SinnSyn

Ep 123 - Jeg har rett til å eksistere

Det er vanlig å definere selvfølelse ved å sette det opp imot selvtillit som en kontrast.  – Selvfølelse handler da om å oppleve seg selv som verdifull, helt uavhengig av prestasjoner. Selvtillit er å ha tillit til at man er flink til noe på et bestemt område. Man kan ha selvtillit på et område og ikke et annet. Dette er nok den vanligste måten å tenke på rundt disse begrepene. Men det er sannsynlig dette skillet ikke er så skarpt. Det er sannsynlig at disse begrepene er uløselig forbundet og delvis overlappende.  – Det kan selvfølgelig være nyttig å tenke at det går an å ha god selvfølelse uten at du må være flink til noe. Samtidig mener jeg at mestring, det å bidra og kjenne at man får til noe er en helt sentral del av den følelsen vi har av oss selv. Det blir feil å si at dette er to helt forskjellige ting. Jeg vil heller si at det vi kaller selvtillit er en viktig del av selvfølelsen. Et mer funksjonelt selvfølelses-begrep peker på hele den subjektive opplevelsen vi har av oss selv. Det handler om hvorvidt det er mulig for oss å delta her i verden med blikket vendt utover. Er du et menneske som våger å tre fram – i møte med andre, i møte med oppgaver? Våger du å forfølge det du er interessert i? Våger du å være deg selv? Har du rett til å eksistere, og klarer du å si den setningen høyt uten et subtilt ubehag: Jeg har rett til å eksistere? Svaret på denne typen spørsmål er nok tett knyttet til vår selvfølelse. I dagens episode skal jeg altså tilbake til selvfølelsen. Jeg skal dekonstruere begrepet og identifisere seks ulike aspekter ved god selvfølelse. Velkommen skal du være!

Fra SinnSyn til kunstig intelligens – En terapeutisk evolusjon

I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse. Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dypt menneskelig? Jeg deler mine egne erfaringer med å bruke KI i klinisk praksis, både som verktøy for refleksjon, drømmearbeid og perspektivutvidelse, og som grunnlag for et nytt prosjekt jeg har jobbet med det siste året: BeBalanced.ai – en AI-veileder bygget på over 1500 timer med SinnSyn-podcaster, foredrag og psykologisk refleksjon. I samtale med en psykologistudent fra Universitetet i Oslo snakker vi om personvern, etikk, risiko, muligheter – og hvordan kunstig intelligens kanskje kan bidra til å utvide vårt mentale rom snarere enn å gjøre det trangere. Dette er en episode om håp, tvil og fremtiden for selvforståelse i en digital tidsalder. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] Vår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#547 - På cafe med en eldre versjon av deg selv

Hvem er du om ti år? Hvordan skiller denne personen seg fra den du er i dag? Konseptet "ditt fremtidige selv" er både et psykologisk og filosofisk spørsmål, som belyser hvordan vi relaterer oss til våre fremtidige versjoner og hvordan denne relasjonen påvirker våre valg i nåtiden. I sin bok Your Future Self: How to Make Tomorrow Better Today (2023) argumenterer Hal Hershfield for at vår evne til å visualisere og emosjonelt knytte oss til vårt fremtidige selv har dype implikasjoner for hvordan vi lever våre liv. Samtidig har forskere som Daniel Gilbert vist hvordan vi systematisk feiler i å forutse våre egne fremtidige følelser og behov. Denne episoden av SinnSyn vil utforske hvordan vår relasjon til vårt fremtidige selv påvirker våre beslutninger, og hvilke strategier vi kan bruke for å bygge en sterkere forbindelse til denne personen.   Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] Vår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#546 - Når hjernen setter oss fast

