SinnSyn

I det moderne "komfortsamfunnet" står vi overfor et paradoks: På den ene siden opplever vi en tilgang til materiell komfort, teknologi og umiddelbar behovstilfredsstillelse som vi aldri før har hatt, mens på den andre siden rapporterer stadig flere om økende følelser av depresjon, angst, og en manglende følelse av mening og tilfredshet i livet. Dette fenomenet, som utforskes i dybden i bøkene "The Comfort Crisis" av Michael Easter og "Brain Wash" av Dr. David Perlmutter og Austin Perlmutter, MD, antyder at for mye komfort faktisk kan ha skadelige effekter på vår psykiske helse. I denne episoden vil vi utforske hvordan det konstante jaget etter komfort og trygghet potensielt sett kan undergrave vår velvære og diskutere strategier for å gjenopprette balansen. Velkommen skal du være! Den skadelige effekten av for mye komfort "The Comfort Crisis" argumenterer for at menneskets evolusjonære utvikling ikke har klart å holde tritt med den raske fremgangen av moderne komfort. Våre forfedres liv var preget av utfordringer og fysisk arbeid, noe som stimulerte både kropp og sinn på måter som moderne livsstiler sjelden gjør. Denne mangelen på utfordringer kan føre til en følelse av tomhet og mangel på mening, som igjen kan utløse psykiske helseproblemer som depresjon og angst. I "Brain Wash" fokuseres det på hvordan moderne livsstilers overstimulering, spesielt fra digitale enheter, kan skade våre kognitive funksjoner og sosiale forbindelser. Overstimulering og umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer hjernens naturlige belønningssystemer, og fører til en nedgang i vår evne til dyp tenkning og langsiktige beslutningstaking. Økning i psykiske helseproblemer Til tross for økende materiell velstand og teknologiske fremskritt, rapporteres det om en global økning i psykiske helseproblemer. Forskning viser en korrelasjon mellom høye nivåer av materiell komfort og en økning i følelser av ensomhet, isolasjon, og en mangel på tilhørighet. Dette kan delvis skyldes reduksjonen av tette fellesskap og den svekkede forbindelsen til naturen, som begge har vært viktige faktorer for menneskelig trivsel gjennom historien. Angst fra overbeskyttelse Vårt forsøk på å gjøre alt så trygt som mulig, inkludert beskyttelse mot fysisk og emosjonell ubehag, kan paradoksalt nok føre til en økning i angst. Uten eksponering for utfordringer og risiko, mister vi muligheten til å utvikle motstandsdyktighet og tilpasningsevne. Dette kan forklare hvorfor så mange føler seg uforberedt og overveldet av hverdagens utfordringer, til tross for å leve i historisk trygge og komfortable omgivelser. Gjenopprette balansen For å motvirke de negative effektene av komfortsamfunnet, foreslår både "The Comfort Crisis" og "Brain Wash" å reintrodusere elementer av ubehag og utfordring i våre liv. Dette kan inkludere fysisk trening, meditasjon, periodisk fasting, friluftsliv, og digital detox. Slike praksiser kan hjelpe oss å gjenoppdage vår indre styrke, fremme dypere sosiale forbindelser, og revitalisere vår følelse av mening og tilfredshet i livet. Integrering av østlige visdomstradisjoner Østlige visdomstradisjoner, som mindfulness og meditasjon, tilbyr verdifulle perspektiver for å håndtere komfortsamfunnets utfordringer. Disse praksisene fremmer en dypere forståelse av våre indre liv og hjelper oss å utvikle en mer bevisst tilstedeværelse i øyeblikket, noe som er avgjørende for å navigere i et samfunn preget av konstant distraksjon og overstimulering. Konklusjon Mens komfort utvilsomt har sine fordeler, tyder økende bevis på at for mye av det gode kan være skadelig for vår psykiske helse. Ved å omfavne utfordringer, begrense overstimulering, og kultivere meningsfulle forbindelser, kan vi begynne å rette opp i noen av de psykiske og emosjonelle ubalansene som komfortsamfunnet har ført med seg. Gjennom å kombinere innsikter fra både moderne vitenskap og tradisjonelle visdomstradisjoner, kan vi finne veier mot et mer balansert og tilfredsstillende liv.

