Energi og Klima

Det står ikke på teknologien, men kostnadene for dekarbonisering er høyere enn betalingsviljen, sier Håvard Moe, teknologidirektør i Elkem og leder av styringsgruppen i Prosess21.  For tre år siden var Håvard Moe gjest i Energi og Klimas podkast. Han sa den gang at industrien kunne kutte klimagassutslippene med to millioner tonn i året hvis det var vilje til å ta kostandene.  Men lite har skjedd. Omstillingen er i gang i veitrafikken [https://www.tilnull.no/klima/klimagassutslipp?cat1=TRANSPORT&cat2=TRANSPORT_ROADS] og i produksjon av olje og gass [https://www.tilnull.no/klima/klimagassutslipp?cat1=OIL_AND_GAS]. Der er utslippene redusert med nesten 22 prosent siden 2015. Industriens utslipp - som utgjør nesten en fjerdedel av Norges utslipp - ligger omtrent flatt. Denne uka er Håvard Moe tilbake som gjest i podkasten. – Stemningen i industrien var helt klart bedre sist vi snakket sammen, sier han. Lavere etterspørsel, høyere kostnader, global uro og svekket konkurransekraft preger industrien i Europa og Norge. – Høyere energikostnader og behovet for dekarbonisering har gitt den europeiske industrien en ulempe mot konkurrenter i andre land. Det var ikke det som var målet. Målet var å både opprettholde konkurransekraften og dekarbonisere industrien. Spesielt den energiintensive industrien har hatt en del utfordringer og vi har sett eksempler på at virksomheter flytter produksjon til regioner og land uten prising på karbonutslipp. Norge og Europa står i et dilemma når verdens to største økonomier – Kina og USA – ikke tar del i utslippskuttene. Det er nok den største utfordringen industrien står i nå, sier Moe. I denne podkastepisode forklarer han hvorfor den norske og europeiske industriens konkurransekraft er svekket. Hvorfor løsningene for utslippskutt er tilgjengelige mens betalingsviljen mangler. Hvordan industrien forholder seg til at kvotemarkedet skal være tomt for kvoter innen 2040, hvilke teknologier industrien i dag jobber med for å kutte utslipp og hvorfor flere av de største industriaktørene vurderer resirkulering av CO2 som alternativ til karbonfangst og -lagring.

Ordfører Petter Sortland (Ap) tvilte, men landet på ja. Hedda Skår Indrebø (Rødt) har aldri vært i tvil. Hun er imot vindkraft i Høyanger.  Valgkampen høsten 2023 handlet i realiteten om én sak i Høyanger. Skulle industrikommunen og vannkraftkommunen si ja til vindkraft? Lenge var det et knapt flertall mot. Men stemningen snudde i høst, og 28. november 2024 stemte 12 i kommunestyret for og 9 mot at to vindkraftinitiativ får lov til å gå videre med planarbeidet. Ordfører Petter Sortland (Ap) tilhører flertallet som stemte ja. Hedda Skår Indrebø (Rødt) stemte imot. – Det har vært en vanskelig sak og det vil sikkert være en vanskelig sak lenge. Jeg er redd for at hvis Hydro ikke får tilgang på kraft til en konkurransedyktig pris, er det kroken på døra for hjørnesteinsbedriften. Da er nok også proppen ute av lokalsamfunnet, sier Sortland. Indrebø er mer bekymret for konsekvensene hvis kommunen sier ja til vindkraft. – Jeg frykter det er starten på noe mer. At vi vil fortsette å bygge ut. Og til slutt står vi igjen med ufattelig lite natur, sier hun. Det er ikke bare politikerne som er delt i saken. Det er også lokalsamfunnet. Selv om Sortland og Indrebø er uenige i synet på vindkraft, er de enige i at de har et ansvar for å dempe konfliktnivået. – Alle ønsker å gjøre det beste for lokalsamfunnet. Men det jeg tror vi savner, er debatten. Det er viktig at folk tør å si hva de mener, og at vi som politikere er tydelige på våre standpunkt og begrunner vårt syn. Er vi et samfunn uten debatt blir det konflikt, sier Indrebø.

