Mammachatten
Hvorfor er det så mye prestisje knyttet til at babyen skal sove alene, og når er det greit å bare følge eget instinkt? I denne episoden dypdykker de i det store og ofte frustrerende temaet søvn. Jentene deler sine vidt forskjellige rutiner og erfaringer fra den første tiden med baby og frem til småbarnslivet. Det snakkes åpent om alt fra tryggheten ved samsoving til behovet for søvntrening.
15 episodes
Comments
49Er det flere som føler de må forsvare egne valg rundt samsoving? 💤
Ja! Fått høre det ofte av andre at jeg burde ditt og burde datt. Og «vi gjorde aldri sånn» som om de har fasiten på hvordan barneoppdragelse skal være. Datteren min fikk ikke egen seng før hun var 2 1/2 år. Ammet til hun var 2 år og 9 mnd. Hun begynner nå å sove i egen seng og kommer inn ila natten. ☺️ Funker for oss. Jeg har som Ulrikke født prematurt. Uke 32+6. Alltid hatt mye hud mot hud, kroppskontakt og støtte. Skjønner ikke hvorfor barn skal bli så fort selvstendige?🤷♀️
Nei, jeg er helt trygg på samsoving er gull for oss ❤️
Noen ganger, men har prøvd å være bevisst på å ikke gjøre det, men heller stå skikkelig godt i det - fordi det kan gi sååå mye fantastisk! Og særlig ja til barn som har vært som våre, veldig nærhetssøkende ❤️ Så her har det vært 100 % riktig (og den gråten hun hadde hvis vi prøvde å legge henne for seg selv, det mener jeg virkelig hadde vært helt uforsvarlig å la henne ha altså! Hun ville bare være inntil, og det får hun)
Og personlig er jeg ganske imot søvntrening for søvntrenings skyld, hvis dere skjønner hva jeg mener. Altså hvis det er det som trengs for at hele familien skal ha det bra, det funker ikke for mor å samsove osv osv, så backer jeg 100 %! Men, at søvntrening i noen miljøer liksom er «forventet» å gjøre når baby er så så gammel, selv om samsoving funker bra for alle, det synes jeg er skikkelig tullete!
Jaa! Jeg samsov med førstemann fordi han trengte det❤️ følte meg så enormt mislykket, og det var så slitsomt å måtte forsvare seg for alle andre. Men å sove sammen var det riktige for han (og meg). Angrer ikke på det! I dag, fire år senere, har vi fått barn nummer to (10 uker) som elsker å sove for seg selv i bedside. Uten at jeg har gjort noe for å få til det. Barn er bare forskjellige❤️ tenker at vi skal være stolte som leser deres behov og gjør det vi kan for at de skal ha det trygt.
Ja. Sønnen vår er akkurat fylt 1 år ( bare 2 dager siden ) og på helsestasjonen har det vært kommentarer rundt samsoving og/eller at han burde sovet i egen seng. Samme fra venner med egne barn.Har i likhet med deg Pernille, valgt å ha han i senga fram til nå og akter å holde på litt til. Men det har gjort meg usikker mange ganger og sådd tvil rundt egen intuisjon. Kan legge til at han er mitt andre barn, en ekte attpåklatt- som jeg VEIT blir mitt siste barn. Derfor skal han også ha ekstra kos ♥️😇
Absolutt, men står støtt i det når det kommenteres ❤️ veldig fin episode
Fin episode! Jeg samsov/samsover med alle mine tre til de er over 3år gamle. Tenker som Pernille «hvorfor skal jeg slutte når dette funker for oss?»