Noen opplever at følelser er vanskelige å få grep om. Hva føler jeg egentlig? Og hvordan kan jeg uttrykke denne følelsen? De som har store problmer med å uttrykke sine følelser, eller mangler tilgang til en klar fornemmelse for sitt indre liv, kan lide av en tilstand som kalles for aleksitymi. Det er et begrep innen psykosomatisk medisin som beskriver en manglende evne til å sette ord på og uttrykke egne følelser, fantasier og drømmer. Dette trekket kan være skadelig for sosiale relasjoner, og det kan være vanskelig for de som rammes å gjenkjenne og forstå følelsene til de som er rundt dem. Nå har forskere ved Stanford University sett nærmere på sammenhengen mellom aleksitymi og traumer fra barndommen. I en ny metaanalyse slår de fast at det finnes en klar sammenheng – men det varierer også basert på hva slags traume det er snakk om. Det kan hende at noen er født med en svak forbindelse mellom følelsene i det limbiske systemet og korteks hvor aktiviteten i resten av hjernen blir tolket og uttrykt. Men det kan også hende at de som har en svak eller uklar forbindelse til egne følelser, har med seg opplevelser som blokkerer for kontakt til sitt indre. Hvordan vi forholder oss til egne følelser, uttrykker dem, forstår dem, misforstår dem eller opplever at vi mangler dem, er tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være! AVSLUTNING I Norge er det spesielt to personer som har ekspertise på menneskets følelsesliv. Det er de emosjonsfokuserte terapeutene Aksel Inge Sinding og Jan Reidar Stiegler. De har tre tips til mennesker som ønsker en slags tettere kontakt til sitt eget emosjonelle kompass, og det synes jeg er en passende avslutning på dagens episode. Her kommer de: 1. Legg merke til når du føler noe. Når er det et følelsesmessig signal i kroppen? Når du blir veldig drevet fram av noe, eller har veldig lyst til å gjøre noe, er det gjerne noe følelsesmessig som foregår. Kjenn gjerne etter i kroppen også. Hva skjer, rent fysisk? 2. Tillat følelsen å være der. Prøv å akseptere at noe er vanskelig akkurat nå, og at du trenger å la det være der for å kunne gjøre noe med det. Aksept i seg selv kan gjøre at man blir mindre preget av negative følelser. 3. Prøv å sette ord på hva du føler, og forstå hvorfor du føler det slik. Prøv å stille deg selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det sånn? Det å sette ord på følelsen kan være lindrende i seg selv. Neste steg kan være å våge å fortelle andre hvordan du har det. Ofte kan vi håndtere følelsene våre selv, men noen ganger trenger vi hjelp fra andre. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Det finnes mange symptomer på utbrenthet, både fysiske, psykiske og eksistensielle. – De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse. Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente. – Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter. Utbrente mennesker slutter ofte med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre. Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon for noen, fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene. Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles. Likevel er det altså en forskjell på det å være utbrent og det å være deprimert, men ofte oppstår depresjonen som en følge av utbrenthet. I dagens episode skal jeg se på forvaltning av energi, livskraft eller libido, litt avhengig av hva man vil kalle det. Hos den deprimerte er ofte livskraften blokkert av ulike komplekser og erfaringer med skam, ydmykelse eller kritikk og kjeft. Hos den utbrente har man gjerne god tilgang til livskraft, men man overforbruker den. I begge tilfeller føler man seg energifattig og nedstemt. Forholdet mellom utbrenthet og depresjon er hovedtema for dagens episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Joseph Campbells "Helten med tusen ansikter" Joseph Campbells banebrytende verk, "Helten med tusen ansikter" (1949), har inspirert generasjoner ved å utforske det han betegner som monomyten eller "heltens reise". Denne reisen kartlegger en universell narrativ mal som Campbell påviser gjennomgår alle kulturers mytologier og historiefortelling. Gjennom å forstå denne reisen, kan individer finne en dypere mening med livets utfordringer og oppdage en kilde til inspirasjon for personlig vekst og utvikling. I dagens episode skal jeg se på hvordan myter, filmer og fortellinger av ulike slag kan inspirere og motivere til å ta noen sjanger, utfordre seg selv og risikere det komfortable til fordel for det ukjente med potensiale