SinnSyn

I dagens episode skal jeg snakke om Maslow og humanistisk psykologi. Jeg skal fokusere på hvilke elementer som må stimuleres, aktiveres, ivaretas, oppfylles for at et menneske skal kunne vokse og utvikle seg. Jeg skal også se på muligheten for å utvikle seg opp mot et nivå som ligger langt over gjennomsnittet. Maslow kaller det for selvrealisering og snakker om en slags kosmisk og transcendent form for bevissthet - som det høyeste nivået av menneskelig potensial. Hva menes med det? Og hva skal til for å nå dit? Kanskje blir du litt klokere i løpet av dagens episode. Velkommen skal du være! Avslutning Humanistisk psykologi representerer altså en tredje kraft innen psykologien som oppstod på midten av 1900-tallet som en reaksjon mot det den så som de begrensede perspektivene til både psykoanalysen og behaviorismen. Sentralt i humanistisk psykologi er en tro på menneskets iboende godhet, dets streben etter selvrealisering, og viktigheten av subjektiv opplevelse. Blant de mest fremtredende figurene i denne bevegelsen står Abraham Maslow, kjent for sin teori om motivasjon og behovshierarkiet. Maslows Hierarki av Behov Maslows teori er ofte visualisert som en pyramide delt inn i fem nivåer av behov: fysiologiske behov, sikkerhetsbehov, sosiale behov, anerkjennelse, og selvrealisering. Ifølge Maslow må de lavere nivåene av behov tilfredsstilles før individet kan jobbe mot behovene på de høyere nivåene, men det er likevel ikke forstått som en slags selvutviklingstrapp, men heller som ulike potensial som influerer på hverandre. Man skal ikke nødvendigvis fra det ene til det andre, men bør ta hensyn til alle nivåene av behov vi har som mennesker for å vokse på mest mulig optimal måte. I den vanligste illustrasjonen finner man 5 nivåer i behovshierarkiet. Fysiologiske Behov: Disse inkluderer grunnleggende overlevelsesbehov som mat, vann, varme, og hvile. Sikkerhetsbehov: Når de grunnleggende behovene er oppfylt, søker mennesker etter sikkerhet og stabilitet i deres liv, inkludert økonomisk og helsesikkerhet, samt trygge og forutsigbare omgivelser. Sosiale Behov: Mennesker er sosiale vesener som trenger kjærlighet, tilhørighet, og sosial aksept. Dette nivået omhandler behovet for vennskap, intime relasjoner, og familie. Anerkjennelse: Når sosiale behov er møtt, søker individer etter anerkjennelse og respekt fra andre, som inkluderer behovet for selvaktelse, status, prestisje, og anerkjennelse av ens evner og prestasjoner. Selvrealisering: På toppen av pyramiden står selvrealisering, som er det ultimate målet for menneskelig utvikling. Dette nivået handler om å realisere sitt fulle potensial, og å engasjere seg i aktiviteter som fører til vekst, selvutfoldelse, og oppfyllelse. Vi er ike lenger motivert av underskudd og behovet for å tilkjempe oss noe mer, enten det er kjærlighet, anerkjennelse, status eller trygghet, men er mer motivert av et overskudd og en genuin interesse for mål og mening utenfor oss selv. Det var her vi nevnte paradokset som ligger i at selvrealisering innebærer en form for selvtap eller selvforglemmelse. Humanistisk Psykologi og Maslows Bidrag Maslows arbeid er fundamentalt for humanistisk psykologi fordi det fremhever individets potensial for vekst og understreker betydningen av personlig frihet, valg, og indre drivkrefter i søken etter meningsfullhet og selvrealisering. Hans teori er optimistisk og ser på mennesker som grunnleggende gode og i stand til å oppnå høyere nivåer av utvikling og lykke. Humanistisk psykologi, med Maslows teori som en hjørnestein, fokuserer på hele personen og studerer mennesket ut fra en holistisk tilnærming. Denne retningen vektlegger individets subjektive opplevelse og anerkjenner betydningen av selvaktelse, fri vilje, og mening som sentrale komponenter i psykisk helse. Kritikk og Varig Innflytelse Selv om Maslows teori og humanistisk psykologi har mottatt kritikk for sin subjektive natur og mangelen på vitenskapelig evidens og forankring, har deres innflytelse vært betydelig både innen psykologi og i bredere samfunnsmessige sammenhenger. Ideer om selvrealisering og betydningen av personlig vekst har infiltrert mange aspekter av moderne kultur, fra utdanning og ledelse til selvutvikling og terapi. Maslows arbeid fortsetter å inspirere og påvirke ikke bare psykologifaget, men også hvordan individer ser på seg selv og sitt potensial for vekst og tilfredsstillelse i livet. Ved å legge vekt på menneskets iboende verdighet og mulighetene for positiv forandring, tilbyr humanistisk psykologi et håpefullt perspektiv på menneskelig natur og potensial.