I en tid der det er trøbbel i Tyskland og Frankrike står EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, frem som Europas ubestridte leder – uten utfordrere. 27. november ga Europaparlamentet sin støtte til historiens blåeste EU-kommisjon. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen og de øvrige 26 kommisærene vil dermed formelt være i gang med den nye femårsperioden 1. desember.  – Ursula von der Leyen hatt fått et mandat og hun har også tatt en del grep for å sikre at hun ikke har noen intern opposisjon i kommisjonen, slik hun hadde i forrige periode med noen gutter som gjerne ville hatt jobben hennes. Nå er hun den suverene sjefen. Det som kommer til å bli hennes problem er om hun klarer å skape brede nok allianser til å vedta politikken sin, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

– Alle tar det USA sier på COP29 med en klype salt. Om to måneder kommer de til å si noe annet og USA vil sannsynligvis ikke etterleve forpliktelsene som det nå forhandles om, sier forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.  Gjennom krig og uro. Handelskrig, politiske valg og finanskrise har FNs klimatoppmøter vist seg relativt immune. Land har møtt opp med sine delegasjoner og samlet seg rundt forhandlingsbordet.  I år er det annerledes. Valget av Donald Trump som USAs nesten president har kastet skygger over COP29. Forrige gang Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er forventet at han vil gjøre det igjen. Og det er flere grunner til at det preger årets klimatoppmøte i større grad denne gang. – Det er høyere geopolitisk spenningsnivå. Det er klimaskeptiske presidenter i flere land i verden – også i Argentina. Klima er merkbart lavere på dagsorden og det er ekstra vanskelig å mobilisere offentlig finansiering i en tid med inflasjon, høye rentekostnader og mange har det vanskeligere økonomisk, sier Kallbekken. Må mobilisere store pengestrømmer Og det er nettopp finansiering som er hovedtema på årets COP. På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det satt et mål om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig i bidrag til klimakutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette skulle nås innen 2020. Nå skal det vedtas et nytt finansieringsmål som skal gjelder fra 2025. – En ekspertgruppe har beregnet at behovet for finansiering fra rike land til utviklingsland er i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i året. Altså ti-gangen det som gjelder for øyeblikket. Noen utviklingsland kom til COP29 med en forventning om at rike land burde bidra med 1100 - 1300 milliarder i året, mens rike land har vært nølende med å legge tall på bordet. For øyeblikket er det beløp i størrelsesorden 200-400 milliarder dollar som det viskes om i gangene i Baku. Men det er ennå stor usikkerhet om verden vil klare å lande en enighet på COP29, forklarer Kallbekken. Suksess neste år kan være avhengig av suksess i år Lykkes man ikke, kan det få store konsekvenser. Neste år skal alle land som er er part til Parisavtalen melde inn nye, forsterkede nasjonale bidrag. - Finansiering og klimamål henger sammen. Lander man et ambisiøst klimafinansieringsmål i år, vil flere land være villige til å melde inn ambisiøse klimamål i 2025, sier Kallbekken.

Klimatoppmøtet COP29 er i gang, men det startet trått. Europaparlamentets grilling av nye EU-kommisærer er ferdig. For første gang på lenge ligger det an til at samtlige 26 kommisærer får tommelen opp.   Det er snart to måneder siden EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen leste opp navnene på de 26 kandidatene som er valgt til å sitte i EU-kommisjonen den neste femårsperioden. Samtlige 26 har stilt til høring i Europaparlamentet nå i november. Parlamentet har makt til å si nei til kommisærer som ikke overbeviser. For første gang på lenge, ligger det imidlertid an til at samtlige 26 blir godkjent. At denne prosessen ikke drar lengre ut i tid enn nødvendig, er viktig. For EU har mange utfordringer å løse. At Donald Trump vant presidentvalget i USA, gjør ikke listen av utfordringer kortere. – Valget av Trump er en internt utfordring i større grad nå enn i 2016. Det er et helt annet EU nå. Det er regjeringer med trumpister. Det er riktig at Kommisjonen er bedre forberedt denne gang, men sannheten er at EU har problemer med å samle seg om tiltak – også tiltak som er ment å dempe skadevirkningene av valget av Trump, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Storbritannia viser klimalederskap Foruten siste nytt fra Brussel er vi i denne podkast-episoden også innom klimatoppmøtet COP29 som startet denne uka og pågår frem til 22. november. Mange statsleder glimrer ved sitt fravær på årets COP – deriblant Norges statsminister. Men Storbritannias Keir Starmer [https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29/en-ny-global-klimaleder] møtte opp til høynivådelen av møtet og annonserte et nytt, forsterket klimamål. – Storbritannia skal kutte utslippene med 81 prosent innen 2035, sammenliknet med nivået i 1990. Det må man kunne kalle et ambisiøst mål. Det er i tråd med britenes bidrag til at verden klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier Olav Øvrebø. Nyheter fra klimatoppmøtet COP29 før du ved å abonnere på nyhetsbrevet COP29:  https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29 [https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29]