SinnSyn

Det finnes mange symptomer på utbrenthet, både fysiske, psykiske og eksistensielle. – De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse. Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente. – Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter. Utbrente mennesker slutter ofte med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre. Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon for noen, fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene. Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles. Likevel er det altså en forskjell på det å være utbrent og det å være deprimert, men ofte oppstår depresjonen som en følge av utbrenthet. I dagens episode skal jeg se på forvaltning av energi, livskraft eller libido, litt avhengig av hva man vil kalle det. Hos den deprimerte er ofte livskraften blokkert av ulike komplekser og erfaringer med skam, ydmykelse eller kritikk og kjeft. Hos den utbrente har man gjerne god tilgang til livskraft, men man overforbruker den. I begge tilfeller føler man seg energifattig og nedstemt. Forholdet mellom utbrenthet og depresjon er hovedtema for dagens episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Joseph Campbells "Helten med tusen ansikter" Joseph Campbells banebrytende verk, "Helten med tusen ansikter" (1949), har inspirert generasjoner ved å utforske det han betegner som monomyten eller "heltens reise". Denne reisen kartlegger en universell narrativ mal som Campbell påviser gjennomgår alle kulturers mytologier og historiefortelling. Gjennom å forstå denne reisen, kan individer finne en dypere mening med livets utfordringer og oppdage en kilde til inspirasjon for personlig vekst og utvikling. I dagens episode skal jeg se på hvordan myter, filmer og fortellinger av ulike slag kan inspirere og motivere til å ta noen sjanger, utfordre seg selv og risikere det komfortable til fordel for det ukjente med potensiale for vekst og utvikling. Jeg vil påstå at dette er motgiften mot unnvikelse og angst. Heltens Reise: En Mal for Selvutvikling Campbells modell for heltens reise begynner med "kallet til eventyr", hvor helten må forlate sin komfortsone for å møte det ukjente. Dette trinnet er dypt relevant for selvutvikling, ettersom vekst ofte krever at vi forlater det trygge og velkjente for å utforske nye aspekter av oss selv og verden. Ved å ta steget ut av komfortsonen, våger vi å møte våre frykter, utfordringer og usikkerheter – en prosess som er kritisk for å utvikle mot, styrke og modenhetsfølelse. Campbells narrativ understreker betydningen av prøvelser, allierte, og møter med mentorfigurer langs veien. Disse elementene kan sees som metaforer for de psykologiske prosessene og støttesystemene vi engasjerer oss i på vår egen vei til selvrealisering. Å anerkjenne våre "indre demoner" eller skyggesider er en sentral del av denne reisen, hvor helten – eller individet – må konfrontere og integrere disse aspektene av seg selv for å oppnå en dypere helhet. Å Møte Seg Selv: Konfrontere Skyggesider og Symptomutvikling Psykoanalytisk teori, spesielt arbeidet til Carl Jung, understreker viktigheten av å integrere skyggesidene av vår personlighet som en del av individuasjonsprosessen – et konsept parallelt med Campbells beskrivelse av helter som møter og overvinner sine indre demoner. Å unngå denne konfrontasjonen kan føre til en stagnasjon i personlig utvikling, manifestert gjennom psykologiske symptomer som angst og depresjon, eller mer dyptgående personlighetsforstyrrelser som unnvikende personlighetsforstyrrelse. Unnvikende personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved en vedvarende frykt for avvisning og en følelse av utilstrekkelighet, som ofte fører til en overdreven unngåelse av sosial interaksjon. Dette kan sees som en metaforisk "nektelse av kallet" i Campbells modell, hvor individet unngår å ta skrittet ut i det ukjente, og dermed hindrer sin egen utvikling. Implikasjoner for Psykologisk Behandling og Selvhjelp I psykologisk behandling kan Campbells modell tilby en rik kilde til inspirasjon og håp, ved å reframe klientens utfordringer som en del av deres unike heltens reise. Ved å anerkjenne at frykt, usikkerhet, og smerte kan være del av en større prosess mot selvoppdagelse og vekst, kan terapeuter hjelpe klienter å finne mot til å konfrontere deres skyggesider og utforske nye områder av livet. For de som engasjerer seg i selvutvikling og selvhjelp, tilbyr Campbells arbeid en verdifull ramme for å forstå livets utfordringer som nødvendige steg på veien mot personlig vekst. Ved å akseptere kallet til eventyr, konfrontere våre indre og ytre demoner, og til slutt finne veien tilbake med ny visdom, kan vi alle bli helter i vår egen livshistorie. Avslutning Joseph Campbells "Helten med tusen ansikter" tilbyr ikke bare en innsikt i menneskets felles mytologiske arv, men også en kraftfull metafor for personlig transformasjon. Ved å navigere heltens reise i våre egne liv, kan vi finne styrken til å forlate vår komfortsone, møte våre frykter, og i prosessen, utvikle oss til modigere, mer hele mennesker.

