Litteratur på Blå

Iris Murdoch (1919–99), britisk forfatter og filosof, var en av sin samtids viktigste tenkere. Selv var Murdoch opptatt av å holde filosofien og litteraturen adskilt fra hverandre. Samtidig var hun både som filosof og som forfatter opptatt av mange av de samme tingene, og innenfor begge disipliner utforsker hun spørsmål som hva det gode er, hvordan moralske verdier blir utformet, og forholdet mellom språk og virkelighet. Hva er forholdet mellom filosofi og fiksjon hos Murdoch? Hva kan filosofien som litteraturen ikke kan, og hva kan litteraturen som filosofien ikke kan? Litteratur på Blå og Salongen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie inviterer til samtale om Murdochs virke som filosof og forfatter og spør hvilken betydning hennes tenkning har i dag, 100 år etter hennes fødsel. I kveldens samtale ser vi på disse spørsmålene med utgangspunkt i den filosofiske essaysamlingen "The Sovereignty of Good" (1970) og romanen "The Sacred and Profane Love Machine" (1974). I panelet: – Elin Svenneby: Filosof og forfatter. Hun er aktuell med «Iris Murdochs velvalgte ord», den første samlede fremstillingen av Murdochs forfatterskap på norsk. – Kaja Schjerven Mollerin: Forfatter og kritiker. – Jakob Lothe: Professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av Hannah Monsrud Sandvik fra Salongen.

«Det som er iøynefallende ved denne historien og dens resultat, er at det er én eneste persons påvirkning som avgjør om en nasjonallitteratur blir presentert på fremmed jord», Ludvik Vaculík i den tsjekkiske avisen «Lidové noviny», 8.7. 1997. Milada Blekastad (1917–2003) var oversetter, litteraturhistoriker, verdenskjent Comenius-forsker og en aktiv samfunnsdebattant i over at halvt århundre. Ikke bare brakte hun tsjekkiske forfattere som Milan Kundera og Václav Havel i norsk språkdrakt, med sine to litteraturhistorier, Millom aust og vest (1958) og Millom bork og ved (1978), introduserte hun norske lesere for en hel nasjonallitteratur. Dette midt under den kalde krigen, da den politiske polariseringen la begrensinger for kulturutvekslingen mellom Norge og Tsjekkoslovakia.