106. Hvorfor får barna frem det verste sinnet hos meg?

106. Hvorfor får barna frem det verste sinnet hos meg?

Når det kanskje ikke er barna det handler om? Vi har lest spalten til psykologspesialist Warholm [https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/Okg4zE/barna-maser-og-moren-blir-helt-sproe-hva-skal-hun-gjoere] i Aftenposten, om en mor som er frustrert over at hun blir så irritert over barna når de for eksempel skal ut av døren på morgenen. Warholm har noen kloke tanker rundt mulige årsaker til dette, som Marcus og Lena diskuterer videre.  Sinne og frustrasjon handler kanskje ikke om barna? spør de seg. Samtidig kjenner de seg svært godt igjen. Marcus og Tora har nylig hatt en samtale om akkurat dette og kom frem til en mulig løsning.  Lena er ikke helt enig i den løsningen. Lena forteller om sine mange år i offerrollen og de blir enige om at de nok ikke hadde vært venner om Marcus hadde møtt Lena den gangen. Lena hadde blitt såret over Marcus ærlighet og Marcus har store problemer med mennesker som blir værende i offerrollen. Generasjonsbroen denne uken handler om sinne, frustrasjon og sist, men ikke minst, den håpløse følelsen av utilstrekkelighet. De siste fem minuttene får Marcus lov til å ha en liten klagesang om sin hektiske hverdag med en toåring og tvillinger på tre måneder.  Ellers har Generasjonsbroen fått en tilbakemelding fra en lytter om at hun savner et større fokus på generasjonqsperpektivet rundt temaer vi tar opp. Marcus har et godt svar til våre lyttere som savner dette. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

105. Noen kommer til psykolog og tror de får svaret på alt

I denne episoden snakker Lena og Marcus om samtaleterapi. For virker det egentlig, blir folk som går til psykolog friskere? Det finnes forskjellige skoler når det kommer til samtaleterapi og i denne episoden tar Marcus oss igjennom noen av dem.  Hva skjer hvis man går i terapi hos samme terapeut i mange år, uten bedring? Og hva er egentlig forventningene man har til hva terapeuten kan gjøre for deg? Noen klienter mangler motivasjon til å legge inn en innsats selv, forteller Marcus. Endring er ekstremt vanskelig, sier Lena og forteller om den første gangen hun opplevde en terapeut som faktisk fikk henne til å gjøre noe med egen situasjon, fremfor å opprettholde problemene uten å ta tak. Det er ikke bare én vei til mål. Vi mennesker er komplekse, vi trenger forskjellige ting. Ut fra temperament, personlighet og historie, så responderer vi på forskjellige ting, forklarer Marcus. Det er viktig å ikke bli for personlig eller privat. Men man vet at en viktig bidragsyter til en god terapi, er relasjonen man klarer skape mellom terapeut og klient.  Men hvordan skape en relasjon uten også å vise seg frem som et menneske? spør Marcus. Marcus snakker om boken til Jørgen Flor: «Skadelige samtaler, myten om bivirkningsfri terapi» Han mener han har lært mye fra denne. Han innrømmer også å ha lært noe viktig av Lena og Knut, som de lærte på familieavdelingen på Modum Bad:   Husk å adressere til rette person. Har du en sterk følelse for noe, finn ut hvor den følelsen hører hjemme, og plassér den der.  Av og til kommer klienter med problemer og tenker at de vet hvor skoen trykker. Men så viser det seg at situasjonen er mer sammensatt, at noe helt annet må tas tak i.  En ting er de enige om i dagens episode: Absolutt alle, har noe i livet som de vet de burde endre. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

