morgenbladet i september 2021: «Den moderne heksa er i høyeste grad knyttet til litteratur og skriving». Vi heier på røya!

Vi kan ikke være sure på Rousseau

Kvinnefremstillinger i kunst og kultur har hatt enormt stor påvirkning på etableringen av kvinnen som “den andre”; hun man ikke kan stole på, hun som er svakere i både kropp og sinn – og som derfor lettere faller under trolldom. Cecilie samtaler med forfatter Marta Breen om hvordan kvinner gjennomgående har blitt beskrevet i filosofi- og kulturhistorien – og om middelalderens svar på Marta Breen: Christine de Pisane som jobbet med nøyaktig det Heksehammeren handler om, nemlig å utfordre samtidens kvinnefiendtlighet og stereotypier – på 1400-tallet!

Kvinner er kvinner verst

Forestillingen om heksa og bildet av menneskene som ble anklaget for å bedrive trolldom kommer fra et sted - selv om det kan være vanskelig å se for seg at folk faktisk trodde på dette. Hvem var disse menneskene som det sies at kunne litt mer enn sitt Fader Vår – og hvilke kunnskaper satt de på? Cecilie samtaler med professor i museologi Ane Ohrvik om svartebøker og forestillinger om magi.

Et symptom på tingenes tilstand

Det er mange unge mennesker i dag som blir mer eller mindre aktive stemmer på forskjellige fora på nett som uttrykker kvinnefiendtlighet. På samme måte som det er viktig å prøve å forstå hekseprosessene i lys av sin samtid, er det et poeng å se disse guttene og mennenes uttrykk i ulike nettfora i lys av vår egen tid: at deres problematiske forhold til kvinner, ensomhet, psykisk uhelse på mange måter er en kommentar eller reaksjon på samfunnets utvikling – eller et symptom på tingenes tilstand. Cecilie samtaler med statsviter og grunnlegger av Fringe research network, Olav Rosness og Danel Hammer som har jobbet med et kartleggingsprosjekt om norske incels initiert av Reform – ressurssenter for menn.

Det farlige urbildet av Kvinnen

Vi kjenner igjen urbildet av Kvinnen med stor K fra den velkjente fortellingen om Eva i Skapelsesberetningen i Bibelen. Hun ble laget av Adams ribben og forrådte ham fordi hun ble fristet av djevelen til å spise dette eplet. Dette er en stereotypisk fremstilling av kvinner som vi fortsatt på mange måter kan se konturene av i kulturelle uttrykk – og nettmiljøer i dag. Cecilie samtaler med kunsthistoriker og -kritiker Mona Pahle Bjerke om hvilken påvirkning kvinnefremstillinger i kunst har på etableringen av kvinner som mulige hekser – noen man bør være redde for?