Nedenom og hjem

Blitz-legendene Life... But How To Live It? ble starta sommeren 1988. Bandet bestod av et brødrepar fra Harstad som spiller bass og gitar. Med seg på trommer hadde de en kar fra Bodø som kalles «Dyret». På vokal hadde de det unge talentet Katja. Andreskiva Day By Day fra 1990 ble spilt inn i Tyskland. Låter som «No More Pity», «Washington Bullets Part II» og R.E.M.-coveren «World Leader Pretend» står som høydepunkter og har vist seg å tåle tidens tann bedre enn det aller meste av annen norsk rock.

Åttitallet var fullt av heavy band som provoserte. Av alle disse grufulle, sjokkprovoserende åttitallsbanda var W.A.S.P. litt i en særstilling. De middelaldrende, kristne kjerringene i USA hata bandet. For veldig mange unge var provokasjonen et slags kvalitetsstempel. Debutalbumet så dagens lys 17. August 1984 og er en fest fra ende til annen. Partyalbumet inneholder klassikerne "I Wanna Be Somebody", "L.O.V.E. Machine" og "Hellion".

Rage Against The Machine slapp sitt magiske debutalbum i november 1992, og bygget samtidig en svær og uknuselig bro mellom hardrock og rap som Public Enemy, Anthrax, Run DMC og Aerosmith hadde startet byggingen av noen år tidligere. Med et knallhardt komp, Tom Morellos nyskapende gitarstil og rasende, refsende vokal fra Zack De La Rocha ble gruppen raskt populær. «Killing In The Name» er fremdeles en av tidenes mest overraskende og tunge hitsingler.

Engelske The Sisters of Mercy ble formet i 1980, og har siden oppstarten vært sterkt assosiert med frontmann Andrew Eldritch og hans trofaste følgesvenn og trommemaskin Doktor Avalanche. Bandet har aldri oppnådd kommersiell megasuksess, men regnes like fullt som et viktig band som har inspirert utallige andre artister på kryss og tvers av sjangere. Det ble kun tre studioalbum: “First and Last and Always” (1985), “Floodland” (1987) og “Vision Thing” (1990), før Eldritch havnet i krangel med plateselskapet og har siden nektet å gi ut flere skiver.

Kjøtt var blant de fremste pønkbandene i Norge, til tross for at ingen i bandet hadde et utpreget pønkimage. Minialbumet de ga ut i 1980 er regnet som en klassiker i norsk rockehistorie - der sang vokalisten om at han gjerne ville bli som Jesus, og for all del aldri ville leke med teitinger mer. Syv låter, 18 minutter. En fantastisk plate, full av faen og råskap.