Kjenner meg godt igjen hos deg, Pernille🩷 Samsover fremdeles med baby inntil meg – det er det som gir oss best søvn akkurat nå. Han vil ikke sove hele natta i egen seng enda, og det har jeg landet på at er helt greit. Prøver heller å nyte at han fortsatt er så liten og trenger meg, og tenker det går seg til uansett🥹🩷
🥰🥰
Kjære Pernille! Du kan ikke gjøre noe galt med babyen din, så lenge du kjenner på følelsene dine. 🥰 Du har jo god kontakt med deg selv, og er vel ikke en helt gjennomsnittelig person. Så du behøver ikke å være en supergjennomsnittelig mamma heller. Hilsen mamma med voksne barn som er nydelige mennesker, kanskje fordi vi lyttet veldig til hva de følte/ trengte da de var småbarn, til tross for alle de velmenende rådene vi fikk ... og hørte på, men ikke fulgte. Stol på dere selv. Klem
Åå takk for fin melding🥰🥰
Mitt barn er født i uke 35, litt over 2 kilo (han var dog sterk og frisk). Vi har samsovet fra dag 1. Han er nå 13,5 mnd. Jeg ammer fortsatt på natta, og jeg har ingen rutiner på legging (aldri hatt) - og det funker så godt for oss! Jeg takler heller ikke gråt, og er vant til en baby som er fornøyd. Men dette er jo fordi barnet har blitt sett, hørt og holdt tett inntil hele veien - noe han virkelig har trengt. Her har puppen blitt slengt frem kontinuerlig som mat og regulering.
Takk for enda en fin episode. Jeg kjenner meg sånn igjen i deg, Pernille. Jeg har elsket å samsove, men har følt veldig på at man må forklare hvorfor man velger det. Jeg forsøkte søvntrening med sønnen min og det er den verste uka i mitt liv. Jeg gråt like mye som han og hver eneste celle i kroppen min ville inn til han. Så vi droppa det og han sov ikke i egen seng før han var litt over 2 år. Angrer ikke! ❤️Lillesøster derimot roer seg og trives i egen seng, så barn er så forskjellige.
Alle mammaer må bare gjøre det som er best for seg og sine barn! Og det som gir best søvn for hele gjengen 🤗
Vil også nevne at jeg nattammet også til sønnen min var nesten 2 år. Plutselig kjente jeg at jeg ikke orket det mer og da var det en natt jeg sa at "puppen hadde lagt seg", og det ble godtatt og han sov igjennom natta uten mas etter det 😂
Barn er så forskjellige ja ❤️ så fint å høre at du bare droppet det, og gjorde det som var best for deg og gutten din 🥰
Jeg heier på deg Pernille! Du har kommer ”lengre” enn meg.. Vi samsover enda på 12måneder, jeg bysser og ammer i søvn, og Pappen kan ikke legge eller ha henne på natten. Det er kun pupp som hjelper og det skal hun få en stund til. Dette funker for oss, så får vi endre det når vi trenger endring.
Mine 2 var ying og jang når de var små, eldste sov hele natta første gang han var 6 uker, helt spinnvillt, han sov ved siden av min seng, men da i gjengjeld til han var 6 år 🫣 Men det var greit, fordi hán var trygg på den måten. Minsta samsov med meg leeenge, og det var også greit, for da var jo hun også trygg 🤎 Eldste ville ikke ammes, kun mme og smokk, yngste kun amme og absolutt ikke smokk... Ikke rart mamma'r blir stressa og litt rare 😅
Nei det kan du si 😅 men vi er jammen rå 💪🏻
Vi samsover fremdeles og jenta mi er 2,5 år ♥️ veldig koselig og veldig slitsomt. I sommer blir det eget rom og egen seng 🥰
Har hatt det heelt likt som deg Pernille, veldig digg å høre flere med lik situasjon. Nr 1 var klistremerke og ingen rutiner funket slik som «boka» tilsa. Nr to er mye mer bedagelig, har godtatt egen seng fra dag 1, så barn er forskjellige. Vi har og samsovet hele veien og tror vi får tryggere barn av det når vi merker barna trenger nærhet ♥️ har også sovet hver for oss i nesten 3 år og begge var innstilt på at dette er en fase og plutselig savner man småbarnsperioden, alt ordner seg til slutt🫶🏼
Jeg er og høysensitiv og syns det var sykt vanskelig å skulle la babyen ligge å skrike i egen seng🙈 har bare latt vær å si til andre at vi samsover fordi det er så mye kritikk på det. Nr 1 her sov natta gjennom først som 5 åring og han har trengt nærheten hele veien
Folk mener og syns om ting som ikke angår dem. Jeg står bunnsolid i mine valg rundt samsoving. Jeg sover med begge mine to, en på 2,5 år og en på 7 mnd. Jeg elsker det❤️De sover godt, jeg sover godt, og partner sover godt. Før jeg fikk barn, var det ingen som blanda seg inn i hvordan jeg og min partner sov. Syns det er like sosialt uintelligent å fortelle noen MED barn hvordan de bør sove. Sorry as, men har jeg ikke spurt om råd, ikke kom med din «fasit» om hvordan man ska gjøre ting.
