SinnSyn

I de kommende episodene her på SinnSyn skal jeg fokusere på ulike innfallsvinkler til forståelsen av selvbildet. Selvbildet er knyttet til både selvfølelse og selvtillit, og kanskje er disse begrepene delvis overlappende, men det finnes også noen vesensforskjeller. Selvbildet er kort sagt den oppfatningen man har av seg selv. Hvis du vil vite mer om ditt eget selvbilde, kan du sette deg ned med penn og papir og skrive svarte på følgende spørsmål: «Hva slags menneske er jeg?». Svarene du kommer opp med utgjør summen av den selvkunnskapen du har, inkludert den oppfattelsen du tror andre har av deg. Noen har et veldig tydelig selvbilde, mens andre er mer uklare. De som har et uklart og lite definert selvbilde, strever ofte med identiteten sin. – Disse menneskene har ofte en manglende klarhet om hvem de er. De kan ha problemer med å vite hva de ønsker å oppnå med fremtiden, hva de tiltrekkes av, og hvilke overbevisninger og holdninger de har. Ofte føles det som dette varierer fra situasjon til situasjon. De har ofte lite kontakt til sitt indre liv av følelser, meninger og behov. Når de tar valg, tar det det ikke ved å konsultere seg selv, men ved å gjøre det de tror forventes. Hvis hovedfokus er å passe inn og bli likt, og oppføre seg for å nå slike målsetninger, risikerer man på sikt å miste kontakten til egen behov, og dermed få et litt uklart selvbilde. Man kan også si at selvbilde til en viss grad henger sammen med selvfølelsen. Så hva skiller selvbilde fra selvfølelse? Ifølge Simen Fjellestad Holm er selvbildet knyttet til hvilke merkelapper du har satt på deg selv, mens selvfølelsen handler om hva du dypest sett føler om deg selv – altså, om du som person føler at du er like verdifull som alle andre. Dette skriver han i en artikkel på psykologisk.no – Selvfølelsen er, i større grad enn selvbildet, en ubevisst og litt vag opplevelse. Det kan være en brutal prosess med mye sorg å utforske ens sårbare selvfølelse. Har du trygg selvfølelse, merker du ikke så mye til den, sier han, og legger til: – I terapirommet tenker jeg noen ganger at selvfølelsen er roten til nesten alt som både er godt og vondt. Selvbildet vårt er riktignok ikke alltid en rosemalt oppfatning av hvem vi er. Som regel snakker vi først og fremst om selvbildet nettopp når det blir dårlig. – Et dårlig selvbilde, i motsetning til et utydelig selvbilde, vil si at du har en robust oppfatning av deg selv, men at denne oppfatningen ikke samsvarer med hvem du ønsker å være. De fleste har nok lagt merke til noen trekk ved seg selv som ikke er så flatterende, enten det er at de er late, sosialt klønete, eller ikke like smarte eller beleste som de føler de burde være. Også disse selvoppfatningene kan stå nokså fjellstøtt, og om det blir for mange av dem, vil de kunne utgjøre et dårlig selvbilde. – Sånn sett kan selvbildet igjen peke mot en dårlig selvfølelse; at du har en overbevisning om at du til syvende og sist er verdiløs, selv om det er feil. Det blir også et problem når vi har en klar oppfatning av den personen vi ønsker å være, men oppfører oss i strid med dette. Da mangler vi på sett og vis integritet: Det er ikke samsvar mellom vårt «sanne selv» og det vi uttrykker. Når vi gang på gang sier noe vi egentlig ikke mener, kanskje for å prøve å passe inn eller unngå konflikt, gjør vi skade å vår «sjel» og mister integritet. Dette vil igjen skade vårt selvbilde og kanskje er mye av løsningen å tilstrebe mer integritet. Det skal vi utforske i dagens episode av SinnSyn.