10 år med skrantesjuke i Norge

Klimasensitive infeksjoner

Det starter med noen få grader. Litt varmere somre. Kortere vintre. Mer nedbør. Lengre sesonger for flått, mygg og snegler. For norske dyr kan små klimaendringer få store konsekvenser. Parasitter utvikler seg raskere. Smittestoffer sprer seg til nye områder. Og sykdommer vi tidligere trodde lå trygt utenfor Norges grenser, kommer stadig nærmere. I denne episoden snakker vi om klimasensitive infeksjoner, hva det egentlig betyr, hvorfor de øker i Norge, og hva det betyr for dyrehelse, mattrygghet og også mennesker. Gjestene våre denne gangen er forskerne Ingebjørg Nymo og Rebecca Davidson, som begge jobber på Veterinærinstituttets kontor i Tromsø. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

10 år med skrantesjuke i Norge

I mars 2026 er det 10 år siden det første tilfellet av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) ble oppdaget blant villrein. Den gang i villreinflokken på Nordfjella, sone 1, som ble tatt ut i et forsøk på å hindre at sykdommen skulle få fotfeste her i landet. Skrantesjuke er en vanskelig og krevende sykdom og fetter til samme sykdom hos sau, der man ikke har svaret på det spørsmålet selv etter noen hundre år. Men, gjennom de 10 årene med skrantesjuke her i Norge har det blitt utviklet kunnskap som gir en mulig forklaring.  Antall prøver som Veterinærinstituttet har undersøkt for skrantesjuke er nå 200 000. Hva har vi lært, og hvor står vi nå? Dette er temaet i denne episoden av VETpodden. Gjestene i studio er CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet, Jørn Våge, og seniorforsker Sylvie Benestad, ansvarlig for TSE-diagnostikk (transmissible spongiforme encefalopatier) og prionforsker.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Piscirickettsiose får varsellampene til å blinke for norsk laks

Sykdommen piscirickettsiose har vært et økende problem hos oppdrettslaks i Skottland og Irland. Utbrudd på flere norske anlegg i 2024 fikk varsellampene til å blinke også her. Varmere sjø og hyppige påvisninger i Skottland og Irland betyr at fiskehelsepersonell må være oppmerksomme.  Et nytt prosjekt skal skaffe mer kunnskap om sykdommen. Sykdommen er ikke ny i Norge, men før utbruddet i fjor har den vært nesten fraværende siden 2002. I Norge brukes det knapt antibiotika i oppdrett, mens det i Chile brukes store mengder, og rundt 85 prosent av dette brukes mot piscirickettsiose. Derfor må vi i Norge være på vakt. Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår i studio er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Duncan Colquhoun. Han leder et nytt prosjekt om bakteriesykdommen Piscirickettsiose, som rammer laks i Norge, Skottland, Irland og Chile. Prosjektet har fått navnet Piscirickettsiose i Nord-Atlanteren, eller i kortform «PisciNor». Det skal bidra til at oppdrettsnæringen får mer kunnskap, som kan brukes for å hindre smittespredning.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Hvordan sikrer vi trygt vann i en kompleks akvakulturnæring?

Tilstrekkelig vannbehandling er et veldig viktig biosikkerhetstiltak for å hindre spredning av smittestoffer i akvakulturen. Men hvordan sikrer vi trygt vann i en stadig mer kompleks akvakulturnæring? Dagens vannbehandlingsregler stammer fra 1990-tallet, og mye har skjedd i næringen siden den gang. Nye produksjonsformer, høyere biosikkerhetskrav og økende sykdomspress gjør at gamle rutiner ikke alltid strekker til. I denne episoden av VETpodden utforsker vi behovet for bedre kontroll av vannbehandling, knyttet til utarbeiding av en ny Norsk Standard for desinfeksjon av vann i akvakultur og gjennom forskningsprosjektet WaterSafe, som Veterinærinstituttet leder. Prosjektet skal blant annet kartlegge hvordan endringer i driftsformer påvirker tiltak, rutiner og biosikkerhet i laksenæringen. Med oss har vi forskerne Sonal Patel, Hilde Sindre og Irene Roalkvam fra Veterinærinstituttet, alle sentrale i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget og utvikle nye løsninger for vannbehandling i akvakultur. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Overvåker vi helsen til ville dyr godt nok – og hvorfor er det egentlig så viktig?

I denne episoden får du høre hvorfor kunnskap om helsen til ville dyr er helt avgjørende – ikke bare for dyrene selv, men også for miljøet og oss mennesker. Villdyrenes helse er som et speil av miljøets tilstand og kan avsløre hvordan våre valg og aktiviteter påvirker både natur og dyreliv. Samtidig kan sykdommer hos ville dyr spre seg til husdyr eller mennesker, med alvorlige konsekvenser. Vi tar deg med inn i en verden der overvåkning og tidlig beredskap er nøkkelen til å stoppe nye helsetrusler før de sprer seg. Du får også høre om kunnskapshullene i dagens overvåkning – blant annet når det gjelder sjøpattedyr – og hva vi risikerer når vi mangler denne innsikten. Gjester i studio er vilthelseansvarlig, Bjørnar Ytrehus og vilthelseforsker Ingebjørg Helena Nymo, begge fra Veterinærinstituttet og seksjonssjef for vilt og utmarksressurser i Landbruksdirektoratet, Lars Bendik Austmo. Programleder er kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet, Mari Press. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.