SinnSyn

Selvforståelse i møte med kunstig intelligens

De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon. Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid: hvordan de har det på innsiden. For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre. Det handler ofte om for lite rom. For lite rom til å kjenne etter, tenke gjennom, regulere følelser og forstå egne reaksjoner før de setter seg i kroppen – og i arbeidshverdagen. I dag skal vi snakke om selvforståelse i møte med kunstig intelligens. Om hva som skjer når teknologi beveger seg inn i et område som tradisjonelt har vært forbeholdt mennesker: refleksjon, indre liv og psykisk helse. Og denne gangen gjør vi det med et tydelig blikk mot arbeidslivet. For hva hvis psykisk helse på jobb ikke bare handler om fravær av sykdom? Hva hvis det handler om evnen til å være i en aktiv relasjon til sitt eget indre liv – også på kontoret? Om å forstå egne reaksjoner før de blir til sykefravær, konflikter eller sammenbrudd. Bakgrunnen for denne episoden er at jeg og min partner Espen Veierød nylig gjestet Lederpodden, hvor vi snakker nettopp om dette: Hvordan kunstig intelligens kan brukes forebyggende i møte med stress og psykisk slitasje – ikke ved å overvåke ansatte, men ved å gi mennesker et rom for refleksjon. Utgangspunktet for samtalen er prosjektet vårt BeBalanced.ai – et mentalt treningsstudio og en AI-veileder bygget på over 20 års klinisk erfaring, SinnSyn-universet og psykologisk teori. Ikke som en «AI-terapeut», men som et verktøy for selvforståelse: en samtalepartner som hjelper mennesker å tenke bredere, tåle mer og få bedre kontakt med seg selv – før det smeller. I denne episoden får du høre samtalen fra Lederpodden. Og mot slutten vil jeg også bruke tid på å reflektere høyt rundt skepsisen og de kritiske innspillene prosjektet har fått: Hva er de reelle farene? Hva bør vi være varsomme med? Og hvorfor tror jeg likevel at dette kan være et meningsfullt bidrag i spenningsfeltet mellom teknologi og psykisk helse? Dette er en episode om kunstig intelligens. Men først og fremst er det en episode om mennesker. Litt om arbeidsliv. Og om hvordan selvforståelse kanskje befinner seg som en litt overraskende mulighet i en digital tidsalder. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker

Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskap I sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønsteret kjennetegnes av en overdrevet følelse av å ha rett til spesialbehandling, manglende respekt for grenser og regler, svak impulskontroll, samt manglende empati for andres behov og følelser. I kjernen av denne livsstrategien ligger et psykologisk landskap preget av utilstrekkelig grensesetting og fravær av struktur i oppveksten. Selvberettigelse: Et skjult utviklingstraume? I motsetning til den klassiske ideen om at psykiske vansker oppstår gjennom traumer knyttet til overgrep, omsorgssvikt eller krenkelser, retter Young og Klosko også oppmerksomheten mot det som mangler: adekvate grenser og veiledning. Barn som vokser opp med fraværende eller overinvolverte foreldre, kan utvikle leveregelen om selvberettigelse. De lærer at deres behov alltid skal tilfredsstilles umiddelbart, og de utvikler en forventning om at verden skal bøye seg for deres ønsker. Foreldre som ikke setter nødvendige grenser – enten av frykt for å påføre barnet frustrasjon, eller i et forsøk på å være «venner» med barnet – kan utilsiktet formidle at barnet ikke trenger å ta hensyn til andre. I følge Young og Klosko kan dette føre til en vedvarende mangel på selvdisiplin, evne til å regulere impulser og redusert toleranse for frustrasjon. Dette er barn som i voksen alder kan få store vansker i nære relasjoner, på arbeidsplassen og i møte med samfunnets normer. I verset fall ender vi opp i et narsissistisk psykologisk mønster hvor personen tilegner seg noen manipulerende strategier for å komme seg opp og frem i verden. Hvis ikke disse strategiene kombineres med én viss mengde empati og omsorg for andre, kan man se konturene av en ganske farlig person som bruker alle midler og hersketeknikker for å hevde egne behov på bekostning av andre. Og det er inn i dette landskapet vi skal i dagens episode av SinnSyn. Vi skal se på bakgrunn for denne typen psykologi, og vi skal forstå mer av narsissistens håndbok i manipulerende strategier.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 127 - Viljestyrke

