SinnSyn

Arketyper, et konsept dypt forankret i Carl Jungs analytiske psykologi, er grunnleggende, universelle symboler og temaer som eksisterer i det kollektive ubevisste. De representerer grunnleggende menneskelige erfaringer og roller som Helten, Opprøreren, Omsorgsgiveren, og den kloke gamle mannen eller kona. Disse arketyper har funnet sin plass i myter, eventyr, litteratur og film gjennom historien, og tjener som speil for de grunnleggende aspektene ved den menneskelige erfaring. Arketypene representerer hvert sitt sett av verdier, livssyn, strategier, holdninger, egenskaper og fasetter ved det å være menneske. Muligheten for å spille på flere egenskaper i møte med livets utfordringer kan være viktig, og sånn sett kan det tenkes at fokus på arketyper kan klaste lys over vår egen livsutfoldelse. Hvilke egenskaper bruker vi på en god måte? Hvilke egenskaper har fått for mye plass, og hvilke egenskaper er underminert eller fraværende i vårt møte med livet. Arketypene representerer måter å møte tilværelsen på, og den kan gjøre oss mer oppmerksomme på vår egen underliggende motivasjon og psykiske dynamikk. Enn annen måte å kaste lys over menneskelig fungering på er via personlighetstester eller utredning av psykiske plager med påfølgende diagnostisering. Denne innfallsvinkelen kategoriserer også menneskelige tendenser, men i en litt annen språkdrakt enn den Jungianske dybdepsykologien. I dagens episode skal jeg innom både arketyper og personlighetstrekk for å lodde dybden i den menneskelige psyke. Velkommen skal du være! Forholdet Mellom Arketyper og Moderne Personlighetstester Mens arketyper dykker dypt ned i menneskets psykologiske og kulturelle dybder, tilbyr moderne personlighetstester en mer systematisk og empirisk tilnærming til å forstå individuelle forskjeller. Verktøy som Myers-Briggs Type Indikator (MBTI) eller Femfaktormodellen (også kjent som "Big Five") kategoriserer personlighet langs bestemte dimensjoner eller trekk. Disse modellene og testene søker å identifisere og måle individuelle forskjeller i personlighetstrekk som ekstroversjon, åpenhet for erfaring, hvor samvittighetsfulle vi er, hvor føyelige eller bestemte vi fremstår i ulike situasjoner. Selv om både arketyper og moderne personlighetstester tar sikte på å forklare menneskelig adferd og motivasjon, opererer de på forskjellige nivåer. Arketyper er mer metaforiske og universelle, og tilbyr en rik kilde til forståelse av menneskelige temaer og motivasjoner på et dypt, ofte ubevisst nivå. På den andre siden gir personlighetstester en mer konkret og individuelt fokusert analyse, som kan anvendes i personlig utvikling, karriereveiledning, og i kliniske settinger. Arketyper versus Kliniske Diagnoser Når det gjelder kliniske verktøy og diagnoser, som de som finnes i Diagnostisk og Statistisk Manual for Psykiske Lidelser (DSM), er fokuset på å identifisere og klassifisere psykopatologi snarere enn personlighetstrekk eller motivasjonsmønstre. Mens arketyper kan belyse grunnleggende menneskelige erfaringer og utviklingsveier, er kliniske diagnoser rettet mot å identifisere spesifikke psykiske lidelser som krever behandling. Sammenfletting av Perspektiver Interessant nok, kan en integrering av arketyper i terapeutisk arbeid berike forståelsen av klientens erfaringer og utfordringer. Ved å anerkjenne de arketyper som spiller ut i individets liv, kan terapeuter hjelpe klienter å utforske dyptliggende temaer og konflikter. Dette kan tilby en rikere kontekst for personlig vekst og selvforståelse, utover det som ofte kan oppnås gjennom tradisjonell diagnostisk tilnærming. Konklusjon Arketyper og moderne psykologiske vurderinger tilbyr komplementære perspektiver på menneskelig natur. Mens arketyper gir innsikt i de universelle temaene og motivasjonene som underbygger menneskelig atferd, gir personlighetstester og kliniske diagnoser nødvendige rammeverk for individuell vurdering og behandling. En helhetlig forståelse av menneskelig adferd kan dra nytte av å utforske både de dyptgående, universelle aspektene ved arketyper og de mer individuelt fokuserte, empirisk baserte tilnærmingene til moderne psykologi.