Vi gikk ikke inn for å «få til noe spesielt» hva soving gjelder. Sovingen bare ble sånn. Datteren vår har kun sovet i vugga på rommet vårt siden hun var nyfødt. Hun er nå 2 måneder og sover fortsatt i den. På dagtid varier vi mellom soving på brystet, nest og i vugga. Leiligheten er ikke så stor og på soverommet er alt innen armlengdes avstand, noe jeg tror har vært en super fordel for oss. Som Pernille også sier er babyer forskjellige. Råd er fint det, men gjør det som funker for deg 🙌🏼✨
Det er helt greit å ikke drive med søvntrening, og helt greit å samsove! Følg babyen sine signaler. Hvis nervesystemet til babyen din går i oppløsning av å legges alene, da er den ikke klar for det! Noen babyer trenger å låne foreldrenes nervesystem lenger enn andre❤️ Vi nattammer og samsover rakrygget med vår 1,5-åring så lenge hun trenger det. En dag vil hun bare dytte oss vekk og synes vi er teite og da kommer vi til å lengte tilbake til denne tiden🥹
Det er såååå mye meninger overalt! Men for oss har det å lytte på instinktet og følge det hjulpet!🙏🏼 pga en baby som konstant skrek fra han kom til verden(umoden tarm) så måtte vi etter hvert lære han å sove i sin egen seng. Vi har vært så heldig å få en sønn som sovner trygt og godt i sengen sin. Egentlig den letteste rutinen med litt bok og sang, også er det natta. Jeg trur at å stole på seg selv, og gjøre det som føles best for deg og din familie? DO IT!
Her samsover vi med 4,5 åringen enda. Kan ikke få for mye kjærlighet ❤️ hun stopper når hun er klar ! Alle får sove 🎉
Pernille! Alle rundt deg gjør det kanskje annerledes, men vi er mange som gjør det helt likt som deg. Bare fortsett å følg magefølelsen. Jeg samsover og synder til og med enda mer; ammer i søvn. Skrekk og gru. Men holder på mitt mantra med at samregulering gir selvregulering 🥰
Også til Ulrikke🥰 Min første er født prematurt i uke 33, fant aldri ut av hvorfor han kom så tidlig. Lillebror holdt seg inne i magen til slutten av uke 37🥰
Tenker på Pernille når jeg hører episoden. Med min yngste som nekta smokk og flaske, jeg var både mat og smokk i godt over ett år. Jeg valgte å samsove og å være smokk til jeg begynte jobbe, da tok pappa seg av legging. Men jeg fortsatte å være smokk og mat på natta når han trengte det. Plutselig en natt så våkna han ikke, også ble det til slutt at han ikke trengte puppen lengre🥰 Vi fikk også beskjed om å slutte når han var rundt året og valgte gjøre det som funka for oss❤️
Følg magefølelsen, Pernille! ❤️ Du gjør helt rett i å gjøre det som funker for dere. Øvde tidlig på å sove i egen seng med nr 1, men med nr 2 nå på 8 mnd har vi ingen hast med det, og tenker å fortsette å samsove så lenge det føles trygt og godt for oss. Denne tiden er så dyrebar og nærhet er så fint for de små. Du vet best, tør å stå i det ❤️
Vi samsov helt fra start. Sov på vårt rom frem til vi ble redd hun skulle falle ut av dobbeltsenga. Da fikk hun gulvseng på eget rom, med plass til at en voksen også kan sove der. Da har en av oss lagt oss på barnerommet når hun våknet på natten. Jeg ammet på natten de fleste netter frem til 2 år og 4 mnd, sluttet da å amme grunnet graviditet. Det har fungert best her, og har null problem med å forsvare det! Nå sover hun ofte gjennom natten og kommer til oss når hun våkner 🥰
Må bare legge til, at det er regnet som noe av det tryggeste man gjør å sove helt inntil bebis, særlig om man ammer! Også fra de er helt små. Man gjør det da i en posisjon som heter «C Curl» (søk opp de som er interessert), og man ligger da i en veldig trygg posisjon som gjør at man ikke «kan» rulle mot baby. Man sover typ mage mot mage, med pupp i høyde med babys ansikt er det vel. Jeg hadde også gravidpute i ryggen, så jeg ikke kunne rulle den veien heller.
