SinnSyn

Jeg er på Hadeland for å snakke om gruppeterapi, psykisk helse og selvutvikling. Jeg starter med å tegne opp et bilde av det komplekse mennesket og ulike årsaker til psykiske plager. Spørsmålet er hvordan man kan manøvrere som hjelper og menneske i møte med kriser, sykdom, lidelse, smerte og selve livet når det stikker kjepper i hjulene for oss. Man tenker kanskje at samtaleterapi er hovedveien ut av psykiske eller eksistensielle utfordringer, men ofte er samtaleterapi alene for snevert for en virkelig tilfrisking. Dette er en tematikk jeg har snakket om flere ganger her på SinnSyn, men siden den er superviktig, vil jeg alltid vende tilbake til de fire fasettene ved menneskets eksistens. Og da er jeg inspirert av min favoritt-tenker, nemlig Ken Wilber. Ken Wilber, en amerikansk forfatter og tenker, har utviklet en såkalt integrativ teori som baserer seg på "De fire kvadranter". Teorien søker å forene perspektiver fra humanvitenskapene, naturvitenskapene og samfunnsvitenskapene for å tilby en mer helhetlig forståelse av mennesket og dets plass i verden. Disse kvadrantene representerer ulike dimensjoner av virkeligheten og tilbyr et rammeverk for å forstå de komplekse interaksjonene mellom individuelle erfaringer, kollektive strukturer, interne tilstander og eksterne påvirkninger. Ved å bruke disse kvadrantene som et slags rammeverk for selvutvikling og psykologisk praksis, kan vi utforske hvordan ulike intervensjoner kan fremme vekst og utvikling. De fire kvadrantene Det Indre Individuelle (Øvre Venstre Kvadrant): Dette perspektivet fokuserer på individets subjektive opplevelse, tanker, følelser og bevissthet. I psykologisk praksis representerer dette kvadrantet arbeidet med introspeksjon, selvrefleksjon, og psykoterapeutiske intervensjoner som sikter mot å forstå og transformere individets indre verden. Det Ytre Individuelle (Øvre Høyre Kvadrant): Denne kvadranten representerer det individuelle fra et objektivt, observerbart perspektiv, inkludert biologiske og nevrologiske prosesser. I psykologien omfatter dette kvadrantet anvendelsen av naturvitenskapelige metoder for å forstå fysiske aspekter av psykisk helse, som medisinering, nevrovitenskapelige studier og biologiske intervensjoner. Det Indre Kollektive (Nedre Venstre Kvadrant): Dette området fokuserer på de kollektive, interne aspektene av menneskelig eksistens, som kulturelle verdier, sosiale normer, og delte meninger. Fra et psykologisk perspektiv omhandler dette kvadrantet hvordan kulturelle og sosiale kontekster påvirker individets psykologiske tilstand og fremmer intervensjoner som samfunnsorientert psykoterapi og kulturell sensitivitetsopplæring. Det Ytre Kollektive (Nedre Høyre Kvadrant): Dette perspektivet tar for seg de eksterne, systemiske aspektene av samfunnet, som sosiale strukturer, økonomiske systemer og politiske institusjoner. I psykologisk kontekst innebærer dette kvadrantet å anerkjenne og arbeide med de ytre faktorene som påvirker mental helse, gjennom samfunnsmessige intervensjoner, utforming av politikk, og mer systemiske tilnærminger til psykologisk velvære. Helhetlig Syn på Menneskets Natur Wilbers fire kvadranter tilbyr en rammeverk som understreker viktigheten av å se mennesket fra flere perspektiver for å oppnå en dypere forståelse av dets natur, liv og utfordringer. Ved å anerkjenne både de indre og ytre, samt de individuelle og kollektive dimensjonene av menneskelig eksistens, tilbyr modellen en vei til mer helhetlige og effektive intervensjoner for psykologisk vekst og utvikling. For eksempel, i behandling av angst, kan en integrert tilnærming omfatte: Øvre Venstre Kvadrant: Psykoterapi for å utforske og bearbeide indre angstfølelser. Øvre Høyre Kvadrant: Medisinsk behandling for å adressere biologiske faktorer som bidrar til angst. Nedre Venstre Kvadrant: Gruppeterapi eller samfunnsstøtte for å utforske og endre kulturelle og sosiale normer som forsterker angst. Nedre Høyre Kvadrant: Arbeid med å endre miljømessige eller strukturelle forhold som kan forårsake eller forverre angst

