41. I dødsøyeblikket

42. Mitt vitnesbyrd og min bønn

Et lite kors som lyste i mørket ble en livbøye for et ungt, såret hjerte – og et bilde på det store korset som alene bringer sann legedom. «Ved hans sår har vi fått legedom» er ikke bare en læresetning, men en erfaring: Der Kristi kors får stå for vårt øye, viker mørket, anklagen og fristelsen, og sjelen finner fred.

41. I dødsøyeblikket

Da Jesus utåndet, revnet forhenget i tempelet – ikke nedenfra, men fra øverst til nederst. Jordskjelv, åpne graver og skjelvende vitner fulgte, men det største under var dette: Gud selv åpnet veien inn til det aller helligste. Det som før var stengt for syndere, står nå vidåpent gjennom Kristi død.

40. Et hjerte som brast

Når soldatens spyd åpner Jesu side, strømmer blod og vann ut – et tegn på at hans hjerte bokstavelig talt brast. Midt i brutaliteten får vi et glimt av kjærlighetens dyp: Han døde ikke bare av korsets smerte, men av den byrden han bar for oss.

39. Far, i dine hender overgir jeg min

I Jesu siste ord fra korset lyder ingen bitterhet, men en stille barnlig tillit: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Midt i verdens mørkeste øyeblikk ser vi Sønnen finne hvile i Faderens armer – og himmelen åpnes i et øyeblikk av hellig, seirende fred.

38. Det er fullbrakt!

Når Jesus sier «Det er fullbrakt», lyder ikke et sukk av nederlag, men himmelens egen seierserklæring. Alt lidelsesbegeret er tømt, hver dråpe av soningen er gitt – og frelsen står ferdig, fullkommen og uavkortet for enhver som tar imot.