SinnSyn
Exclusief bij Podimo

SinnSyn

Podcast door Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information. 

Andere exclusieve shows

Jouw aanbieding

Ongelimiteerd toegang tot exclusieve podcasts
Geen advertenties
20 uur aan luisterboeken / maand
Alleen na proefperiode € 6,99 / maand. Geen verplichtingen.

Alle afleveringen

615 afleveringen
episode #464 - Jeg er (ikke) OK artwork
#464 - Jeg er (ikke) OK
«I'm Ok, You're Ok» er en bok skrevet av psykiateren Thomas A. Harris i 1969. Den er en interessant veileder for å lodde dybden i våre emosjonelle reaksjoner. Først og fremst viser den oss hvordan våre tidligste erfaringer og minner påvirker livet vårt i nåtiden. Selv erfaringer fra våre tidligste barndomsår kan hindre oss i å leve det livet vi ønsker. Erfaringer vi ikke husker kan påvirke vår livsførsel uten at vi vet det. En sentral idé fra psykologifaget dreier seg om at fortiden alltid lever i nåtiden. Hvis vi tillater dette, betyr det at alt vi tenker, føler og foretar oss er infisert av fortidens erfaringer. Vi er altså påvirket av erfaringer og vurderinger vi gjorde på et veldig tidlig tidspunkt i livet, og det er langt i fra sikkert at oss selv i barndommen var den beste kilden til fornuftige og bærekraftige avgjørelser eller reaksjoner, snarere tvert imot. I dagens episode vil jeg basere meg på boka til Harris for å konseptualisere hvordan fortiden griper inn i nåtiden, og episoden handler om hvordan du kan bruke disse konseptene for å bryte ut av fortidens mønstre og etablere deg i nåtiden uten å være lenket til barndomserfaringer du ikke engang husker. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.
10 jun 2024 - 1 h 8 min
episode Ep 68 - Dosering av smerte artwork
Ep 68 - Dosering av smerte
Smerte er noe de fleste av oss tilstreber å unngå. Men smerten kan også ha en verdi. Det er tema for dagens episode av SinnSyn. Noen velger å utsette seg selv for ganske store påkjenninger. Noen bestiger Mount Everest, noe spiser Chili av typen som brenner opp halsen, noen løper veldig langt med blodsmak i munnen for å komme først i mål og noen kaster seg uti iskaldt vann. Mange driver en form for mikrodosering av smerte, og trolig finnes det en del ulike gevinster i enden av en utfordring eller en smertefull opplevelse. Smerten kan bidra til å gi livet en tiltrengt kontrast. Når smerten er høy, og deretter avtar, vil overgangen fra smerte til velbehag kjennes enormt tilfredsstillende. Kanskje er det dette som er på spill i eksempelvis sado- masochisme? Intens smerte kan også få deg litt ut av ditt eget hode. Noen ganger kverner vi på bekymringer og mental støy som ikke fører til noe annet enn stress og høye skuldre. Et iskaldt bad kan få oss ut av tankekjøret og inn opplevelsen her og nå. Kanskje er enkelte former for smerte en slags snarvei til det samme man sikter mot i enkelte former for meditasjon? Det er også en del aktiviteter som gir oss mye ubehag og høye risiko, men som likevel gjøres fordi det oppleves meningsfullt. Noen går i krig for en større sak. Det er ingen umiddelbare fordeler i vente, men følelsen av å bidra i noe som er mer betydningsfullt enn det som omhandler meg og mitt, kan tilføre livet en dimensjon av mening. I dagens episode skal vi se på fordelene ved en del typer av lidelse. Å forstå verdien av noen former for lidelse handler ikke om å glamorisere smerte, eller tilsløre en forferdelig opplevelse med en «billig forklaring». Det handler heller ikke om å straffe seg selv på destruktive måter. Snarere handler det om å innse at ikke all smerte er et onde, og at vanskeligheter, motgang, ubehag, smerte og andre tilsynelatende negative opplevelser ikke alltid er noe å være redd for. De kan også være noe vi velger og bruker strategisk, fordi denne typen opplevelser kan få oss til å sette pris på det vi har. Noen ganger vil smerte også forankre oss i nåtiden, og dermed befri oss fra mental drøvtygging og tanke-kjør. Smerten kan også lære oss mye om hva vi faktisk er i stand til. I løpet av dagens episode håper jeg å få deg til å tenke litt annerledes om livets ubehag, og kanskje kan du oppdage noen perspektiver som kan gi livet noen litt andre dimensjoner. Velkommen skal du være!