Eric Kandel, nobelprisvinner og anerkjent nevroforsker, utforsker i sin bok The Disordered Mind hvordan vi kan forstå hjernens normale funksjoner ved å studere dens avvik. Kandel argumenterer for at nevrovitenskapen gir et unikt vindu inn i menneskesinnet ved å analysere hvordan ulike hjernesykdommer og -lidelser avslører de grunnleggende prinsippene for hjernens struktur og funksjon. Innledningsvis påpeker Kandel at det er i dysfunksjonelle nevrologiske nettverk vi kan finne de skjulte mekanismene bak normale kognitive, emosjonelle og motoriske prosesser. Ved å studere hvordan spesifikke forstyrrelser, som autisme og affektive lidelser, oppstår, kan vi ikke bare forstå sykdommen, men også hva som kreves for et sunt og velfungerende sinn. Kandel trekker her linjene tilbake til nevrovitenskapens fundamentale prinsipper og viser hvordan abnormaliteter kan tjene som en refleksjon av normale funksjoner. Han inviterer også til en diskusjon rundt venstre og høyre hjernehalvdel. Noen argumenterer for at de to delene oppfatter tilværelsen på vidt forskjellige måter, og at den logiske og analytiske delen har fått overtaket på oss i Vesten, og videre at det har resultert i en rekke lidelser og plager. I dagens episode skal vi nok en gang prøve å få større innsikt i menneskets indre liv, og denne gangen gjør vi det via millioner av nevroner og synaptiske forbindelser. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] Vår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 122 - Motivasjon og vekst

Mye av det jeg skriver og tenker rundt handler om selvfølelse og mulighetene for å leve et meningsfullt liv. I dagens episode skal jeg basere meg en del på Abraham Maslow. Du har sikkert selv sett eller hørt om Maslows behovspyramide. I utgangspunktet hadde pyramiden fire nivåer, men har siden blitt utvidet til følgende fem: Behov for vekst og selvaktualisering, som å realisere sitt fulle potensial og videreutvikle sine evner (øverst).Behov for selvaktelse, som respekt og tillit.Sosiale behov, som venner, familie og sosial tilhørighet.Trygghetsbehov, som husly, stabilitet og trygghet.Kroppslige behov, som sult, tørst og sex (nederst). – Det som er interessant, er at dette er en humanistisk motivasjonsteori som forsøker å svare på hva det er vi mennesker streber mot eller søker etter. Det er verdt å merke seg at Maslow ikke selv presenterte teorien sin som en pyramide. Likevel har argumentene hans populært blitt fremstilt på denne måten. Maslow var opptatt av hvordan mennesker kunne vokse og utvikle seg på en positiv måte. Noe som nødvendigvis står i kontrast til det motsatte, og det motsatte av selvutvikling var nevroser i følge Maslow. Hva gjør folk nevrotiske? I følge Maslow handler det om deprivasjon, altså en oppvekst preget av en eller flere mangler. Det er klart at alle mennesker har behov. Når de for eksempel blir fratatt ting som vann, kalsium eller vitamin C, blir folk syke. Men deres behov stopper ikke der; de inkluderer også ting som sikkerhet, en følelse av tilhørighet, kjærlighet, respekt og prestisje. Når disse behovene ikke blir oppfylt, blir folk ikke fysisk syke, men nevrotiske. Denne typen påstander har støtte i mye psykologisk forskning. En av Maslows studier sammenlignet familiebakgrunnen til nevrotiske og friske mennesker. Kanskje ikke overraskende har folk som er friske senere i livet en tendens til ikke å ha blitt fratatt sine grunnleggende psykologiske behov tidlig. Maslow kalte disse grunnleggende behovene for mangelbehov – og når de forblir utilfredsstilte, er vekst umulig. De fire nederste trinnene i dette såkalte behovs-hierarkiet kalte han mangelbehov – altså at vi mangler noe vi trenger, enten det er mat, et trygt hjem, et sosialt nettverk eller selvtillit. Dette er behov som i ulik grad sikrer at vi overlever. Når mangelbehovene er møtt, kommer vi til vekstbehov – vi ønsker å utforske, lære og vokse som mennesker, til vi blir selvaktualiserte. Og Maslow mente det er en rekke fellestrekk mellom de av oss som faktisk oppnår selvaktualisering. De har høy toleranse for usikkerhet, de er spontane i tanker og handlinger, de aksepterer seg selv og andre slik som de er, de er kreative og de har dype, følelsesmessige relasjoner til andre. På 1970-tallet utvidet Maslow behovspyramiden ytterligere, til å også inkludere kognitive og estetiske behov over behovet for selvaktelse, og øverst inkluderte han en kategori som omfatter en slags transcendent motivasjon. Det blir altså tema i dagens episode av SinnSyn, og velkommen skal du være!