SinnSyn

”Jeg kan ikke leve med meg selv…” Denne setningen ble et viktig vendepunkt for den spirituelle veilederen Eckhart Tolle. I en tilstand av dyp fortvilelse, etter en vanskelig oppvekst og flere år med depresjon og følelsesmessig ubehag, begynte han å nærme seg selvmordet. ”Jeg kan ikke leve med meg selv…” var setningen som langsomt ble et slags mantra i Tolles trøstesløse sinnelag. Men heldigvis oppdaget han at det var noe merkelig med denne setningen. Det var som om ”Jeg” og ”Meg” fremsto som to forskjellige personligheter eller instanser i hans indre liv. Hvem er denne ”Jeg” som ikke orker og leve meg ”Meg”, ble et spørsmål som Tolle brukte mye tid på. Er jeg to personer? Når jeg ikke orker å leve mer på grunn av all min smerte, hvem er det jeg egentlig vil ta livet av? Slike gåtefulle spekulasjoner ble Eckhart Tolle sin redning. Det ble også inngangsporten til en dyp innsikt som endret hele hans liv. Til ettertanke Hva var det egentlig Eckhart Tolle innså? Hva åpenbarte seg i setningen som dukket opp i hans fortvilte sinnelag? «Jeg kan ikke leve med meg selv…«. Hvem er hvem av ”jeg” og ”meg”…?! Når vi er fanget av våre tanker og følelser, blir vi bundet til livet på en anstrengende måte. Eckhart Tolle oppdaget at det var sitt eget Ego han ikke orket å leve med. Han ville på sett og vis ta livet av sine negative tankemønstre, men da er ikke selvmordet en god løsning. Veien ut av lidelsen handlet om å skifte fokus. Det handlet om å løsrive seg fra sin sammenfiltrede identitet med tanker og følelser, og finne indre ro i en større eller dypere (selv)bevissthet. I dagens episode snakker jeg om evnen til metakognitiv bevissthet - altså evnen til å kaste et observerende blikk på sine egne mentale prosesser. Hvis ikke du evner å se ditt eget sinn (SinnSyn), sliter du med den dunkleste formen for svaksynthet - Man blir «psykisk svaksynt». Hvis du etter dagens episode lar deg inspirere av mulighetene for en litt større «avstand» til deg selv, og et liv som i større grad er fritatt fra Egoets anstrengende innflytelse, anbefaler jeg deg selvfølgelig å laste ned SinnSyn-appen - Mitt mentale treningsstudio - hvor du finner en rekke praktiske øvelser, meditative programmer og andre psykologiske teknikker og tips for trene mentale muskler og ble mer mentalt fri og fleksibel. Appen er gratis å laste ned. Du kan bruke den uten å abonnere, men hvis du abonnerer, får du tilgang til masse ekstramaterialet og due er med på å støtte dette prosjektet, som dypest sett handler om å spre kunnskap og interesse for menneskets mentale liv til så mange som mulig. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Jonathan Haidt, en ledende sosialpsykolog, tar i sin nyeste bok The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness (2024) opp en av de mest presserende utfordringene i dagens samfunn: den økende forekomsten av mental helseproblemer blant ungdom. Boken analyserer hvordan endringer i oppvekstmiljøer og teknologi har ført til en dramatisk økning i angst og depresjon blant dagens unge, spesielt blant dem som tilhører Generasjon Z. Før jeg dykker ned i boka til Haidt, skal jeg kort si noe om veien videre her på SinnSyn. Jeg har nemlig plukket ut 50 bøker jeg synes er interessante, og bøker som har gjort det godt på bestselger lister eller fått andre utmerkelser for god kvalitet og