SinnSyn

Topografi betyr detaljert beskrivelse av et område, og når jeg siser psykisk topografi er det fordi jeg tilstreber en så nyansert og dyp forståelse av vårt indre liv som mulig. Denne gangen baserer jeg meg nok en gang på forståelse av arketyper, men også andre psykiske topografier som personlighetstester og ulike kliniske utregningsmetoder. I hjertet av Carl Jungs analytiske psykologi ligger konseptet om arketyper, universelle symboler og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse arkaiske bildene er mer enn bare intellektuelle konsepter; de er levende kraftsentre som formidler grunnleggende menneskelige erfaringer og motivasjoner. Ved å utforske de ulik verdiene, målsetningene, livsperspektivene, styrkene, svakhetene, egenskapene og tilbøyeligheten i de ulike arketypene, kan vi også finne veien til en større forståelse for vårt eget indre liv av psykisk dynamikk, egenskaper, konflikter og prioriteringer. I tillegg kan vi kanskje skape en større forståelse for våre iboende tendenser og atferdsmønstre vi mer kliniske verktøy som personlighetsteste, noe jeg også skal utforske i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! ARKETYPER SOM SPEIL AV SJELEN Arketyper, fra den grunnleggende Helten til den omsorgsfulle Omsorgsgiveren, den underfundige magikeren, den egenrådige krigeren og den ubekymrede uskyldige, representerer ulike aspekter av menneskelig erfaring og potensial. De fungerer som universelle narrativer som vi intuitivt gjenkjenner, tilbyr en rik kilde til innsikt i vår personlige og kollektive psykologi. Når vi identifiserer og reflekterer over de arketyper som resonnerer mest med våre egne liv, begynner vi å avdekke lag av vårt ubevisste sinn, åpne for et landskap av psykologisk rikdom og kompleksitet som tidligere har ligget skjult. Folk Spør meg ofte om hva de vil si å gå innover. Hva innebærer det å utforske sit indre liv, og jeg mener at en viss interesse og nysgjerrighet på arketyper kan være en god start. GJØRE DET UBEVISSTE BEVISST I tråd med både Jung og Freud, er reisen mot psykologisk helhet og vekst dypt forankret i prosessen med å bringe ubevisste innhold til bevissthetens lys. Arketyper tilbyr et slags veikart for denne reisen ved å presentere en strukturert måte å forstå og arbeide med det ubevisste materialet. Ved å reflektere over arketyper som gjenspeiles i våre drømmer, fantasier, og livshistorier, begynner vi å anerkjenne de underliggende mønstrene og dynamikkene som styrer våre liv. Dette er første skritt mot å omforme disse kreftene fra å være ubevisste drivere til å bli bevisste valg. SELVUTVIKLING GJENNOM ARKETYPER Selvutvikling ved hjelp av arketyper involverer flere nøkkelprosesser: * Identifikasjon: Å anerkjenne hvilke arketyper som er mest fremtredende i ens liv, eller hvilke som kan være i konflikt. * Integrering: Å arbeide med disse arketyper for å forstå deres positive og negative aspekter, og hvordan de kan balanseres for å støtte personlig vekst. * Transformasjon: Å bruke innsiktene fra dette arbeidet for å overvinne psykologiske barrierer, helbrede gamle sår, og bevege seg mot en mer integrert og helhetlig versjon av seg selv. KONKLUSJON Arketyper tilbyr et kraftfullt verktøy for selvforståelse og psykologisk vekst, tjener som broer mellom det bevisste og ubevisste sinn. Ved å utforske arketyper kan vi begynne å avdekke de dypere lagene av vårt eget psykologiske landskap, gjøre det ubevisste bevisst, og bevege oss mot større indre frihet og selvrealisering. Denne prosessen, dypt rotfestet i både Jungiansk og Freudiansk psykologi, inviterer oss til å omfavne kompleksiteten i vårt eget indre liv og å navigere det med større innsikt, formål og helhet.   Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Tenk deg at du er på en samling i et stort hus: en person står i forgården, en annen i bakgården, en annen på taket, en annen i spisestuen og en på hver side. Hver person har et annet syn på huset: fra siden ser det veldig langt ut, mens det forfra virker ganske smalt. Fasaden er ikke så godt vedlikehold, så utenfra ser huset gammelt ut, men på innsiden er det nylig renovert og ser ut som et nybygg. Tenk nå på de ulike perspektivene som en annen hatt. Hvis en gruppe mennesker vil se et emne fra samme utsiktspunkt, må alle ha den samme hatten, eller betrakte fenomenet fra samme vinkel. Alle må se sake fra samme perspektiv. Det er Edward de Bono som har skrevet boken om 6 tenkehatter. Hver hatt representerer en stil eller mental strategi i møte med utfordringer. Hypotesen er at man kan lære seg å tenke godt ved å trene på å se en sak under ulike tenkehatter. Det er ikke så vanlig å se på tenkning som en ferdighet vi kan utvikle, men på mange måter er det nettopp det man gjør for å håndtere livets utfordringer og konflikter på best mulig måte. Det er også en av hovedmålsetningene bak denne podcasten: Kultivere evnen til å kunne tenke dypere, bredere, mer kreativt og annerledes når det trengs. Man trenger ikke å tenke så veldig variert alltid, men når man har kjørt seg fast i et galt spor, kan det være en fordel å ha «strategier for tenkning» i sin «mentale verktøykasse». Dette blir tema i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