07 jun 2024 - 1 h 7 min
episode #463 - I krig med seg selv artwork
#463 - I krig med seg selv
2. juni har blitt til det man kaller «emotional awareness day», altså en dag man oppfordres til å være oppmerksom på sine følelser. Som psykolog vil man nok innvende at oppmerksomhet på egne følelser er noe man bør tilstrebe resten av året også, men det er fint med en dag som setter følelsene i fokus. På SinnSyn har jeg nærmere 30 episoder om følelser, og det er et tema som vil dukke opp her på det mentale helsestudioet i all overskuelig fremtid. I dagens episode skal jeg fokusere på det jeg mener er det viktigste ved oppmerksomhet på følelser.  Jeg vil påstå at mange følelser forsøker vi å unngå da de av ulike årsaker kan forekomme oss litt ubeleilige eller ubehagelige. Hvis vi undertrykker dem over lengre tid, ignorerer dem og later som om de ikke er der, mister vi etterhvert kontakten til vårt «følelsesmessige kompass», og da blir det uhyre vanskelig å orientere seg rent psykologisk og mellommenneskelig. Undertrykte følelser er kanskje ute av syne, men som regel er de ikke ute av sinn. Følelser som undergraves kan komme til å opponere mot behandlingen vi gir dem, og da kan de skape revolusjon og opprør, altså en slags borgerkrig i vårt indre liv, noe vi ofte merker som stress eller panikkangst. Følelser vi vi ikke tar ansvar for eller gir noen oppmerksomhet, kan også skyves helt ut av vår egen bevissthet og projiseres over på andre. Da havner i vi krig med omverden, kolleger, ektefelle og så videre, og vi sier setninger som «Det er ikke jeg som er sint, det er du».  Hvis ikke vi har en viss orden og kontroll på vårt følelsesliv, vil vi på sikt oppleve en form for symptomer og ubehag. Vi risikerer å ryke uklar med våre omgivelser, bli unødvendig skeptiske og samarbeid kan bli vanskelig. Derfor er oppmerksomhet på følelser ikke noe som er forbeholdt privaten, men også helt avgjørende på jobb.  Det er mange studier som viser at mennesker som lykkes godt i arbeidslivet er de med høy emosjonell intelligens. Noen steder er det viktig med spisskompetanse, lang erfaring og mye kunnskap, men de færreste jobber helt alene og uten behov for samarbeid og kontakt med kollegaer, og det er nettopp den biten hvor følelsene våre spiller en viktig rolle.  Idealet om å skru av følelser for å fungere rasjonelt og effektivt er ikke veldig godt begrunnet. Men evnen til å sette ord på sine følelser, tåle dem, forstå dem, ta anafor for dem og bruke dem aktiv i eget liv er kjennetegnet på en en emosjonelt intelligent person. Det er også forbudet med gode relasjoner og god psykisk helse.  I dag skal jeg nemlig markere 2. juni og «Emotional awerness day» med et foredrag jeg holdt 27. mai 2023 på Filosofifestivalen i Kragerø. Arrangørene ville at jeg skulle snakke om det jeg selv anså som viktigst hva angår menneskets følelsesliv. Følelseslivet er et stort tema, og jeg endte med overskriften: «I krig med seg selv». Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen.  Dette er noe som er like viktig på arbeidsplassen som på hjemmebane, og du er herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste krokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå. Klokken er 16.00 og det er sommer i Kragerø. Jeg står på scenen, litt nervøs, men klar for å oppsummere hva jeg anser som det viktigste ved menneskers følelser.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.
02 jun 2024 - 1 h 20 min
episode Ep 67 - Slik blir hjernen din yngre og sterkere artwork
Ep 67 - Slik blir hjernen din yngre og sterkere