104. De er bare små, usikre menn med lav selvfølelse

Først: Lyden i denne episoden bærer preg av at den har vært på tur til Spania og at det har skjedd noe tull med innstillingene. Dette beklager vi. Lena har sett Louis Theroux dokumentar «I hjertet av mannosfæren» på Netflix og blitt rystet. Hun har ikke skjønt at de som er influensene faktisk filmer livet sitt minutt for minutt og at folk som følger, kan sitte timesvis å se på dette. At det er slik influenserne tjener en haug med penger. Disse gutta i dokumentaren maskerer kvinneforakten sin ved å hevde at de vet hva kvinner trenger. De er jo bare små, usikre menn med lav selvfølelse, hevder Marcus.  En fraværende far er et gjennomgangstema for disse gutta. Men kanskje man også burde se mot mors rolle, spør Marcus. De ekstreme gutta ser opp til mødrene sine, hevder de ikke ville likt å se dem oppføre seg slik. Samtidig oppfører de seg som dritt overfor sine egne damer. Det er noe som ikke stemmer helt, mener han. Det mest skremmende, synes Lena, er alle smågutter som flokker seg rundt disse influenserne. Kanskje ikke bare fordi de har mange damer, men fordi de tjener penger, masse penger. Og de hevder i sine meningsløse livesendingene, at det kan du også gjøre dersom du følger «linken under». Hva med damene i dokumentaren? Er de ofre alle sammen?  Nei, mange av dem er selv influensene og får flere følgere ved å være med i disse guttas gale verden. Og som Marcus sier: Man må ikke være nakenmodell i OnlyFans. Så hva skal vi gjøre med denne dystopiske verden? Hvordan skal vi pepre de unge med gode verdier? spør Lena. Vi må ta et kollektivt ansvar for dette, vi må som voksne være mer nysgjerrige i våre møter med de unge. Ikke moralisere, men være åpne og nysgjerrige, avslutter Marcus. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

103. Britisk avis advarer mot norske tilstander

Noen av dine beste venner står alltid med ryggen til, sier Knut. Han sikter til bøkene. Både Knut og Lena elsker bøker. Og i denne episoden er ekteparet igjen sammen i studioet.  Man må trene på å lese, det kommer ikke av seg selv, er de begge enige om. Knut leser de gamle eventyrerne for barnebarnet som han selv hadde glede av som liten. Hjelper det for barna å se at de voksne leser? Går de da foran som gode eksempler?  Er det å mase på barna at de burde lese, det samme som når vi maser om at de skal rydde rommet sitt? Hva er egentlig bra og hva er dårlig litteratur? Og hvordan forholder vi oss til at barna leser noe vi selv ikke liker? Norske femtenåringer ligger på bunn når det gjelder leseferdigheter, viser Pisaundersøkelser. Hva så med lesegleden, lurer Lena på? Her ligger vi helt på bunn bland over seksti land, forteller Knut. Han har lest en artikkel i Aftenposten [https://www.aftenposten.no/norge/i/K885k4/sunday-times-kaller-utviklingen-i-norske-barns-leseferdigheter-katastrofal], der en PIRSL undersøkelse fra 2021 målte hvor mange barn som liker å lese. Sisteplass? Norge. Lena og Knut er innom både Prosessen av Kafka og Lolita av Vladimir Nabokov. Om hvor forskjellig vi leser bøker etter hvilket sted i livet vi er. Lena heier på at skolene nå gjeninnfører bøkene. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

102. Du spør familiens Tussi, svarer Knut på spørsmålet om han er lykkelig

Norge ligger fortsatt høyt på listen over verdens lykkeligste land, etter Finland, Island, Danmark , Costa Rica og Sverige. Men hva forteller egentlig World Happiness Report 2025 om hvordan vi har det? .  Og hvorfor i alle dager ligger Costa Rica på fjerde plass? Knut er en misantropisk filantrop. Ikke så glad i menneskene, men veldig glad i folk. Du spør Tussi, svarer Knut når Lena spør om han er lykkelig. Knut og Lena har vært på den internasjonale lykkedagen på Sentralen i Oslo [https://lykkedagen.no] og deler sine opplevelser derfra. Flere foredragsholdere hadde innlegg om lykke og livskvalitet. Lena ledet til slutt en samtale der utgangspunktet var den negative utviklingen i rapportert livskvalitet blant unge. Og hvordan denne kan forstås og diskuteres på tvers av fag, erfaringer og perspektiver.  Knut mener at han er som en hund. Han blir vilt begeistret i øyeblikket, men når øyeblikket er over, har han glemt alt. Derimot tror han at han husker noe viktig fra Lykkedagen: WOOF, en teknikk som han ble begeistret for, et verktøy til kofferten (Som hund var det også et lett ord å huske) Det rette ordet for denne teknikken er riktignok WOOP (wish, outcome, obstacle, plan) Teknikken får deg til å tenke innover, finne hindringene, være klar over dem og være realistisk. Legge fra seg klisjeen om at det gjelder å bare tenke positivt, så får du det du ønsker deg.  De dro fra Sentralen med nye verktøy i livets koffert. Og gleder seg allerede til neste år. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.