Caroline Leafs bok Cleaning Up Your Mental Mess presenterer en metode for mentalt vedlikehold som kan sees som en strukturert prosess for selvutvikling. Hun fremmer tre trinn: identifisere giftige tanker, bearbeide disse (dekonstruere dem), og rekonseptualisere dem for å skape ny mening. Dette kan knyttes til et psykologisk selvutviklingsarbeid hvor man arbeider med tankemønstre og følelser for å oppnå en bedre mental helse. Men for å virkelig forstå dybden i denne prosessen, kan vi dra paralleller til Jacques Derridas filosofi om dekonstruksjon, selv om dette ikke nødvendigvis var hans intensjon med teorien. Caroline Leaf forteller oss at helse handler om å spise sundt, holde seg fysisk aktiv, få nok søvn og ha gode relasjoner, men en femte helsesøyle handler om mentalt vedlikehold, noe som er vel så viktig som ernæring og fysiologi. Hun kan fortelle oss at blant den største driver i veldig mange sykdomsbilder er giftig stress. Denne typen helseskadelig stress er noe som blant annet oppstår når vi kjemper imot negativ tenking, angst eller depressiv ruminering. For å avhjelpe dette, må vi rydde opp i giftige tanker, og her har Leaf en veldig tydelig og strukturert modell. Velkommen til en episode som skal handle om tanke konstruksjoner og hvordan de påvirker oss. Du må passe på hva du spiser så kroppen din ikke tar skade av for mye junk food, men du må også passe på hva slags tankekonstruksjoner du mater hjernen din med. Det er like viktig å ikke mate hjernen sin med ultra-prosesserte eller giftige tanker, som det er å legge seg i rimelig tid og basere kostholdet på gode råvarer.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Thomas Nagels bok "What Does It All Mean?" (1987) er en kort og tilgjengelig introduksjon til noen av de mest grunnleggende og vedvarende spørsmålene i filosofien. I boken tar Nagel opp spørsmål som: Hva er bevissthet? Hvordan vet vi noe? Hva er fri vilje? Hva er meningen med livet? Gjennom disse spørsmålene inviterer han leseren til å tenke over store eksistensielle og epistemologiske problemstillinger, men på en måte som er direkte og lett forståelig, uten filosofisk sjargong eller tunge tekniske argumenter. Boken er spesielt rettet mot dem som er nye i filosofiens verden, og fungerer som en oppfordring til å reflektere over spørsmål som ikke nødvendigvis har klare svar. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Endringsprosesser innen psykologien favner et vidt spekter av teorier og tilnærminger, fra atferdspsykologiens observerbare og målbare endringer til de dypere, mer komplekse psykodynamiske perspektivene som utforsker det ubevisste sinnets rolle i menneskelig vekst og stagnasjon. "Fra et atferdspsykologisk perspektiv er endring en funksjon av læring. Vi endrer atferd gjennom prosesser som forsterkning og straff, som formes av konsekvensene av våre handlinger. Ved å endre miljøet rundt en person, eller måten de responderer på dette miljøet, kan vi fremme nye atferdsmønstre." "Mens jeg anerkjenner atferdspsykologiens bidrag, tror jeg psykodynamiske teorier gir oss en dypere forståelse av motstanden mot endring. Denne motstanden stammer ofte fra ubevisste konflikter eller traumer fra fortiden. Disse ubevisste