Forskere ved Universitetet i Oslo påstår at viljestyrken har blitt dramatisk svekket i den norske befolkningen. – Vi lever i et samfunn hvor alle forventer å få sine behov tilfredsstilt umiddelbart. Tenk hvilken stor endring som har skjedd siden våre foreldre på femti- og sekstitallet la til side noen hundre kroner i måneden for – etter mange år – til sist å kunne kjøpe seg en ny sofa eller en leilighet, sier professor Pål Kraft ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. I over 20 år har han forsket på den utidsmessige egenskapen viljestyrke. – I dag er det en helt annen og mindre vilje og evne til å vente på belønning enn tidligere. Det kan få store følger for det enkelte individ og enorme konsekvenser for samfunnet vårt – Men hav er egentlig viljestyrke? – Viljestyrke er evnen til å overstyre umiddelbare impulser for å nå et mål på lang sikt. Alle mennesker har noen langsiktige eller mellomlangsiktige mål, som å spise sunnere mat, slanke seg, slutte å røyke, drikke mindre alkohol, trene. Viljestyrke er å overstyre lysten til å spise kaken som blir servert i øyeblikket, fordi en tenker på det langsiktige målet om å bli slankere og sunnere. På fagspråket kalles det selvregulering. – Hvorfor har noen tilsynelatende sterk og andre svak viljestyrke? – Viljestyrke kan betraktes som en muskel. Noen er genetisk disponert for å være muskuløse rent fysisk. Tilsvarende fins det gener for sterk selvkontroll. I tillegg spiller miljøet inn, ikke minst oppdragelsen. Ulike eksperimenter viser at viljestyrke er en begrenset ressurs. Hvis vi bruker ’viljestyrkemuskelen’ mye, kan den bli sliten og vi trenger hvile. Kanskje er det slik at vi befinner oss i en situasjon hvor vi bruker viljestyrken i alt for stort omfang, og dermed pådrar oss en slags strekk i «viljestyrke-muskelen» vår. Vi bruker for eksempel viljestyrke når vi motstår en fristelse, og fristelsen trenger ikke være kake. Det kan også være push-varsler på mobilen. Så lenge vi går rundt med mobilen i lommen, må vi tidvis bruke energi på å ikke ta den opp for å sjekke i tide og utide. Sånn sett kan vi lykkes og la mobilen ligge, men kanskje har det kostet oss ganske mye mentale energi som vi da ikke har tilgjengelig i den neste utfordringen vil skal håndtere. Men som kroppens øvrige muskler, kan imidlertid også den mentale muskelen trenes opp til å utholde mer. Det viste seg at viljestyrke er et fenomen jeg ikke har tenkt så mye på, men så leste jeg boken til Roy Baumeister (willpower), og fikk øynene opp for hvor sentral denne evnen er i menneskelivet. Det blir også tema for dagens episode her på SinnSyn Premium.

#553 - Manipulasjonens psykologi

MAKT, KONTROLL OG DET SKJULTE SPILLET I MELLOMMENNESKELIGE RELASJONER Manipulasjon er et fenomen som på mange måter belyser mørkere sider av menneskelig relasjonalitet. Det handler ikke bare om bevisste og kyniske strategier for å utnytte andre, men om dype psykologiske behov knyttet til kontroll, selvopprettholdelse og følelsesregulering. Manipulasjon kan arte seg subtilt eller brutalt, og kan forekomme i intime relasjoner, familierelasjoner, på arbeidsplassen eller i større sosiale systemer. I denne episoden ser vi nærmere på hvordan manipulasjon henger sammen med narsissistisk dynamikk, og vi utforsker sentrale teknikker som gaslighting og triangulering. Til slutt reiser vi spørsmålet: Er dette noe alle mennesker gjør – i større eller mindre grad? Velkommen til en manipulerende episode av SinnSyn.   Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#552 - Trygge og utrygge relasjoner

Trygge relasjoner som grunnlag for psykisk helse: Hvordan implisitte relasjonelle strategier formes gjennom livet Mennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet. Faktisk kan man argumentere for at tillit og samarbeid er vår evolusjonære nisje – den primære mekanismen som har gjort oss i stand til å overleve og trives som art. Når vi mangler denne tryggheten, kan vi bli både psykisk og fysisk syke, fordi evnen til å regulere stress og følelser er tett forbundet med våre relasjonelle erfaringer. Velkommen til en tilknytningsorientert episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.