SinnSyn

Samfunnspsykologi fokuserer på hvordan samfunnets strukturer, systemer og tendenser påvirker individets atferd, tanker og følelser. Denne grenen av psykologien utforsker dynamikken mellom samfunnet og individet, og hvordan bredere sosiale forhold former den menneskelige psyken. I lys av dette kan vi se på flere sentrale samtidsfenomener – overforbruk av sosiale medier, valgfrihetens paradoks, implementeringen av New Public Management (NPM) i helsevesenet, og samfunnsstrukturenes generelle innvirkning på mental helse. Jeg avslutter mitt besøk på Hadeland og de ansatte som jobber ved ulike barnevernsinstitusjoner med noen refleksjoner og tidsånden og hvordan dette spiller inn på vår psykiske helse. Velkommen skal du være! Overforbruk av Sosiale Medier Overforbruk av sosiale medier har blitt et sentralt anliggende i samtidskulturen, med betydelige psykologiske konsekvenser. Ved konstant eksponering for andres kuraterte liv, kan individets selvbilde og selvtillit lide, og følelser av utilstrekkelighet og misunnelse kan oppstå. Denne sammenligningskulturen kan også føre til økt angst og depresjon. Samfunnspsykologien understreker viktigheten av å forstå disse mediene ikke bare som nøytrale verktøy, men som aktive medskapere av sosial realitet, som former våre interpersonelle forhold, selvoppfatning og velvære. Valgfrihetens Paradoks Moderne samfunn karakteriseres ofte av et overflod av valg, fra karriereveier til forbruksgoder. Selv om denne friheten er høyt verdsatt, har forskning innen samfunnspsykologi vist at for mange valg kan føre til tvil, beslutningsvegring, og til slutt apati. Valgfrihetens paradoks ligger i at mens noen valgmuligheter er befriende og styrker vår autonomi og selvbestemmelse, kan et overflod av valg overvelde individet og føre til redusert livstilfredshet. Dette fenomenet understreker behovet for balanse mellom valgfrihet og en grad av begrensninger og forpliktelser for å fremme psykologisk velvære. New Public Management i Helsevesenet Implementeringen av New Public Management (NPM) i helsevesenet har medført en vektlegging på effektivitet, målbarhet og markedsorienterte styringsformer. Dette har ofte resultert i et forsøk på å kvantifisere det mellommenneskelige og subjektive, noe som mange argumenterer for er fundamentalt umulig og feilslått. Ved å redusere pasientbehandling til tall og statistikker, risikerer man å overse den menneskelige dimensjonen av omsorg – de subjektive opplevelsene, følelsene og de mellommenneskelige forholdene som er avgjørende for helbredelsesprosessen. Dette perspektivet utfordrer oss til å revurdere hvordan vi definerer og måler suksess i helsevesenet. Samfunnsstrukturenes Innvirkning på Mental Helse Samfunnsstrukturene og de bredere sosiale tendensene har en dyp innvirkning på individets psykiske helse. Faktorer som økonomisk ulikhet, arbeidsledighet, sosial isolasjon, og urbanisering kan alle bidra til økt stress, angst, og depresjon. Samfunnspsykologien oppfordrer til en helhetlig tilnærming til mental helse, som anerkjenner de sosiale, økonomiske og miljømessige determinanter for velvære. Dette krever en tverrfaglig innsats som går utover individuelle intervensjoner, for å inkludere politiske og samfunnsmessige endringer som kan støtte individets psykiske helse i en bredere kontekst. Samfunnspsykologien gir verdifulle innsikter i hvordan samfunnsmessige faktorer former individets psyke og adferd. Ved å adressere disse bredere sosiale determinanter, kan vi jobbe mot mer helhetlige og bærekraftige løsninger for å fremme mental helse og velvære på tvers av befolkningen.