spennende tematikk. Alt sammen er innen sjangeren psykologi og filosofi. I hver episode fremover skal jeg presentere en aktuelle bok og reflektere over innholdet. Det blir én ny bok i hver episode, og målet er å få med seg de viktigste innsiktene fra de beste tenkerne innen psykologi og filosofi. Det er ofte på denne måten jeg lager episoder her på SinnSyn , og sånn sett blir ikke dette den helt store forandringen. Jeg sier det likevel innledningsvis, fordi jeg også snakker en del om dette i begynnelsen av episoden som snart begynner. Som sagt blir det ikke så store forskjeller, med siden jeg på dette tidspunktet akkurat hadde laget et pensum på over 50 aktuelle bøker, var jeg særlig engasjert og ville prate om hvorfor jeg synes det er spennende og viktig å utsette seg selv for stadig nye perspektiver og innspill på alt som foregår i menneskers indre liv. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at bøker kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Jeg har en del spørsmål til bøkene, og det er disse spørsmålene som danner utgangspunktet for innholdet i de kommende episodene. Hva sier denne teorien eller boka om å leve best mulig? Hvordan passer den med måten vi selv lever på? Er det mulig å implementere denne innsikten i vårt eget liv? Representerer tema måter å tenke på som er nye for oss? Jeg stiller spørsmål til tematikken, og jeg forsøker som alltid å gjøre den relevant for vårt eget liv. Jeg pleier å si at man ikke må stole på tanker og følelser. Hva betyr egentlig det? Denne typen spørsmål og den tilhørende psykologiske eller filosofiske litteraturen kan anspore oss til å tenke litt mer på vårt eget mentale liv, og det stimulerer blant annet det som kalles mentaliseringsevne. Og nå er du hjertelig velkommen til å bli med på dette prosjektet hvor jeg ved hjelp av en aktuell bok forsøker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. Jeg snakker også sporadisk om et «skriveprosjekt» i dagens episode. Det kommer i kjølvannet av øvelsesepisode 48 om skriveterapi på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har til hensikt å snakke mer om hvordan penn og papir kan være et viktig verktøy i selvutvikling tiden fremover. Evnen til å tenke seg om, reflektere dypt og deretter formulere det man oppdager skriftlig, kan ha stor terapeutisk verdi. Derfor er skriving som egenterapi noe jeg vil fokusere mer på i min kliniske praksis med pasienter, men også som del av SinnSyn i tiden fremover. I den forbindelse snakker jeg også om å skrive om egne drømmer, og kongeveien til det ubevisste er jo via drømmene i følge sikre kilder. Selv har jeg et prosjekt om å skrive ned egne drømmer, men i fortolkningsprosessen får jeg hjelp av en kunstig intelligent Freud. Jeg nevner dette i dagens episode, og hvis du vil sjekke ut denne kunstig intelligente drømmetydere, kan du bli medlem på mitt mentale treningsstudio via SinnSyn-appen. Der har jeg en drømmeskole og en kunstig intelligent Freud som hjelper oss å tenke dypere og assosiere mer kreativt rundt egne drømmer for å komme dypere inn i vårt ubevisste sjelsliv. Last ned SinnSyn appen i dag: Du finner den på denne linken: https://www.sinnsyn.no/download/ Og med det ønsker jeg velkommen til en episode om boka til Jonathan Haidt, som kom ut i 2024 og handler om den såkalte angstgenerasjonen eller generasjon Z.