INNLEDNING Dybdepsykologi, et felt innen psykologien som ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet av blant andre Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, fokuserer på å utforske det ubevisste sinnet for å forstå menneskets atferd og psykiske lidelser. Dybdepsykologien undersøker hvordan ubevisste prosesser påvirker bevisste tanker, følelser og atferd, og den benytter seg av teknikker som drømmetydning, frie assosiasjoner, og fantasier for å avdekke det ubevisste innholdet. Jeg skal nok en gang vende meg til menneskets ubevisste sjelsliv forstått via arketyper og mytologiske fortellinger. Jeg skal også inkludere en nesten mytisk person i dagnes refleksjonsrunde, nemlig den kontroversielle psykologen Jordan B. Peterson. Jordan Peterson, en kanadisk klinisk psykolog og professor, har ikke direkte tilknytning til grunnleggerne av dybdepsykologien, men hans arbeid viser tydelig innflytelse fra denne tradisjonen, spesielt fra Carl Jung. Petersons bok, "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos", presenterer en rekke livsprinsipper som kombinerer psykologiske, filosofiske, og antropologiske innsikter for å hjelpe individer å navigere i livets kompleksitet. Jeg håper du blir med på reisen og kanskje ser din egen vei i ett litt klarere lys i løpet av den neste timen. Velkommen skal du være! AVSLUTNING Petersons tilnærming i "12 Rules for Life" reflekterer dybdepsykologiens fokus på individets indre liv og viktigheten av å konfrontere og integrere det ubevisste. Blant annet trekker han veksler på Jungs konsept om arketyper og skyggen for å forklare hvordan konfrontasjon med våre mørkere sider kan føre til personlig vekst og forståelse. Her er en kort gjennomgang av noen av Petersons regler, sett gjennom linsen til dybdepsykologi: * Stå oppreist med skuldrene tilbake - Kan tolkes som et råd om å møte verden med selvtillit og ansvar, anerkjennelse av eget verd, og en vilje til å ta på seg livets byrder, et tema som resonnerer med dybdepsykologiens fokus på individuasjon og personlig utvikling. * Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for å hjelpe - Reflekterer ideen om selvomsorg og viktigheten av å anerkjenne og møte egne behov og sårbarheter, noe dybdepsykologien ser på som essensielt for å oppnå et balansert og integrert selv. * Vær venner med mennesker som vil deg vel - Understreker betydningen av relasjoner og sosialt fellesskap, som også er viktige elementer i dybdepsykologisk terapi, hvor det å utforske og forbedre mellommenneskelige dynamikker kan føre til dypere selvforståelse og helbredelse. * Sammenlign deg selv med den du var i går, ikke med noen andre er i dag - Dette rådet handler om personlig vekst og selvforbedring over tid, i tråd med dybdepsykologiens mål om individuasjon, eller prosessen med å bli et helt og unikt individ. Petersons verk, med dets vektlegging av individets indre reise, utforskning av det ubevisste, og anvendelsen av mytologiske og arketyperike fortellinger for å formidle livets læresetninger, resonnerer med dybdepsykologiens grunnleggende prinsipper. Selv om han ikke alltid direkte refererer til dybdepsykologi, er påvirkningen tydelig i hans forsøk på å veilede mennesker gjennom kaoset i det moderne liv ved å tilby et rammeverk forstått gjennom psykologisk og eksistensiell introspeksjon. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Jeg skal snakke om hvordan vi forstår psykiske plager på ulike måter i forbindelse med bipolardagen 30. mars. Det er bipolarforeningen i Kristiansand som står for arrangementet og jeg sitter på en scene på biblioteket i Kristiansand sammen med Erlend Waade, leder for den lokale bipolarforeningen samt Pia Beate Pedersen som er journalist og selv har en bipolar diagnose. Vi begynner samtalen med å utforske bipolaritet. Hvordan forstår vi at noen mennekser går høyt opp og lavt ned uten selv å ha noe særlig påvirkningskraft på denne mentale bevegelsen. Kanskje er dynamikken i den bipolare lidelsen noe de fleste av oss egentlig er kjent med, men ikke på et nivå som kvalifiserer for en diagnose.  