SinnSyn

Skrekkfilmer har lenge hatt en unik plass i populærkulturen. På overflaten ser de ut til å være underholdning preget av frykt og spenning, men ved nærmere analyse kan vi se at skrekkfilmene fungerer som et kraftfullt rom for å utforske menneskets dypeste og mørkeste sider. I mange skrekkfilmer utspiller det seg temaer som frykt, maktesløshet og undertrykt aggresjon, noe som speiler eksistensielle og psykologiske konflikter vi som mennesker ofte prøver å unngå. Denne unike sjangeren fungerer derfor ikke bare som en kilde til spenning og sjokk, men også som en måte å møte og bearbeide våre egne skyggesider på. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

I velferd og overflod blir vi stadig mer stressa og nedstemte? Hva er det med forventningene, mentaliteten og vår måte å leve på som forringer den psykiske helsa? Innsikt i våre psykologiske blindsoner kan korrigere for feilslutninger som forekommer mer eller mindre ubevisst i vårt mentale maskinere. Hvis du ønsker å forandre livet ditt, må du også endre reglene du har bygget livet ditt på. Vi har alle tusenvis av usynlige leveregler som styrer livet vårt på godt og vondt. Dette gjør seg gjeldene hos individet, i familien og det ligger innbakt i bedriftskulturer og sosiale fellesskap. Hvis vi kan kaste mer lys over våre mentale blindsoner, kan vi forstå oss selv, arbeidsmiljøet, vår egen motivasjon og våre symptomer på en dypere måte. Velkommen til en ny episode her på SinnSyn.

Menneskets nisje i naturen er dypt knyttet til vår evne til å fortelle historier. I likhet med andre arter har vi spesifikke biologiske trekk som tilrettelegger for vår overlevelse, men det som virkelig skiller oss ut, er vår evne til å konstruere, dele og leve gjennom fortellinger. Vi er ikke bare rasjonelle vesener, men også narratologiske – vi tenker, forstår og organiserer virkeligheten i form av historier. Dette er ikke bare en psykologisk funksjon, men en overlevelsesstrategi som har tillatt oss å samarbeide i større fellesskap og bygge komplekse samfunn. Menneskets kultur, moral, og sosial organisering er bundet opp i vår evne til å konstruere delte virkeligheter – felles fortellinger som gir oss mening og samhold. Noen fortellinger binder oss samen, skaper håp, motiverer og hjelper oss til å løse vanskelige utfordringer, men det finnes også historier som gjør det motsatte. Historiene våre er å regne som psykens reisverk. Dårlige historier som fører til uro, stadig bekymring, selvbebreidelse, selvforakt, tvil eller usikkerhet, må vi kanskje forsøke å skrive om. Men kan vi det? Og hvis vi kan det, hvordan gjør vi det? Det blir tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Perfeksjonisme og intoleranse kan ved første øyekast virke som to distinkte psykologiske eller sosiale fenomener. Perfeksjonisme forbindes ofte med høye krav til prestasjoner og et strev etter ufeilbarlighet, mens intoleranse typisk handler om manglende aksept for forskjeller og avvik fra normer. Men hvis vi ser nærmere på de underliggende psykologiske mekanismene, kan vi argumentere for at perfeksjonisme og intoleranse deler flere grunnleggende trekk. Begge fenomenene er preget av en rigiditet i holdninger og forventninger, en lav toleranse for feil eller avvik, og en tendens til å dømme både seg selv og andre strengt. I dagens episode skal jeg tilbake til perfeksjonismens psykologi. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