Bruken av psykedeliske stoffer i terapeutiske sammenhenger er ikke ny. På 1950- og 1960-tallet ble LSD og psilocybin brukt eksperimentelt i psykoterapi, med varierende suksess. Etter en periode med forbud og stigmatisering, har nyere forskning og kliniske studier gjenopplivet interessen for disse stoffene. Studier ledet av forskere som Roland Griffiths ved Johns Hopkins University og Robin Carhart-Harris ved Imperial College London har dokumentert positive effekter av psilocybin-assistert terapi for behandling av depresjon og angst, spesielt hos pasienter med livstruende kreftdiagnoser.  Studiene ramler inn fra ulike hold, og stemningen hos behandlere i psykisk helsevern er todelt. Noen er ekstremt skeptiske, mens andre er svært håpefulle. Jeg befinner meg på et seminar i regi av Sørlandet sykehus hvor forskere på feltet snakker om tall og effekt-størrelser fra sine studier. Det gir tyngde til psykedelika assistert terapi, men jeg synes tall er litt kjedelig. Min oppgave denne dagen var å snakke litt mer løst og lettbeint om klinikernes tanker om psykedelika i behandling. Siden jeg var litt lei av tall og detaljerte mål på effekt, ønsket jeg å snakke litt mer og forholdet mellom terapi og de erfaringene man får under påvirkning av psykedeliske stoffer. Jeg synes det er interessant at opplevelsen mange rapporterer har en slags drømmeaktig logikk, og sånn sett ser jeg for meg at jungianere og psykoanalytikere kan komme til sin rett når det gjelder å integrere, avkode, forstå og gi mening til de opplevelsene mange får på psykedeliske stoffer. Det betyr at forskere som er opptatt av tall og evidens må snakke med terapeuter som er opptatt av drømmer og det symbolske mennesket. Det er to avdelinger innenfor psykisk helse som normalt sett ikke snakker så godt sammen, og derfor oppleves introduksjonen av psykedelika i behandling som en slags venners venner fest hvor mange av gjestene i utgangspunktet ikke kan fordra hverandre. Og det var litt den stemningen jeg plukket opp på Sørlandet Sykehus 20 juni 2024. Nå skal du få være med til mitt korte innlegg, hvor jeg stotrer og snakker i halvsetninger om mitt skråfaglige perspektiv på psykedlika.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Innskriften "Kjenne deg selv", som står ved tempelet til Apollo i Delfi, har vært en kilde til filosofisk og psykologisk undring i århundrer. Fra et psykologisk perspektiv er reisen for å kjenne seg selv en dyptgående prosess av selvinnsikt og personlig utvikling. I dagens episode skal jeg reflektere over hva det vil si å bli kjent med seg selv og hvordan denne prosessen kan berike vår forståelse av vårt eget indre liv. Jeg skal også presentere en forståelse av mennesket som en en relasjon. Det vil si at man har en relasjon til seg selv. Et godt vennskap er preget av tillit, raushet, åpenhet og ærlighet, og når vi har en venn vi kan betro oss til uten å bli dømt, latterligjort eller nedvurdert, har vi kanskje det man kaller en bestevenn eller en fortrolig. Akkurat en slik relasjon må vi også ha til oss selv. Hvis vi forholder oss til oss selv på en kritisk og dømmende måte, lever vi på set og vis i en pågående relasjonell konflikt med oss selv, og det mistenker jeg at er kjernen til veldig mye psykisk lidelse. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Jeg har snakket mye om dybdepsykologi den siste tiden, og jeg er fortsatt ikke helt ferdig med denne tematikken. Jeg skal tilbake til arketyper, et begrep popularisert av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung. Arketypene spiller en sentral rolle i dybdepsykologien og har betydelige implikasjoner for terapeutisk praksis og selvutvikling. Jungs teori om arketyper foreslår at det finnes universelle, forhistoriske symboler og mønstre i det kollektive ubevisste som er felles for alle mennesker. Disse arketyper kan manifestere seg gjennom drømmer, kunst, mytologi og religiøse ritualer, og gir innsikt i den menneskelige psykens struktur og dynamikk. Å kjenne til dette psykologiske landskapet som viser seg i kunst, film, litteratur og drømmer kan være den viktigste veien vi mennesker har til selvinnsikt, og derfor vier jeg nok en episode til en type oppdagelsesreise i vårt mentale teater. Velkommen skal du være! Terapeutisk Betydning av Arketyper Selvforståelse og Individuasjon: En av de mest direkte terapeutiske anvendelsene av arketyper er deres bidrag til selvforståelse og individuasjon, som er prosessen med å bli et helt, integrert individ. Arketyper hjelper klienter å utforske og forstå de ulike sidene ved deres personlighet og identitet, inkludert de aspektene som er ubevisste eller underutviklede. Dette kan bidra til økt selvbevissthet og en mer helhetlig følelse av selv. Bearbeiding av Komplekser: Arketyper kan også gi innsikt