Meditasjon kan skape et mer harmonisk mentalt liv, redusere stress, styrke fokus og gjør oss mer til stede og empatiske i relasjon til andre. Listen over fordeler ved å trene hjernen er lang. I tillegg viser det seg rent fysisk at meditasjon påvirker hjernecellene våre og potensielt sett kan gjøre deg yngre. Stemmer dette? Det blir tema i dagens episoden. Det er faktisk en rekke studier som indikerer at meditasjon gjør hjernen sterkere. Det første beviset for dette kom fra en studie fra 2005 utført av Sara Lazar, som jobbet ved Harvard Medical School. Lazar fant ut at meditasjon gjorde at visse områder av hjernen ble tykkere. Implikasjonene for hva dette ville bety for mennesker er ennå ikke helt avklart, men studien antydet at deler av hjernen ble styrket og kommunikasjonen mellom ulike deler av hjernen ble bedre. Siden Lazars første studie har mange flere blitt utført. I 2014 metaanalyserte nevrolog Kieran C. R. Fox fra Stanford University 21 av disse studiene. Fox fant at meditasjon styrket tre områder av hjernen: insulaen, som er den delen som er ansvarlig for gjenkjennelsen av emosjonelle og fysiske kroppslige prosesser, prefrontal cortex, som er viktig for fokusert oppmerksomhet og cingulate cortex, som hjelper med selvregulering og impulskontroll. Så, i 2016, fant nevrolog Eileen Luders fra UCLA at hjernen forynges med meditasjon, noe som bremser hjernecelledød. Av deltakerne i 50-årene hadde de som mediterte hjerner i gjennomsnitt 7,5 år yngre enn ikke-mediterende. Vi vet at kroppen har godt av fysisk aktivitet, og det viser seg at fysisk aktivitet også er godt for vår mentale helse. Det motsatte er også tilfelle: Mental trening er bra for vårt psykiske liv, men det er også bra for vår fysiske helse. Meditasjon styrker immunforsvaret ditt, men hvorfor er det slik? Velkommen til en ny oppmerksomt nærværende episode av SinnSyn.
31 mei 2024 - 1 h 22 min
episode #462 - Selvpåført smerte som medisin artwork
#462 - Selvpåført smerte som medisin
Noen spiser chili av den typen som nesten brenner opp munnhulen og svelget. Noen kaster seg ut i iskaldt vann om vinteren og noen løper maraton med blodsmak i munn. Høres ut som straff, men det er alltid en gevinst. Det er alltid tilfredsstillelse på slutten av disse prøvelsene. Så hva er det med den følelsen – den blandingen av glede og smerte? Hvorfor mikrodoserer så mange av oss ubehagelige opplevelser av denne typen? Er dette vår måte å flørte med vår dødelighet på? Vi vet alle at på et tidspunkt vil vi møte døden, og så kanskje dette er en måte å tvinge oss selv til å huske at livet er ment å føles? I dagens episode skal jeg snakke om smerte og ubehag. Jeg baserer meg en del på boka til Paul Bloom som heter «The Sweet Spot». Det handler om å finne en passe mengde av smerte og motgang i livet. Smerten setter velbehag i kontrast, og smerte kan ta oss ut av hodet og inn i nuet. Kanskje er det flere fordeler med smerte, og dersom man forsøker å arrangere livet sitt ved å unngå så mye smerte som mulig, kan det hende at man er på et svært uheldig spor. Det er ikke nødvendigvis umiddelbart intuitivt at det å utsette seg for smerte og prøvelser kan tilføre livet noe viktig og godt, men Paul Bloom argumenterer for at en viss porsjon smerte er viktig for å ikke havne i en monoton tilværelse med depressive symptomer. Velkommen til en smertefull episode av SinnSyn. Før vi går til episoden om dosering av smerte, skal jeg si noe kort om en trend som er i vinden, nemlig isbading. Det stemmer at kroppen inntar overlevelsesmodus under isbading. I likhet med dem som driver med ekstremsport, opplever isbadere et kick som gir økt tilstedeværelse. Det skyldes hormonene adrenalin og noradrenalin, som hjernen utskiller for å takle kuldesjokket. Isbading er altså et eksempel på en svært smertefull aktivitet som stadig flere har utbytte av. Hva er det egentlig med forholdet mellom smerte og livskvalitet? Det blir det sentrale spørsmålet i dagens episode. Velkommen skal du være. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.
27 mei 2024 - 1 h 11 min

Populaire luisterboeken

Super app. Onthoud waar je bent gebleven en wat je interesses zijn. Heel veel keuze!
Makkelijk in gebruik!
App ziet er mooi uit, navigatie is even wennen maar overzichtelijk.

Overal beschikbaar

Luister naar Podimo op je telefoon, tablet, computer of auto!

Een universum van audio-entertainment

Duizenden luisterboeken en exclusieve podcasts

Geen advertenties

Verspil geen tijd met het luisteren naar reclameblokken wanneer je luistert naar de exclusieve shows van Podimo.

Andere exclusieve shows

Populaire luisterboeken