SinnSyn

Ep 119 - Uten tilgang til følelser

Psykolog Montse Armero skriver om en tilstand som kalles Aleksitymi. Ikke alle mennesker er i stand til å få kontakt med sine dypeste følelser. Noen har til og med store problemer med å oppnå dette siden de lider av nettopp denne tilstand kjent som aleksitymi. I dagens episode skal jeg ha fokus på følelser, fantasier og drømmer og i hvilken grad vi har tilgang til eget følelsesliv. Symptomene på aleksitymi er basert på vanskeligheten noen mennesker har med å identifisere følelsene de opplever, så vel som å uttrykke dem verbalt. Begrepet ble først laget i 1973 av professor Peter Sifneos. Han gjorde dette etter å ha observert denne svekkelsen hos noen av hans pasienter ved den psykiatriske klinikken hos Massachusetts General Hospital. Det spanske samfunnet for nevrologi anslår at opptil 10% av verdens befolkning lider av denne lidelsen. Det er imidlertid viktig å påpeke at ikke alle mennesker lider i samme grad. Pasienter med symptomer på aleksitymi kan ha dem av forskjellige årsaker. Disse årsakene vil avgjøre hvilken variant av lidelsen de lider av, enten primær eller sekundær: Primær. I disse tilfellene er det en slags nevrologisk defekt som påvirker kommunikasjonen mellom det limbiske systemet og neocortex, eller mellom hjernehalvdelene. Dette kan skyldes arvelige årsaker eller tilsynekomsten av en nevrologisk sykdom. Sekundær. På den annen side er sekundær aleksitymi resultatet av en form for emosjonell lidelse. Det kan skyldes gjentatt mangel på hengivenhet i barndommen. Alternativt kan det manifestere seg hos voksne som har blitt utsatt for traumatiske hendelser. Hvem kan lide av aleksitymi? Opprinnelig identifiserte professor Sifneos denne egenskapen hos pasienter som led av psykosomatiske lidelser. Gjennom årene har det imidlertid også vært assosiert med andre sykdommer, som avhengighet av medisiner eller antisosiale personlighetsforstyrrelser. Når det gjelder psykiske sykdommer knyttet til symptomene på aleksitymi, kan vi inkludere multippel sklerose, Parkinsons sykdom, hodeskader, hjerneslag og hjernesvulster. På den annen side kan også andre forstyrrelser, som spiseforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser og posttraumatisk stresslidelse ha skylden. Hovedsymptomene på aleksitymi Ifølge Pedinielli (1992) er det fire grunnleggende symptomer på aleksitymi: Manglende evne til å uttrykke følelser verbalt Manglende eller begrenset fantasi En tendens til å ty til handling for å unngå og løse konflikter Et høyt tankenivå rettet mot spesifikke bekymringer Pedinielli tilskriver disse egenskapene til problemer med symbolsk funksjon, eller en manglende evne til å uttrykke et motivs ubevisste dimensjoner. Av denne grunn uttrykker disse menneskene ofte sin emosjonelle tilstand gjennom somatisering. Andre symptomer på aleksitymi Enten det skyldes somatiske eller nevrologiske årsaker, viser personer som lider av aleksitymi en rekke egenskaper som kan definere dem i varierende grad: Mangel på emosjonell empati: Mennesker med aleksitymi synes det er ekstremt vanskelig å gjenkjenne andres følelser. Ved å ikke kunne identifisere sine egne følelser, er det enda vanskeligere for dem å forstå følelsene til personene rundt seg. Begrenset verbal kommunikasjon: Generelt sett er de mennesker som har en tendens til å snakke veldig lite. I tillegg er de ofte alvorlige og tilbaketrukne i sitt samspill med andre. Dårlig ikke-verbal kommunikasjon: Når det gjelder kommunikasjon, er de ganske stive. De er ikke uttrykksfulle og bruker veldig få kroppslige bevegelser. Overdreven rasjonalitet: Ettersom deres emosjonelle verden er begrenset, har de en tendens til å være veldig rasjonelle og pragmatiske. Lav kapasitet til introspeksjon: De er mennesker som ikke analyserer hvordan de føler seg, siden de ikke er i stand til å identifisere eller beskrive følelsene de føler. Det er derfor enklere å fokusere på eksterne faktorer. Vanskeligheter med å opprettholde affektive bånd: Personer med aleksitymi viser veldig lave nivåer av følelser, og sliter med å uttrykke det til andre. Forholdene deres er vanligvis utilfredsstillende og de har en tendens til å være sosialt isolert. Personer med symptomer på aleksitymi kan se ut til å ikke ha følelser, men dette er ikke tilfellet. De føler frykt, lykke, tristhet og alle andre grunnleggende eller sekundære følelser. Det som imidlertid skjer, er at deres måte å uttrykke dem på er forskjellig fra de fleste andre mennesker, og dette kan føre til konflikter i kommunikasjonen. Av denne grunn er det tilrådelig og nødvendig å delta på psykologisk terapi. De kan aldri oppleve følelser på samme måte som andre mennesker som ikke lider av denne lidelsen, men den terapeutiske tilnærmingen kan være til stor nytte for dem. Det kan tross alt bidra til å forbedre deres livskvalitet og forhold betydelig.