Etter et lite dypdykk i den bipolare psykologien, går vi videre for å snakke om hvorfor moderne mennesker i vestlige demokratier i stadig større grad opplever seg slitene, nedstemte, urolige og stressa til tross for mye velstand og overflod. I en tid preget av teknologisk fremskritt og materiell overflod, står mange moderne mennesker overfor en paradoksal situasjon: Til tross for å ha tilgang til mer ressurser, bekvemmeligheter og valgmuligheter enn noen gang, rapporterer et økende antall individer om psykiske plager og en følelse av utilstrekkelighet. I dagens episode av SinnSyn utforsker vi mulige årsakene til denne tilstanden og reflekterer over spørsmålet om moderne menneskers krav til livet er blitt for høye, samt hvilken rolle sammenligning med andre spiller i denne dynamikken. Velkommen til et arrangement på biblioteket i Kristiansand i forbindelse med bipolardagen.  Materiell Overflod vs. Psykisk Velvære I mange deler av verden har det siste århundret medført enestående nivåer av velstand. Fattigdom, sult og sykdom har blitt redusert i en historisk kontekst, og mange lever i et samfunn hvor grunnleggende behov ikke bare er møtt, men overgått. Dette har ført til en utbredt oppfatning av at vi burde være lykkeligere enn noen gang. Likevel viser forskning at psykiske helseproblemer som angst, depresjon og følelsen av meningsløshet er på en oppadgående kurve. Høye Krav og Sammenligningens Felle En av de mest slående aspektene ved det moderne livet er tendensen til stadig å strebe etter mer. Dette gjelder ikke bare materielle goder, men også status, prestasjoner og personlig oppfyllelse. Sosiale medier har forsterket denne tendensen ved kontinuerlig å eksponere individer for highlight-reels av andres liv, som ofte fremstiller en urealistisk standard for lykke, suksess og skjønnhet. Resultatet er en konstant sammenligningsprosess, hvor mange føler at de kommer til kort. Denne konstante jakt etter et uoppnåelig ideal kan føre til økt psykisk stress. Når individer måler sin egen verdi basert på prestasjoner og ytre anerkjennelse, blir lykke et flyktig mål som alltid ligger ett skritt foran. Psykologiske Effekter av Uendelige Valgmuligheter Paradokset med valg er at mens vi tror at flere alternativer gir større frihet og tilfredshet, kan det faktisk lede til økt angst og beslutningslammelse. I et samfunn der vi stadig står overfor valg – fra karriereveier til sosiale medierkanaler til potensielle livspartnere – kan frykten for å ta feil valg og angret av hva som kunne ha vært, underminere vår mentale helse. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Det finnes faser i livet hvor vi er mer eller mindre lykkelige. Livskvalitet er stort sett individuelt, men det finnes også en del faktorer som fremmer livskvalitet, og ikke minst noen elementer eller livsprosjekter som stort sett hemmer eller ødelegger livskvalitet. I dagens episode skal jeg tilbake til lykke, og jeg skal ha litt fokus på hva som gjør oss ulykkelige, i tillegg til hva som gjør oss lykkelige. «Midtlivskrise» og «kvartlivskrise» er kjente begreper i populærkulturen, men fra et vitenskapelig perspektiv er det uklart hvor universelle disse livskrisene er. For å finne ut når vi er mest ulykkelige i livet, gjennomførte en forsker en omfattende studie, med over 14 millioner deltagere fra 40 forskjellige land i Europa og USA, i tillegg til 168 land fra analyseselskapet Gallup sin verdensundersøkelse. Deltagerne svarte på spørsmål rundt forskjellige temaer, som alle knyttet seg til hvor ulykkelig de var. Disse temaene var psykisk helse, sosialt liv og følelser knyttet til seg selv og andre, fysisk velvære, og «nasjonal velvære», altså hvorvidt man opplever at tilstanden i landet man bor i, har blitt bedre eller verre den siste tiden. Resultatene viste at på tvers av Europa og USA, nådde ulykkelighet en topp mot slutten av 40-årene – helt spesifikt når man er 49 år gammel. Ulykkelighet hadde en «fjellformet» utvikling gjennom livet, hvor man er minst ulykkelig som ung, før man blir gradvis mer og mer ulykkelig frem til nådde 49 år, før man igjen blir mindre ulykkelig etter hvert som man blir eldre. Forskeren sa at en forklaring på hvorfor eldre mennesker er mindre ulykkelige, er at de etter hvert aksepterer at de ikke vil nå sine urealistiske drømmer, og slår seg heller til ro med mer realistiske mål. Her kan det selvfølgelig være flere forklaringer, noe jeg skal reflektere videre over i dagens episode. I tillegg skal jeg snakke en del om psykologisk modenhet og hvordan det å vokse som menneske (bli mer moden) endrer perspektivene og behovene vi har knyttet til å leve et godt liv. Velkommen til nok en «lykkelig» episode her på SinnSyn.