Da er det 2. juni, og tradisjon tro (i og med at vi gjorde det i fjor) markerer SinnSyn den såkalte Emotional Awareness day. SinnSyn lar altså ikke 2. juni forbigå i stillhet. Jeg markerer dagen med et foredrag om det jeg mener er det aller viktigste å vite om menneskets følelsesliv. Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen. Vi tror kanskje vi har full oversikt over det vi tenker og føler, men der tar vi feil. Over 95 % av alt som skjer i psyken foregår utenfor vår bevissthet, og kanskje er de nettopp de følelsene vi ikke merker, eller påstår at vi ikke har, som kan skape mest indre uro og «mental krig». Det viser seg for eksempel at de som påstår at de ikke er styrt av følelser, i realiteten er mer styrt av følelser enn de som faktisk anerkjenner at følelser er med på å styre dem. De som nekter for dette er fortsatt påvirket av følelser, men uten at de er klar over det, og nettopp det setter dem i følelsenes vold på en mer kronglete og uoversiktlig måte. Derfor er det på sin plass med litt mer oppmerksomhet på egne følelser, og kanskje bør vi ha litt fokus på følelser hele året, men det er likevel fint at 2. juni har blitt den offisielle dagen for affektbevissthet. I anledning «emotional awareness day» er du herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste avkrokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

I dag skal vi ta en titt på en skikkelse som bor i hodene våre og liker å stikke hodet fram hver gang vi gjør noe galt, eller til og med når vi gjør noe riktig, men ikke riktig nok. Igjen skal det handle om selvkritikk. Jeg har vært på filosofifestivalen i Kragerø med «rettferdighet» som overordnet tema. Det er 1. juni 2024 og jeg står klar i lokalet som heter «Løkka». Karl Ove «Kalle» Moene har akkurat holdt sitt innlegg om økonomisk rettferdighet. Kalle er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er blant våre fremste eksperter på økonomi, en fremragende foredragsholder, en slags akademisk kjendis med glimt i øyet og venstreorienterte ideer. Han holdet et glimrende innlegg om fordeling av ressurser, og som vanlig formilder han makro-økonomi på en veldig fengende måte. Jeg gruet meg litt til å snakke rett etter ham, da han hadde lagt lista ganske høyt. Og mitt tema var altså justismord mot oss selv. Jeg ville snakke om hvorfor og hvordan mange mennesker behandler seg selv urettferdig, og da er selvkritikk et fint utgangspunkt. Selvkritikk er som den verste baksetesjåføren du noensinne har hatt. Den har alltid noe å si om hvordan du kjører livet ditt, men den har aldri selv tatt lappen. Du vet, den stemmen som sier: "Hvorfor sa du det der? Nå tror alle at du er en idiot!" eller "Virkelig, du kunne ikke spise bare én sjokoladebit? Nå må du trene dobbelt så hardt i morgen." Den stemmen som er like hjelpsom som en paraply i en orkan. Men hvorfor er vi så harde mot oss selv? Hvorfor har vi denne indre kritikeren som tilsynelatende har som sin eneste oppgave å dra oss ned? Det er som om vi har en liten gremlin inni oss som lever av å sabotere vårt eget selvbilde. Og det er ikke bare litt kritikk vi snakker om her, det er kritikk på proffnivå. Hvis selvkritikk var en sport, ville vi hatt en enormt antall potensielle verdensmestere! Men vent litt, er det noe godt som kan komme ut av denne selvkritikken? Kan den egentlig hjelpe oss til å bli bedre, eller er det bare en ond sirkel av negativitet? Kanskje er det litt som å ha en treningspartner som aldri lar deg glemme den gangen du falt av tredemøllen – ja, det er irriterende, men det kan også være en drivkraft til å prøve hardere. I dag skal vi utforske hvordan selvkritikk fungerer, hvor den kommer fra, og hva vi kan gjøre for å temme denne indre kritikeren. Vi skal se på de psykologiske teoriene bak selvkritikk og få noen tips om hvordan vi kan balansere denne stemmen slik at den blir mer som en vennlig coach og mindre som som Gjert Ingebrigtsen. Så, gjør deg klar til å bli bedre kjent med din indre kritiker. Ta på deg dine beste "nå skal jeg være snill mot meg selv"-briller og bli med på filosofi festival i Kragerø. Jeg skal forsøke å navigerer gjennom selvkritikkens kronglete landskap. Forhåpentligvis kommer vi ut på den andre siden litt klokere og litt snillere mot oss selv. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ungdom bruker begrepet pick-me. Jeg er litt usikker på hva det egentlig betyr, og jeg har forsøkt å snakke med min datter på 14 år om dette. Hun forteller at det brukes om folk som hele tiden stiller seg i sentrum, gjør små ting til store ting og generelt sett pådrar jeg andres oppmerksomhet gjennom en noe dramatiserende være måte. Så for en psykolog så høres det ut som en beskrivelse av histrionisk personlighet. Jeg skal begynne dagens episode med personlighetstrekk som ligger under kategorien for histrionisk personlighetsforstyrrelse. Hva er det? Hvordan oppstår det? Og hva vil det si at mennesker med slike trekk har overfladiske følelser og lite kontakt til sitt indre liv? Med andre ord skal vi begynne dagens episode på overflaten, og deretter undersøke hva som befinner seg i det psykologiske dypet, altså der nede de histrioniske personligheten ikke oppholder seg. Er det inn og ned i seg selv de må for å leve et liv som ikke er avhengig av ytre drama? Jeg mener svaret på det spørsmålet er «ja», og jeg skal argumentere for dette i dagens episode her å SinnSyn. Velkommen skal du være!