#539 - Skyld & skam

Skam er en gjennomgripende og dypt menneskelig følelse som ofte er vanskelig å erkjenne og enda vanskeligere å håndtere. Brené Brown har bidratt betydelig til å gjøre skam forståelig og tilgjengelig for et bredt publikum. I hennes bok Daring Greatly setter Brown fokus på hvordan skam og sårbarhet spiller en avgjørende rolle i vår evne til å leve autentiske, meningsfulle liv. I denne episoden vil vi utforske skammens psykologi, hvordan den påvirker oss, og hvordan vi kan forstå og jobbe med skam som en driver for å overkomme psykiske utfordringer. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#538 - Å være tøff

Den tradisjonelle forståelsen av å være «tøff» er ofte knyttet til en robust maskulinitet, preget av stoisisme og en tilsynelatende uovervinnelig holdning, slik vi ser i skikkelser som John Wayne og andre klassiske heltefigurer fra film og populærkultur. Denne «tøffheten» er som regel kjennetegnet av å holde følelser på avstand, undertrykke smerte og fremstå uanfektet i møte med vanskeligheter. Psykologisk sett har dette idealet fungert som en sterk påvirkning på vestlig kultur, og mange menn – og til dels kvinner – har følt seg presset til å etterleve en slik «tøff» fasade. Denne typen tøffhet kan relateres til begreper innen psykologi som emosjonsregulering og følelsesundertrykkelse. Forskning har vist at undertrykkelse av følelser ofte fører til negative psykologiske konsekvenser. James Gross’ teori om emosjonsregulering antyder at undertrykkelse av følelser faktisk kan føre til økt fysiologisk stress og svekket emosjonell helse. Når man konsekvent undertrykker emosjoner, blir det vanskeligere å håndtere indre opplevelser på en sunn måte, noe som kan bidra til angst, depresjon og andre psykiske plager. Samtidig blir empatisk kommunikasjon utfordrende, og dette kan svekke relasjoner over tid. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 118 - Livskraft og begrensninger

Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene. Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles. Imidlertid er det likevel noen vesentlige forskjeller på depresjon og utbrenthet, og forskjellene kan være knyttet til vår livskraft og energi. Ved depresjon er tilgangen til livskraft eller libido på sett og vis blokkert. Den deprimerte føler ingen apetitt på livet. Den som er utbrent har nok tilgang på engasjement og vitalitet, men har en tendens til å overforbruk energien slik at man går tom. For den deprimerte er det vanskelig å komme i gang, mens for den utbrente er det vanskelige å regulere seg ned. Velkommen til en episode som har til hensikt å utforske forholdet mellom depresjon og utbrenthet med fokus på menneskets drivkrefter.

#537 - Dysfunksjonelle tankemønstre

Kognitiv terapi (KT), opprinnelig utviklet av psykiater Aaron T. Beck på 1960-tallet, er en evidensbasert psykologisk behandlingsmetode som fokuserer på hvordan tanker påvirker følelser og atferd. KT tar utgangspunkt i at psykiske problemer delvis stammer fra dysfunksjonelle tankemønstre, og den retter seg mot å identifisere og endre disse mønstrene. Metoden har vist seg særlig effektiv i behandling av depresjon, angst og flere andre psykiske lidelser, og har etter hvert blitt en hjørnestein i moderne psykoterapi. I dagens episode dykker vi ned i den kognitive psykologiens muligheter og begrensninger. Her er det mange ideer man kan ta med seg og omsette i eget liv. Det er en veldig praktisk anvendelig metode. Velkommen til en ny kognitiv episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.