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Det skal handle om forholdet mellom selvbilde, selvtillit og selvfølelse. Jeg skal ha spesielt fokus på selvbilde, og som et utgangspunkt kan vi, i tråd med en del teorier på området, anta at selvbildet består av tre komponenter: 1. Hvordan du oppfatter deg selv  2. Hvordan du tror andre oppfatter deg  3. Hvordan du selv ønsker å være  Godt selvbilde handler om harmoni mellom disse tre og er den generelle oppfatningen og meninger du har om deg selv. Om avstanden mellom hvordan du selv ønsker å være ikke er i samsvar med hvordan du- eller andre oppfatter deg, og denne avstanden i oppfattelsene blir stor, vil dette gå negativt utover selvbilde. Andre mennesker kan misoppfatte oss, så det er en komponent som kanskje ikke alltid er så lett å ta eierskap til, men forholdet mellom hvordan vi ønsker å være og hvordan vi faktisk er, kan vi tilstrebe å koordinere. Her kan vi snakke om integritet. Det vil si at vi med stor grad av integritet kan bygge et godt selvbilde, nettopp fordi integritet handler om at det er samsvar mellom det jeg uttrykker og slik jeg har det på innsiden. Jeg sier ikke «ja» når jeg egentlig mener «nei». Det er det likevel mange som gjør, ofte fordi de er redde for å skuffe andre.  Å ha integritet betyr at vi er mer gjennomsiktige og autentiske. Vi oppfører oss i tråd med slik vi føler oss på innsiden. Vi prøver ikke å skjule oss selv bak ulike sosiale masker, men fremstår som oppriktige. Oppriktige mennesker er det lettere å knytte seg til og lettere å stole på. Derfor kan det hende at svaret på mange psykologiske og relasjonelle utfordringer kan spores til begrepet integritet. Det skal vi utforske videre i dagens episode. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Det er vanlig å definere selvfølelse ved å sette det opp imot selvtillit som en kontrast.  – Selvfølelse handler da om å oppleve seg selv som verdifull, helt uavhengig av prestasjoner. Selvtillit er å ha tillit til at man er flink til noe på et bestemt område. Man kan ha selvtillit på et område og ikke et annet. Dette er nok den vanligste måten å tenke på rundt disse begrepene. Men det er sannsynlig dette skillet ikke er så skarpt. Det er sannsynlig at disse begrepene er uløselig forbundet og delvis overlappende.  – Det kan selvfølgelig være nyttig å tenke at det går an å ha god selvfølelse uten at du må være flink til noe. Samtidig mener jeg at mestring, det å bidra og kjenne at man får til noe er en helt sentral del av den følelsen vi har av oss selv. Det blir feil å si at dette er to helt forskjellige ting. Jeg vil heller si at det vi kaller selvtillit er en viktig del av selvfølelsen. Et mer funksjonelt selvfølelses-begrep peker på hele den subjektive opplevelsen vi har av oss selv. Det handler om hvorvidt det er mulig for oss å delta her i verden med blikket vendt utover. Er du et menneske som våger å tre fram – i møte med andre, i møte med oppgaver? Våger du å forfølge det du er interessert i? Våger du å være deg selv? Har du rett til å eksistere, og klarer du å si den setningen høyt uten et subtilt ubehag: Jeg har rett til å eksistere? Svaret på denne typen spørsmål er nok tett knyttet til vår selvfølelse. I dagens episode skal jeg altså tilbake til selvfølelsen. Jeg skal dekonstruere begrepet og identifisere seks ulike aspekter ved god selvfølelse. Velkommen skal du være!