faktorene kan skape et kraftfelt som holder individet fast i gamle, om enn dysfunksjonelle, mønstre." "Interessant. Men hvordan oversetter du denne forståelsen til praktisk intervensjon? Atferdsterapi fokuserer på konkrete teknikker og strategier som gradvis eksponering og systematisk desensibilisering for å møte og overvinne frykt." "Psykoanalytisk terapi tar en annen tilnærming ved å utforske og bearbeide de ubevisste konfliktene som ligger til grunn for motstanden. Gjennom terapeutisk allianse og overføring gir vi klienten et trygt rom for å utforske sine indre liv og oppdage kilder til deres stagnasjon." "Atferdspsykologien har imidlertid også utviklet seg. Kognitive atferdsterapier anerkjenner betydningen av mentale prosesser og hvordan våre tanker påvirker våre følelser og atferd. Ved å endre dysfunksjonelle tanker kan vi fremme positiv endring." "Det er sant. Integreringen av kognitiv terapi med dybdepsykologiske perspektiver kan tilby en mer helhetlig tilnærming. Ved å adressere både det ubevisste og de kognitive aspektene ved psyken, kan vi fremme dypere og mer varig endring." Denne samtalen illustrerer et sentralt punkt om menneskelig endring – det er sjelden et enten/eller scenario. Atferdspsykologiske tilnærminger gir kraftfulle verktøy for å forstå og endre spesifikke atferdsmønstre, mens psykodynamiske teorier tilbyr innsikt i de dypere, ofte skjulte kreftene som driver eller hemmer denne endringen. Sammen kan disse perspektivene skape et mer nyansert og komplekst bilde av menneskelig vekst, et bilde som anerkjenner både det synlige og det skjulte, det bevisste og det ubevisste, i prosessen med å forandre livet vårt. I dagens episode snakker jeg med Andreas Aubert om endringsprosesser. Kan kommer fra Tunsberg medisinske skole hvor det jobber mye med endring av kosthold, livsstil, trening og fokuserer på naturmedisin. Han ønsker et intervju til skolens blogg, og det blir en lengre smale om endring fra ulike perspektiver. Velkommen til en endringsfokusrt episode av SinnSyn.

Radikal aksept er et konsept som ofte forbindes med den buddhistisk-inspirerte psykologen Tara Brach. Det handler om å møte det indre livet vårt med en dyp og helhetlig aksept, uansett om det vi møter er ubehagelige følelser, smertefulle tanker eller impulser som ikke samsvarer med vårt idealiserte selvbilde. Dette er en praksis som inviterer oss til å gi slipp på kampen mot det vi ikke liker i oss selv, og heller møte det med medfølelse og forståelse. Ego, Egosynton, og Egodyston I sammenheng med radikal aksept er det relevant å forstå begrepene egosyntont og egodystont. Som nevnt i episoden, refererer egosynton til tanker, følelser og atferd som er i samsvar med vår identitet, mens egodyston refererer til det som føles fremmed og konfliktfylt i forhold til hvem vi tror vi er. Egoet er konstant opptatt av å opprettholde en viss identitet og selvoppfatning, og det er derfor naturlig at det ønsker å skyve vekk egodystone aspekter – de delene av oss som ikke passer inn i vårt selvbilde. Dette kan føre til at vi bruker mye energi på å unngå, undertrykke eller "gå i krig" med deler av oss selv som vi anser som uakseptable. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.