Man trenger ikke å ligge en meter unna, og for mange er det klin umulig og, for baby vil bare være helt inntil. Sånn var det med oss i hvert fall! Helt uaktuelt for henne å ligge noe annet sted enn helt inntil meg. Og i C Curl posisjon, er dette noe av det tryggeste man kan gjøre. Jeg var og livredd i starten, men det er nok helt naturlig og sunt instinkt, så går det over og man finner trygghet og god teknikk.
Jeg tror faktisk og at å ligge tett inntil i C Curl, er enda tryggere og, enn å ha avstand mellom! Mulig jeg husker feil, men synes å huske at denne posisjonen er den absolutt tryggeste ☺️
Ellinor kan fint sove inni armhulen min liksom 😅 men det er nå da, som hun er litt større. Føles heeelt trygt🥰
Altså å sove natta gjennom før ett år er jo tidlig! Heeeelt normalt å våkne på natta opp til 3-4 års alder. Og nattamming er også helt normalt så lenge man ønsker. Helsesykepleiere skal gi råd etter hva som er riktig for familien, ikke hva man bør gjøre. Finnes ingen fasit.
Jeg samsov ikke med guttungen når han var veldig liten. Tok han gjerne opp i min seng ved siste mating å sov 2 timer sammen før vi stod opp. Da han var 10 mnd begynte vi med søvntrening på eget rom. Jeg gikk til legen, helsestasjonen, leste meg grønn og betalte dyre dommer for både kurs og søvn coaching. Ungen nektet. I dag er han 3 år. Om han sover på eget rom så våkner han 3-5 ganger om natten. Å det er slitsomt for en trøtt mor HVER natt. Måneden før han ble 3 år «gav jeg opp».
Nå har han egen seng inne på vårt soverom å sover igjennom natten 8 av 10 netter ❤️ så det er det som har fungert best for oss. Endelig søvn 😍
Og det er det viktigste! Barn er virkelig så forskjellige
Ang melk og flaske på natta. Dre er vel fordi det er sukker i melk.
Ja jeg tror det. Og at man også må begynne å tenke på tannhelse osv. 😁
Datteren vår sov på samme rom som oss til hum var over 1,5 år. Sprinkrlseng ved siden av vår. Det var best for alle da, med mye oppvåkningen på nettene osv. Nå sover hun godt på eget rom. Hun sov i senga vår første måneden, hun nektet å sove i egen seng og vi trengte sov alle tre. 💓
Støtter deg fullt ut, Pernille. Det viktigste er jo at man gjør hva som er best for seg selv og sin baby, og at den skal føle seg trygg. Spiller vel ingen rolle hva andre mener 🥰 Samsov og ammet tre ganger hver natt til min var 8 mnd (etter det kuttet han ned antall ganger av seg selv uten noen kamp eller avvenning), og så ikke noe problem med det. Fornøyd baby og mest mulig søvn på oss begge 🥰
Åhhh denne podcasten trengte jeg virkelig nå 🩷🩷 her ammes det fortsatt i søvn frøkna er 1 år og 3 mnd, og kjenner veldig på at alle sier man skal gjøre sånn og sånn.. her har vi fast rutine på klokkeslett grøt og legging men kveldene blir veldig forskjellige fordet. Noen ganger sovner a med en gang altså rundt kl 20.30, i dag sovnet hun ikke før kl 01.00 🤯🤯
Ja, spesielt fra svigermor
Ang melk og flaske. Det er vel pga at sukker i
Er det flere som føler de må forsvare egne valg rundt samsoving? 💤
Fin episode! Jeg samsov/samsover med alle mine tre til de er over 3år gamle. Tenker som Pernille «hvorfor skal jeg slutte når dette funker for oss?»