for vekst og utvikling. Jeg vil påstå at dette er motgiften mot unnvikelse og angst. Heltens Reise: En Mal for Selvutvikling Campbells modell for heltens reise begynner med "kallet til eventyr", hvor helten må forlate sin komfortsone for å møte det ukjente. Dette trinnet er dypt relevant for selvutvikling, ettersom vekst ofte krever at vi forlater det trygge og velkjente for å utforske nye aspekter av oss selv og verden. Ved å ta steget ut av komfortsonen, våger vi å møte våre frykter, utfordringer og usikkerheter – en prosess som er kritisk for å utvikle mot, styrke og modenhetsfølelse. Campbells narrativ understreker betydningen av prøvelser, allierte, og møter med mentorfigurer langs veien. Disse elementene kan sees som metaforer for de psykologiske prosessene og støttesystemene vi engasjerer oss i på vår egen vei til selvrealisering. Å anerkjenne våre "indre demoner" eller skyggesider er en sentral del av denne reisen, hvor helten – eller individet – må konfrontere og integrere disse aspektene av seg selv for å oppnå en dypere helhet. Å Møte Seg Selv: Konfrontere Skyggesider og Symptomutvikling Psykoanalytisk teori, spesielt arbeidet til Carl Jung, understreker viktigheten av å integrere skyggesidene av vår personlighet som en del av individuasjonsprosessen – et konsept parallelt med Campbells beskrivelse av helter som møter og overvinner sine indre demoner. Å unngå denne konfrontasjonen kan føre til en stagnasjon i personlig utvikling, manifestert gjennom psykologiske symptomer som angst og depresjon, eller mer dyptgående personlighetsforstyrrelser som unnvikende personlighetsforstyrrelse. Unnvikende personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved en vedvarende frykt for avvisning og en følelse av utilstrekkelighet, som ofte fører til en overdreven unngåelse av sosial interaksjon. Dette kan sees som en metaforisk "nektelse av kallet" i Campbells modell, hvor individet unngår å ta skrittet ut i det ukjente, og dermed hindrer sin egen utvikling. Implikasjoner for Psykologisk Behandling og Selvhjelp I psykologisk behandling kan Campbells modell tilby en rik kilde til inspirasjon og håp, ved å reframe klientens utfordringer som en del av deres unike heltens reise. Ved å anerkjenne at frykt, usikkerhet, og smerte kan være del av en større prosess mot selvoppdagelse og vekst, kan terapeuter hjelpe klienter å finne mot til å konfrontere deres skyggesider og utforske nye områder av livet. For de som engasjerer seg i selvutvikling og selvhjelp, tilbyr Campbells arbeid en verdifull ramme for å forstå livets utfordringer som nødvendige steg på veien mot personlig vekst. Ved å akseptere kallet til eventyr, konfrontere våre indre og ytre demoner, og til slutt finne veien tilbake med ny visdom, kan vi alle bli helter i vår egen livshistorie. Avslutning Joseph Campbells "Helten med tusen ansikter" tilbyr ikke bare en innsikt i menneskets felles mytologiske arv, men også en kraftfull metafor for personlig transformasjon. Ved å navigere heltens reise i våre egne liv, kan vi finne styrken til å forlate vår komfortsone, møte våre frykter, og i prosessen, utvikle oss til modigere, mer hele mennesker.

Da er det 2. juni, og tradisjon tro (i og med at vi gjorde det i fjor) markerer SinnSyn den såkalte Emotional Awareness day. SinnSyn lar altså ikke 2. juni forbigå i stillhet. Jeg markerer dagen med et foredrag om det jeg mener er det aller viktigste å vite om menneskets følelsesliv. Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen. Vi tror kanskje vi har full oversikt over det vi tenker og føler, men der tar vi feil. Over 95 % av alt som skjer i psyken foregår utenfor vår bevissthet, og kanskje er de nettopp de følelsene vi ikke merker, eller påstår at vi ikke har, som kan skape mest indre uro og «mental krig». Det viser seg for eksempel at de som påstår at de ikke er styrt av følelser, i realiteten er mer styrt av følelser enn de som faktisk anerkjenner at følelser er med på å styre dem. De som nekter for dette er fortsatt påvirket av følelser, men uten at de er klar over det, og nettopp det setter dem i følelsenes vold på en mer kronglete og uoversiktlig måte. Derfor er det på sin plass med litt mer oppmerksomhet på egne følelser, og kanskje bør vi ha litt fokus på følelser hele året, men det er likevel fint at 2. juni har blitt den offisielle dagen for affektbevissthet. I anledning «emotional awareness day» er du herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste avkrokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.