I dagens episode skal jeg snakke om Maslow og humanistisk psykologi. Jeg skal fokusere på hvilke elementer som må stimuleres, aktiveres, ivaretas, oppfylles for at et menneske skal kunne vokse og utvikle seg. Jeg skal også se på muligheten for å utvikle seg opp mot et nivå som ligger langt over gjennomsnittet. Maslow kaller det for selvrealisering og snakker om en slags kosmisk og transcendent form for bevissthet - som det høyeste nivået av menneskelig potensial. Hva menes med det? Og hva skal til for å nå dit? Kanskje blir du litt klokere i løpet av dagens episode. Velkommen skal du være! Avslutning Humanistisk psykologi representerer altså en tredje kraft innen psykologien som oppstod på midten av 1900-tallet som en reaksjon mot det den så som de begrensede perspektivene til både psykoanalysen og behaviorismen. Sentralt i humanistisk psykologi er en tro på menneskets iboende godhet, dets streben etter selvrealisering, og viktigheten av subjektiv opplevelse. Blant de mest fremtredende figurene i denne bevegelsen står Abraham Maslow, kjent for sin teori om motivasjon og behovshierarkiet. Maslows Hierarki av Behov Maslows teori er ofte visualisert som en pyramide delt inn i fem nivåer av behov: fysiologiske behov, sikkerhetsbehov, sosiale behov, anerkjennelse, og selvrealisering. Ifølge Maslow må de lavere nivåene av behov tilfredsstilles før individet kan jobbe mot behovene på de høyere nivåene, men det er likevel ikke forstått som en slags selvutviklingstrapp, men heller som ulike potensial som influerer på hverandre. Man skal ikke nødvendigvis fra det ene til det andre, men bør ta hensyn til alle nivåene av behov vi har som mennesker for å vokse på mest mulig optimal måte. I den vanligste illustrasjonen finner man 5 nivåer i behovshierarkiet. Fysiologiske Behov: Disse inkluderer grunnleggende overlevelsesbehov som mat, vann, varme, og hvile. Sikkerhetsbehov: Når de grunnleggende behovene er oppfylt, søker mennesker etter sikkerhet og stabilitet i deres liv, inkludert økonomisk og helsesikkerhet, samt trygge og forutsigbare omgivelser. Sosiale Behov: Mennesker er sosiale vesener som trenger kjærlighet, tilhørighet, og sosial aksept. Dette nivået omhandler behovet for vennskap, intime relasjoner, og familie. Anerkjennelse: Når sosiale behov er møtt, søker individer etter anerkjennelse og respekt fra andre, som inkluderer behovet for selvaktelse, status, prestisje, og anerkjennelse av ens evner og prestasjoner. Selvrealisering: På toppen av pyramiden står selvrealisering, som er det ultimate målet for menneskelig utvikling. Dette nivået handler om å realisere sitt fulle potensial, og å engasjere seg i aktiviteter som fører til vekst, selvutfoldelse, og oppfyllelse. Vi er ike lenger motivert av underskudd og behovet for å tilkjempe oss noe mer, enten det er kjærlighet, anerkjennelse, status eller trygghet, men er mer motivert av et overskudd og en genuin interesse for mål og mening utenfor oss selv. Det var her vi nevnte paradokset som ligger i at selvrealisering innebærer en form for selvtap eller selvforglemmelse. Humanistisk Psykologi og Maslows Bidrag Maslows arbeid er fundamentalt for humanistisk psykologi fordi det fremhever individets potensial for vekst og understreker betydningen av personlig frihet, valg, og indre drivkrefter i søken etter meningsfullhet og selvrealisering. Hans teori er optimistisk og ser på mennesker som grunnleggende gode og i stand til å oppnå høyere nivåer av utvikling og lykke. Humanistisk psykologi, med Maslows teori som en hjørnestein, fokuserer på hele personen og studerer mennesket ut fra en holistisk tilnærming. Denne retningen vektlegger individets subjektive opplevelse og anerkjenner betydningen av selvaktelse, fri vilje, og mening som sentrale komponenter i psykisk helse. Kritikk og Varig Innflytelse Selv om Maslows teori og humanistisk psykologi har mottatt kritikk for sin subjektive natur og mangelen på vitenskapelig evidens og forankring, har deres innflytelse vært betydelig både innen psykologi og i bredere samfunnsmessige sammenhenger. Ideer om selvrealisering og betydningen av personlig vekst har infiltrert mange aspekter av moderne kultur, fra utdanning og ledelse til selvutvikling og terapi. Maslows arbeid fortsetter å inspirere og påvirke ikke bare psykologifaget, men også hvordan individer ser på seg selv og sitt potensial for vekst og tilfredsstillelse i livet. Ved å legge vekt på menneskets iboende verdighet og mulighetene for positiv forandring, tilbyr humanistisk psykologi et håpefullt perspektiv på menneskelig natur og potensial.