i de kompleksene som styrer mye av vår ubevisste motivasjon og atferd. Ved å identifisere og arbeide med arketypebaserte komplekser kan terapeuter hjelpe klienter med å løse indre konflikter og fremme helbredelse og vekst. Forbindelse til Universelle Temaer: Gjennom arbeid med arketyper kan klienter kjenne seg forbundet til større, universelle temaer og erfaringer som transcendere deres individuelle liv. Dette kan gi en følelse av tilhørighet og formål, og bidra til en dypere forståelse av menneskelig erfaring og eksistens. Kreativitet og Symbolforståelse: Arketyper oppfordrer til kreativ utforskning og forståelse av personlige og kollektive symboler. Terapeutisk arbeid med drømmer, kunstterapi, og fantasireiser kan fremme psykologisk innsikt og transformasjon gjennom arketype-symboler. Spirituell Utvikling: For noen kan arketyper også tilby en vei til spirituell utvikling, da de berører temaer som transcendens, forbindelsen mellom individet og det kollektive, og søken etter meningen med livet. Implementering i Terapi I terapeutisk sammenheng kan arketyper utforskes gjennom en rekke metoder, inkludert: Drømmetydning: Drømmer er ofte rike på arketype symboler og temaer. Å arbeide med klientens drømmer kan gi dyptgående innsikter i deres psykologiske tilstand og bidra til personlig vekst. Kunst- og symbolarbeid: Klienter oppfordres til å utforske sine indre verden gjennom kunst og symboler, noe som kan avsløre arketype innflytelser og tilby veier til forståelse og integrasjon. Refleksjon over myter og historier: Diskusjoner om mytologiske historier, litterære verk, og historiske figurer som representerer bestemte arketyper kan hjelpe klienter å se paralleller i sine egne liv og utforske nye måter å forstå seg selv på. Arketyper tilbyr et rikt og flerdimensjonalt språk for å utforske og forstå det menneskelige sinn. Deres terapeutiske anvendelse kan stimulere psykologisk vekst og transformasjon ved å koble individuelle erfaringer til universelle temaer og symboler. Dette kan lede til en mer integrert og meningsfull tilværelse.

De fleste av oss ønsker å være lykkelige, men hva som gjør oss lykkelige er ganske individuelt. Det finnes studier som antyder at mennesker er mer eller mindre modne, og at vårt nivå av modenhet gir oss ulike behov og perspektiver på hva som gir oss livskvalitet. Jane Loevinger har blant annet en teori om utvikling av ego. På bakgrunn av dette ble det arrangert en studie hvor man målte menneskers psykologiske utviklingsnivå og koblet dette opp mot hva de betraktet som viktig for å ha god livskvalitet. 360 deltagere over 18 år besvarte et ganske omfattende spørreskjemaet. I kjernen av Loevingers teori ligger ego, som beskriver en persons nivå av modenhet og viser seg i hvordan man gir mening til sine livsopplevelser, hvordan man danner relasjoner, utøver selvregulering og hvilke bekymringer man har. Utvikling av ego innebærer at man raskt tar til seg en større autonomi og en forbedret fleksibilitet i egen atferd. Tidligere og mer grunnleggende nivåer av ego inkluderer impulsive og selvbeskyttende stadier, der personen er mest opptatt av egne ønsker og følelser. På de mer avansert nivåene, som inkluderer det samvittighetsfulle, individualistiske og autonome stadier, lærer vi å bli mer bevisst vår egen autonomi, lærer å håndtere følelser, og lærer å ta vanskelig valg mens vi tar flere perspektiver til betraktning. Studien antyder at det bare er en svak korrelasjon mellom hvor godt vi har det og vårt nivå av psykologisk modenhet. Alle kan oppleve glede, men hvordan gleden opptrer og hvilken kvalitet den har, kan variere på tvers av personer med ulike nivåer av modenhet. Blant personer som er på et avansert nivå av personlig utvikling, ser mening i livet ut til å være av mest avgjørende betydning for personens trivsel. Forskerne oppdaget at folk med velutviklet ego ikke ga opp hedonistiske motiver, som å søke glede og komfort. På de lavere nivåene var gleden og lykken i livet på sett og vis mindre komplisert. Man kunne være fornøyd med favorittsjokoladen, en fridag og favorittserien på TV.  I dagens episode skal jeg starte ut på noen tanker rundt ego-utvikling og psykologisk modenhet, og dernest sette dette opp mot hva som konstituerer et godt liv og hvordan det skiller seg avhengig av psykologisk modenhet. Velkommen til en ny «lykkelig» episode av SinnSyn.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.