Selvfølelse er et omdiskutert begrep, og et begrep som florerer i selvhjelps-litteraturen. Det er et vell av definisjoner og raske veiledere for å oppnå bedre selvfølelse, men hva vet vi egentlig om dette psykologiske konseptet? Vi hører om selvfølelse hele tiden, men ville du klart å definere det? Kort sagt kan man kanskje påstå at selvfølelse er bevissthetens immunsystem; det gir styrke, motstand og evnen til å vokse. Vi trenger kroppens immunforsvar for å bekjempe bakterier og virus, og vi trenger psykens immunforsvar for å håndtere livets vanskeligheter. Fordi selvfølelsen er såpass viktig for vår psyke, er det verdt å se nærmere på tema, og jeg vil angripe tematikken ved å bryte den ned til seks komponenter. Innledningsvis vil jeg påstå at selvfølelse i bunn og grunn er et konsept som omfavner en ganske enkel kjensgjerning eller idé – vi har alle rett til å eksistere. Av dette følger det at god selvfølelse gjør at vi hevder denne retten og tar skritt for å oppnå den. På den annen side, når vi lar vår rett til å eksistere overstyres, har vi lav selvfølelse. Med det utgangspunktet kan vi dykke videre ned i fenomenet og utforske de ulike bestanddelene i god selvfølelse. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Mye av det jeg skriver og tenker rundt handler om selvfølelse og mulighetene for å leve et meningsfullt liv. I dagens episode skal jeg basere meg en del på Abraham Maslow. Du har sikkert selv sett eller hørt om Maslows behovspyramide. I utgangspunktet hadde pyramiden fire nivåer, men har siden blitt utvidet til følgende fem: Behov for vekst og selvaktualisering, som å realisere sitt fulle potensial og videreutvikle sine evner (øverst).Behov for selvaktelse, som respekt og tillit.Sosiale behov, som venner, familie og sosial tilhørighet.Trygghetsbehov, som husly, stabilitet og trygghet.Kroppslige behov, som sult, tørst og sex (nederst). – Det som er interessant, er at dette er en humanistisk motivasjonsteori som forsøker å svare på hva det er vi mennesker streber mot eller søker etter. Det er verdt å merke seg at Maslow ikke selv presenterte teorien sin som en pyramide. Likevel har argumentene hans populært blitt fremstilt på denne måten. Maslow var opptatt av hvordan mennesker kunne vokse og utvikle seg på en positiv måte. Noe som nødvendigvis står i kontrast til det motsatte, og det motsatte av selvutvikling var nevroser i følge Maslow. Hva gjør folk nevrotiske? I følge Maslow handler det om deprivasjon, altså en oppvekst preget av en eller flere mangler. Det er klart at alle mennesker har behov. Når de for eksempel blir fratatt ting som vann, kalsium eller vitamin C, blir folk syke. Men deres behov stopper ikke der; de inkluderer også ting som sikkerhet, en følelse av tilhørighet, kjærlighet, respekt og prestisje. Når disse behovene ikke blir oppfylt, blir folk ikke fysisk syke, men nevrotiske. Denne typen påstander har støtte i mye psykologisk forskning. En av Maslows studier sammenlignet familiebakgrunnen til nevrotiske og friske mennesker. Kanskje ikke overraskende har folk som er friske senere i livet en tendens til ikke å ha blitt fratatt sine grunnleggende psykologiske behov tidlig. Maslow kalte disse grunnleggende behovene for mangelbehov – og når de forblir utilfredsstilte, er vekst umulig. De fire nederste trinnene i dette såkalte behovs-hierarkiet kalte han mangelbehov – altså at vi mangler noe vi trenger, enten det er mat, et trygt hjem, et sosialt nettverk eller selvtillit. Dette er behov som i ulik grad sikrer at vi overlever. Når mangelbehovene er møtt, kommer vi til vekstbehov – vi ønsker å utforske, lære og vokse som mennesker, til vi blir selvaktualiserte. Og Maslow mente det er en rekke fellestrekk mellom de av oss som faktisk oppnår selvaktualisering. De har høy toleranse for usikkerhet, de er spontane i tanker og handlinger, de aksepterer seg selv og andre slik som de er, de er kreative og de har dype, følelsesmessige relasjoner til andre. På 1970-tallet utvidet Maslow behovspyramiden ytterligere, til å også inkludere kognitive og estetiske behov over behovet for selvaktelse, og øverst inkluderte han en kategori som omfatter en slags transcendent motivasjon. Det blir altså tema i dagens episode av SinnSyn, og velkommen skal du være!