Philippa Perry, en britisk psykoterapeut, har gjennom sitt virke og forfatterskap gitt viktige bidrag til psykologifaget. Hennes bok "How to Stay Sane" fra 2012 er en av disse bidragene. Boken er en del av The School of Life-serien, som har som mål å gi praktisk visdom for moderne liv. Perry utforsker i denne boken hvordan vi kan opprettholde mental balanse i en verden som ofte kjennes kaotisk og overveldende. Boken handler altså om hvordan vi kan beholde forstanden. For å ikke gå fra vettet, må vi observere os selv. Vi må holde øye med vårt indre liv (SinnSyn) og vi må forsøke å forstå at mye av det som beveger oss er styrt av ubevisste krefter. I større grad enn vi liker å tro, er vi styrt av følelser og impulser, og dermed kan man kanskje si at hjertet har sin egen forstand som forstanden ikke alltid forstår. Men for å leve best mulig, må vi hjelpe forstanden å forstå hjertet. Nok en gang handler det om forholdet mellom følelser og tenkning, mellom det bevisste og det ubevisste, men denne gangen er det gjennom boka til Philippa Perry vi skal lodde dybden i oss selv. Velkommen skal du være!   Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Jonathan Haidts bok, "The Happiness Hypothesis: Finding Modern Truth in Ancient Wisdom", utforsker hvordan gammel visdom fra filosofi og religion kan forstås og brukes i lys av moderne psykologi. Boken kombinerer innsikter fra østlige og vestlige tradisjoner med ny forskning, og gir et omfattende perspektiv på hva som skaper lykke og velvære. Mye av boken spinner rundt en metafor som handler om at menneskesinnet er spaltet mellom fornuft og følelser. Det symboliseres via et bilde hvor vi ser for oss en rytter som sitter på en elefant. Rytteren kan forsøke å styre elefanten, men elefanten er et mektig dyr som ikke alltid lar seg kontrollere. Dessuten er elefanten redd for mus, og noen ganger oppfører den seg helst hysterisk uten at rytteren forstår oppstyret. Det skal vise seg at dette er et godt bilde på hva det vil si å være ety menneske med en rasjonell bevissthet om oss selv, men likevel er styrt av masse ubevisste krefter. De ubevisste kreftene er elefanten i denne metaforen, og derfor heter dagens episode «Vi må snakke om elefanten», men den handler om hvordan man kan dra veksel på både vitenskap og gammel visdom for å leve et best mulig liv. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Jeg er fortsatt på Hadeland for å snakke til mennesker som jobber ved ulike barnevernsinstitusjoner om behandling og psykisk helse. Det er mye å ta tak i, og derfor blir dette nok en litt springende episode. Jeg forsøker å strukturere mitt budskap ved å plassere det i et rammeverk hvor jeg snakker mest om å rydde opp, våkne opp, vokse opp og møte opp. Disse fire konseptene dekker egentlig alt av det viktigste i møtte med psykiske plager, og jeg tenker det er viktig for alle som har en kropp og en psyke. Det er viktig å kjenne til dette for å jobbe med oss selv, og det er viktig å kjent til når vi skal fungere i rollen som hjelper for andre. I dagens episode dveler jeg mest ved konseptet om å rydde opp, noe som innebærer å sortere i eget indre liv av tanker og følelser. Følelser spiller unektelig en sentral rolle i selvutvikling og terapi. De er grunnleggende for vår psykologiske helse og vårt sosiale samspill. En dypere forståelse og bevissthet rundt egne følelser kan føre til større emosjonell intelligens, bedre relasjoner, og en mer meningsfull tilværelse. Å forholde seg til egne følelser kan imidlertid være utfordrende for mange, ofte på grunn av kulturelle normer, oppvekst, og tidligere erfaringer som kan lære oss å undertrykke eller ignorere vårt emosjonelle liv. Det blir hovedtema i dagens episode, men jeg skal også snakke litt om å våkne opp (som betyr innsikt i at man ikke er sine tanker og følelser), jeg skal innom konseptet om å vokse opp (som handler om empati og forståelse for andres perspektiv) og jeg skal snakke om at konstruktiv utvikling handler om å ha fokus på alle disse aspektene samtidig og ha en praksis både for å rydde opp, våkne opp, vokse opp og møte opp. