Hva er ditt "why" og KRFU

🤝

Opprinnelsen er ikke endelig kartlagt, men fenomenet er godt dokumentert i eldre norske dialekter. Typologiske paralleller finnes i australske engelsk («yeah nah») og i irsk engelsk («yeah, no») som har vakt lignende lingvistisk interesse. Felles for alle disse variantene er at de utfordrer antakelsen om at «ja» og «nei» alltid må være logiske motsetninger. Alt dette passer godt til Dag undrende tilnærming i hans komikk. Stå på, Dag, dette viser at du er gjennomført!

«Ja, nei» er ikke et tegn på ubesluttsomhet, men uttrykk for pragmatisk fleksibilitet. Ved å koble to logiske motsetninger åpnes det for gråsoner i samtalen, der det endelige svaret er betinget og avhengig av situasjonen. Denne helgarderingen fungere som en smidig støtdemper som gjør hverdagen mindre kategorisk og mer nyansert.

Dette er samme muskelen som kreves for å avkode ironi, som også baserer seg på en dobbeltbunn der overflaten sier en ting og dybden en annen. At man mestrer og trives med slike lagdelte uttrykk, speiler en skandinavisk kultur som er grunnleggende komfortabel med det usagte. Jo mer vi betrakter ord som relasjonelle verktøy fremfor absolutte sannheter, desto mer naturlig faller både «ja, nei» og ironi oss i hverdagen.

Oppsummert kan motstand til uttrykk som «ja, nei» oppfattes som en innrømmelse av sviktende kapasitet for å tåle både ironi og tvetydighet generelt. Det vil trolig være en egen grunn til å fortsette; for å lære disse med sviktende språklig kapasitet at det finnes noe slikt som tvetydighet og usikkerhet i verden.

Haha! Nydelig å høre

Korset, slik historiikere kjenner det, ble først brukt av perserne til korsfestelse 500 år f.Kr.. Der etter er det romerne som benyttet korset til avrettelse. Og endelig ble det den romerske keiser Konstantin som fikk korset omgjort til et kristent symbol omtrent 300 år e.Kr.. Selve korset som symbol er veldig gammelt og finnes i antikke kulturer flere steder. Akkurat midt-Østen er vel ikke opprinnelse for så mange kulturelle fenomen utover å være arnestedet for Abrahamittiske religioner?

Lenge før islam/kristendom/jødedom, og årtusener før de islamske ekspansjonene, formet Midtøsten selve rammeverket for moderne sivilisasjon. Babylonerne ga oss 7-dagersuken, 60-minuttersintervallet og urbanitetens logikk: tette bysamfunn styrt av kontrakter og universelle lovverk ( som Hammurabis lov). Fra Levanten kom den lineære tidsforståelse(jødedommen) som brøt med antikkens sykliske verdensbilde og skapte selve ideen om fremskritt. Og fortellingen lever videre.

Gilgamesj-eposet fra 2100 f.Kr. ga oss heltens reise, den lojale sidekicken og den eksistensielle krisen — strukturene som bærer hver film og roman vi fortsatt lager.