Det norske litteraturlandslaget: En annerledes inngang til litteraturkanon med Janne Stigen Drangsholt

Historiske protestbevegelser: Kampen mot apartheid i Sør-Afrika

Foredrag ved Tore Linné Eriksen Helt fra europeerne først koloniserte Sør-Afrika, fratok de svarte sør-afrikanere deres jord, rettigheter og verdighet, en prosess som ble intensivert fra raseskillepolitikken apartheid ble formelt innført i 1948. Kampen for like rettigheter, jordreform og mot rasisme ble hovedsakelig ført av bevegelsen African National Congress (ANC), og var både politisk og militær. I dag har bevegelsen og frontfigurene heltestatus, men det er ikke mange tiår siden de var langt mer omstridte, og Nelson Mandela sto på USAs terrorliste. Ungdomsopprøret som startet i Soweto i 1976 ble både et symbol og et startskudd på den internasjonale motstanden mot apartheid, der også Norge deltok aktivt, særlig fra Fellesrådet for det sørlige Afrika, Den Norske Kirke og deler av fagbevegelsen. Mot slutten av apartheidsystemet gikk Gro Harlem Brundtlands regjering med i den globale boikott-kampanjen. Men har vi nordmenn lett for å se vel rosenrødt på vårt eget bidrag? Tore Linné Eriksen er professor emeritus ved OsloMet, og har arbeidet med Afrikas historie gjennom et langt liv. Han var sentral i solidaritetsarbeidet, og har blant annet gitt ut bøker om Sør-Afrikas historie og en biografi om Nelson Mandela. Nå vil han utvide og nyansere det vi lærte på skolen om kampen mot apartheid. I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Arrangementet er støttet av NORAD. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Historiske protestbevegelser: Borgerrettsbevegelsen i USA

Foredrag ved Ketil Raknes På 1950-tallet var store deler av USA segregert ut fra hudfarge eller «rase». Mange afrikansk-amerikanere fikk ikke stemme eller bevege seg fritt, og de var utsatt for økonomisk utnytting og vold fra hvite. Borgerrettsbevegelsen kjempet for like sivile og politiske rettigheter nasjonalt, men i virkeligheten besto den av mange lokale bevegelser som tok i bruk en rekke ulike taktikker og strategier. Mest kjent er Martin Luther King jr.s ikkevolds-linje, der aktivister inntok hvite rom som busser og restauranter, og nektet å flytte seg. Men andre fraksjoner mente resultatene ikke kom fort nok, og åpnet for å ta i bruk voldelige midler. Hvordan jobbet borgerrettsbevegelsen, og hvordan forholdt de seg til motstanden fra myndigheter og ytterliggående ekstremister? Hva betydde endringene de oppnådde, og hvor står kampen om disse rettighetene i dag? Ketil Raknes er instituttleder ved Høyskolen Kristiania. I 2024 ga han ut boka Hvit makt. USAs rasistiske historie. Nå vil han gi oss en innføring i en av de mest ikoniske protestbevegelsene fra det forrige århundret. I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Historiske protestbevegelser: Alta-kampen

Foredrag ved Mikkel Berg-Nordlie Alta-aksjonen på 70- og tidlig 80-tall ble et vannskille i kampen for samiske rettigheter. Den planlagte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget møtte motstand både fra miljøvernere og den samiske befolkningen, ettersom den ville gå utover både viktige reinbeiteområder og legge hele bygda Máze under vann. Motstandere organiserte seg i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, som på det meste talte 20 000 medlemmer. Aktivister slo leir foran Stortinget og sultestreiket, og brukte sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet i flere omganger. Kampen medførte både noen av de største demonstrasjonene og de største politiaksjonene i Norges historie. Hvordan jobbet motstandsbevegelsen? Hva betydde kampen og samholdet for samisk organisering og rettighetskamp, og hvilke følger fikk saken? Mikkel Berg-Nordlie er seniorforsker ved OsloMet, med urfolkspolitikk som spesialfelt. Han vil gi en innføring i et sentralt kapittel i nyere samisk historie, som fortsatt har gjenklang i dagens kamper. I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Det norske litteraturlandslaget: En annerledes inngang til litteraturkanon med Janne Stigen Drangsholt

VM-gøy for deg som er mest opptatt av bøker! På kvelden for Norges første VM-kamp stiller vi spørsmålet alle lurer på: Hvilke norske forfattere hadde egnet seg best på banen? Hvem er best på retoriske finter — Dag Solstad eller Vigdis Hjorth? Kan Jon Fosses repetitive formuleringer slite ut motstanderlaget i sluttminuttene? Og hvem bedre til å lede supportere som ror i takt enn Petter Dass, mannen som diktet om åretak i Nordlands Trompet? Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt har tatt på seg trenerjobben. Med litteraturhistorien i den ene hånden og taktikktavla i den andre setter hun sammen sitt litterære drømmelag for Norge — og forklarer underveis hvorfor akkurat disse spillerne fortjener plassen. Hva slags formasjon krever norsk litteratur? Hvilke spillere har ufortjent blitt sittende på benken? Og — ikke minst — har vi i det hele tatt en sjanse i en internasjonal turnering? ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

På sporet av det samiske: Isalill Kolpus og Yohan Shanmugaratnam

Hva betyr det hvis din egen familie har bidratt til å utslette den samiske kulturarven? I sin første bok Hvem brente John Savio? skriver Isalill Kolpus om den norsk-samiske billedkunstneren John Savio. Kolpus går inn som delvis detektiv, delvis gravejournalist i mysteriet om hva som skjedde med noen sagnomsuste litografiplater og tegninger av Savio, som kanskje ble oppbevart i huset til Kolpus-slekta, og kanskje ble brent av hennes bestefar. Savio levde på første halvdel av 1900-tallet, og ble bare 36 år gammel, men rakk å bli en av de mest betydningsfulle samiske billedkunstnerne i moderne tid. Likevel er han ikke et veldig kjent navn for de fleste, sannsynligvis nettopp fordi han tydelig lot seg inspirere av den samiske kulturen i en tid da den ble betraktet som annenrangs. Isalill Kolpus er for de fleste kjent som komiker, programleder på Nytt på nytt, og som en tydelig stemme fra det samiske miljøet. Nettopp derfor er det spennende at Kolpus parallelt med å grave i Savios historie, utforsker sin egen samiskhet, forholdet til bestefaren og resten av familien, og å lære seg samisk i voksen alder. Hvorfor er det så viktig for henne å finne ut av hva som skjedde? Hva betyr det – for den samiske kulturen, for samfunnet, for henne – hvis hennes egen familie er skyld i at viktig samisk kulturarv har gått tapt? Yohan Shanmugaratnam er journalist og forfatter av blant annet Vi puster fortsatt, en fortelling om fellesskapet som våpen mot rasisme. Nå møter han Kolpus til samtale om røtter, fellesskap, og jakten på John Savio. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.