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Viktigheten av Følelsesbevissthet Forståelse av Selv og Andre: En grunnleggende bevissthet om egne følelser er nødvendig for å forstå seg selv og hvordan man reagerer på ulike situasjoner og mennesker. Dette bidrar til selvrefleksjon og personlig vekst, samt øker vår evne til empati og forståelse for andre. Beslutningstaking: Følelser spiller en viktig rolle i beslutningsprosessene våre. De informerer oss om våre verdier, behov og ønsker. Uten en klar forståelse av våre følelser kan vi ta beslutninger som ikke er i tråd med vårt egentlige jeg, noe som kan føre til utilfredshet og konflikt. Håndtering av Stress og Konflikt: Bevissthet om egne følelser hjelper oss å navigere i stressende situasjoner og konflikter mer effektivt. Ved å gjenkjenne og regulere våre emosjonelle reaksjoner, kan vi håndtere utfordringer på en sunnere måte og finne mer konstruktive løsninger. Utfordringer med Følelsesbevissthet Mange mennesker sliter med å forholde seg til egne følelser av ulike årsaker: Sosial og Kulturell Kondisjonering: Samfunnet og kulturen vi vokser opp i kan påvirke hvordan vi forholder oss til våre følelser. I mange kulturer oppmuntres uttrykk for visse følelser mens andre undertrykkes, noe som kan føre til at individer føler seg forvirret eller skamfull over sine egne følelsesmessige reaksjoner. Tidligere Traumer og Erfaringer: Tidligere negative erfaringer eller traumer kan også gjøre det vanskelig for noen å forholde seg til sine følelser. De kan utvikle forsvarsmekanismer som distanserer dem fra deres følelsesmessige opplevelser for å beskytte seg mot smerte. Affektbevissthet og Betydningen av Å Sette Ord på Følelser Affektbevissthet refererer til evnen til å være oppmerksom på, forstå, og uttrykke sine følelser. Dette innebærer en anerkjennelse av både positive og negative følelser og evnen til å sette ord på disse opplevelsene. Forebygging av Psykiske Symptomer: Mangel på affektbevissthet har vært knyttet til ulike psykiske lidelser og symptomer. Ubehandlede og uuttrykte følelser kan manifestere seg som angst, depresjon, eller somatiske plager. Terapeutisk Arbeid: I terapi er arbeidet med å identifisere, forstå, og verbalisere følelser essensielt. Dette kan involvere teknikker som affektregulering, mindfulness, og emosjonsfokusert terapi. Ved å sette ord på sitt indre liv, kan individer bearbeide ubearbeidede følelser, forstå underliggende behov, og utvikle sunnere måter å forholde seg til sine emosjoner på. Samlet sett er en dypere forståelse og aksept av egne følelser grunnleggende for psykologisk vekst og velvære, noe som var en del av hovedbudskapet i dagens episode.

I en verden som ofte preges av rasjonell tenkning og logiske resonnementer, tilbyr Annette Simmons' bok The Story Factor et unikt perspektiv på hvordan fortellinger kan være mer enn bare kommunikasjon – de kan være en kraftfull motor for personlig transformasjon. Simmons utforsker hvordan evnen til å se seg selv og verden gjennom et fortellende perspektiv kan føre til betydelige endringer i individets mentale disposisjoner, og dermed støtte en dypere form for selvutvikling. Jeg skal tilbake til skriveterapi, men også hvordan vi kan formulere oss på en mer treffende og narrativ måte for å skape store endringer i eget liv. De som er gode til å fortelle historier, kan endre verden. Men denne evnen kan også skape endringer i vårt eget liv.  Dette er fordi en historieforteller ser verden annerledes. Du vil begynne å se livet ditt som en historie, og du er personen som velger hvordan handlingen utfolder seg. For eksempel, hvis du for øyeblikket lever i en historie hvor du konstant er stresset og frustrert, er det på tide å omskrive det plottet til noe mer positivt. Når du har funnet en god historie å leve, vil din plass i verden bli klarere og livet ditt vil virke mer meningsfylt. Du vil også begynne å se på problemer annerledes, fordi du har sett hvordan selv de mest massive problemene kan løses. Å være historieforteller vil også ha stor innvirkning på relasjonene du har til andre mennesker, fordi du nå bærer et stort ansvar: Historiene du forteller vil påvirke livene til de rundt deg på lang sikt. Så hvis du forteller historier som får menneskene rundt deg til å se seg selv som ofre, eller begynner å skylde på hverandre, kan det endre familien din, bedriften din eller til og med samfunnet ditt. Som et eksempel, tenk på en av historiens mest innflytelsesrike fryktinngytende historiefortellere: Adolf Hitler. Historiene hans vakte så kraftige reaksjoner av frykt og hat i det tyske folket at Holocaust ble en realitet. Undervurder aldri kraften og ansvaret som kommer av å være en historieforteller. Og nå skal vi se nærmere på denne evnen jeg mener kan ha stor innflytelse på oss selv og våre omgivelser. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.   Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.