Kan ensomhet gjøre oss syke? Er det en forbindelse mellom vår evne til å vise følelser, helse og utvikling av sykdom? Vi vet i dag at følgene av barndomstraumer og voksne menneskers levde liv spiller en sentral rolle i utviklingen av en rekke sykdommer, men det er ikke alltid at behandlingsapparatet inntar et så bredt perspektiv på sykdom, noe som fører til en form for reduksjonisme i systemet som sørger for en general mangel på helhet i vår kollektive forståelse av helse. Moderne medisinsk forskning bekrefter imidlertid det man egentlig lenge har visst - at det er en sammenheng mellom følelser og fysisk helse. I boken «Når kroppen sier nei» gir Gabor Maté oss en grundig dokumentasjon på at vi utvikler skjult stress, en tilstand vi ofte ikke er klar over at vi lider av - vi fortrenger negative opplevelser i fortiden for å takle livet i nåtiden. Gjennom en rekke pasienthistorier beskriver Gabor Maté hvordan krenkelse av integritet kan føre til fysisk sykdom, og hvordan vonde erfaringer i barndommen setter dype spor. Bindeleddet mellom levd liv, traumer, omsorgssvikt, neglisjering og andre psykiske belastninger og menneskets fysiske immunforsvar og somatiske helse, er veldokumentert, og som regel er kronisk stress og oversvømmelse av stresshormoner som kortisol en vesentlig del av forklaringen. For mye kortisol over lengre tid hemmer blant annet immunforsvaret og gjør oss mer sårbare for en rekke sykdommer. Gabor Matés vei til et mer helhetlig liv og en mer helhetlig forståelse av menneske handler i sum om at vi selv må anerkjenne vårt egenverd som menneske. Det gjør vi ved å bearbeide den bagasjen vi bærer med oss; de opplevelsene, og traumene som har forårsaket skjult stress og i sin ytterste konsekvens alvorlig sykdom. I boken, som altså heter «Når kroppen sier nei», gir han oss nyttige verktøy i møte med oss selv, sykdom, livskriser og helsevesenet. Det viktigste er omsorg for eget liv og evnen til å knytte seg til andre mennesker. Dette er den korte oppsummeringen av boken til Gabor Maté, og det er denne boken som danner utgangspunktet for dagens episode her på SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Jordan B. Peterson, en fremtredende kanadisk psykolog og professor, har utviklet et unikt selvhjelpsverktøy kjent som Self-Authoring Program. Dette programmet har fått betydelig oppmerksomhet for sin potensielle terapeutiske effekt på personlig utvikling og mental helse. I denne episoden skal vi se på de terapeutiske muligheten ved å utforske seg selv ved hjelp av penn, papir og langsom introspeksjon. Det viser seg at såkalt skriveterapi har et ganske stort potensial, og vi skal undersøke hvorfor og hvordan. Hvordan kan man skrive seg til et mer tilfredstillende liv, mindre stress, mer mening og mer vitalitet? Det er spørsmålet jeg skal dykke ned i gjennom den kommende timen her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Snille og selvoppofrende mennesker er gode til å tilpasse seg, men det går ofte på bekostning av autensitet.  En ganske enkel og god oppsummering av den mest essensielle konflikten i et menneskeliv, handler om forholdet mellom tilknytning (tilpasning) og autensitet. På den ene siden må vi ta hensyn til egne behov, kjenne oss selv, sette adekvate grenser, følge våre interesser og forankre vårt engasjement i en indre drivkraft. Noen ganger er disse behovene på kollisjonskurs med vårt behov for å tilpasse oss og høre til i fellesskapet. Noen mennesker er veldig opptatt av å passe inn. De undertrykker negative følelser, overdriver positive følelser for å fremstå som blide og sosiale, de er selvoppofrende, gjør andre til lags, er veldig opptatt av å bli likt, veldig redde for å bli avviste og dermed har de hovedfokus på tilpasning. Det undergraver egne behov for å prioritere tilhørighet og tilpasning fremfor autensitet. Denne typen mennesker fremstår ofte som svært hyggelige, medgjørlige og de holder agg og selvhevdelse på bønnhørlig avstand. I det sosiale er de lette å ha med å gjøre, men prisen de betaler er ofte mangel på autensitet. I slike tilfeller viser det seg at snille mennesker er mer tilbøyelige til å utvikle en rekke sykdommer, spesielt autoimmune sykdommer. De er snille og gode, men blir syke av det. Det er en litt urettferdig kjensgjerning som lege og professor, Gabor Maté, har vært opptatt av i mange år. Det blir også tema for dagens episode her på SinnSyn.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.