Carol Dweck, en velrennomert psykolog ved Stanford University, er kjent for sitt arbeid med begrepet "mindset," eller tankesett, som hun utforsker i sin bok "Mindset: The New Psychology of Success» fra 2006. Dweck introduserer konseptene "fixed mindset" (fastlåst tankesett) og "growth mindset" (vekstorientert tankesett), og disse tankesettene danner grunnlaget for hvordan mennesker oppfatter sin egen intelligens, evner og muligheter til å utvikle seg. I dagens episode skal vi utforske dikotomien mellom et fastlåst og et mer vestorientert tankesett! Velkommen skal du være! Fastlåst Tankesett (Fixed Mindset) Et fastlåst tankesett er preget av en tro på at evner og intelligens er statiske, medfødte kvaliteter som ikke kan endres i betydelig grad. Personer med et fastlåst tankesett ser ofte feil og utfordringer som bekreftelser på sine begrensninger. For dem er suksess en bekreftelse på egenverdi, mens nederlag tolkes som tegn på manglende evne. Dweck beskriver hvordan personer med fastlåste tankesett unngår risiko, kritikk og utfordringer, fordi de frykter å bli avslørt som "utilstrekkelige." Dette tankesettet kan føre til en rekke negative psykologiske og emosjonelle mønstre. For eksempel kan individer med et fastlåst tankesett bli defensive, gi opp lett og unngå situasjoner der de risikerer å feile. De investerer ofte mer energi i å bevise sin kompetanse enn i å faktisk utvikle seg, og de har en tendens til å se talent og intelligens som avgjørende for suksess. Ifølge Dweck begrenser dette tankesettet ikke bare personlig vekst, men også relasjoner og karrieremuligheter. Vekstorientert Tankesett (Growth Mindset) I kontrast til det fastlåste tankesettet, representerer et vekstorientert tankesett en tro på at intelligens og evner kan utvikles gjennom innsats, læring og vedvarende arbeid. Personer med dette tankesettet omfavner utfordringer, ser på feil som læringsmuligheter, og forstår at innsats er en nødvendig del av utviklingsprosessen. I stedet for å fokusere på å bevise sin verdi, er de opptatt av å forbedre seg selv. Dweck beskriver hvordan individer med vekstorientert tankesett ser på sine evner som noe plastisk og foranderlig. Dette fører til en mer robust tilnærming til motgang, der nederlag ikke ses som en bekreftelse på personlige mangler, men snarere som en mulighet til å vokse. Dette tankesettet fremmer utholdenhet, kreativ problemløsning og en sterkere følelse av kontroll over egen skjebne. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

I boken Our knowledge of the external world (1914, denne ut. 1993) drøfter Bertrand Russell forholdet mellom virkeligheten og våre mentale modeller av virkeligheten. Den avantgarde filosofen Robert Anton Wilson låner Russells argumenter i boken Quantum psychology (1990, denne utg. 2007), hvor han forsøker å bevise at mennesket har to hoder (!)  Jeg vil kort gjengi Wilsons begrunnelser som er både selvfølgelige og oppsiktsvekkende på samme tid. De fleste mennesker er inneforstått med at vi lever i en objektiv virkelighet, eller at den objektive virkeligheten eksisterer utenfor oss eller omslutter oss. Den ytre virkeligheten blir tilgjengelig for oss blant annet via øynene. Ved hjelp av synet overføres ”energisignaler” eller ”bilder” av verden til hjernen som fortolker bildene og lager mentale representasjoner. Hjernen er en dirigent som setter sammen den innkommende informasjonen om den ytre virkeligheten til en indre modell av verden. Det betyr at vi lever i en ”ytre virkelighet” som vi lager bilder eller modeller av i vår ”indre opplevelsesverden”. Dermed kan man si at vi egentlig aldri har en direkte erkjennelse av den ytre virkeligheten. Det vi kjenner er de mentale modellene av den ytre virkeligheten som er konstruert inne i vårt eget hode.  Det vi ser, som vi alminneligvis tror og mener eksisterer utenfor oss selv, eksisterer egentlig internt, altså inne i hodet. Alt vi tenker og vet noe om baserer seg på erfaring med egenkomponerte mentale modeller, noe som leder enkelte filosofer til å tvile på at verden over hodet eksisterer. Siden vi ikke kan erfare verden direkte, men gjennom våre egne modeller av verden, er det i prinsippet mulig at vi egentlig lever i en drøm hvor opplevelser av den ytre virkeligheten egentlig er et mentalt produkt av vår egen kreative bevissthet(!) Denne posisjonen kalles solipsisme, og den er ikke spesielt populær i vitenskapsteoretisk sammenheng. Solipsisme kommer fra latin sol som betyr alene, og ipsis som betyr selv. Dette er rett og slett en ganske merkverdig filosofisk posisjon som hevder at psyken er det eneste som eksisterer, og følgelig at verden og andre mennesker kun er et resultat av psykens egenkomponerte mentale forestillinger. Når verden ikke eksisterer og andre mennesker er et spillfekteri for min egen bevissthet, blir det vanskelig å forholde seg til noe som helst. Dermed unngår vi en solipsistisk konklusjon ved å anta at den ytre virkeligheten eksisterer.  Det vi imidlertid kan utlede fra det ovenstående, er at vi ikke kan se eller erkjenne denne virkeligheten direkte. Vi ser en modell av den inne i vårt eget hode. Til daglig glemmer de fleste av oss at vi fortrinnsvis opplever vår egen modell av virkeligheten, hvorpå vi oppfører oss som om den indre modellen eksisterer utenfor oss selv. Faktum er at virkeligheten er ekstern og modellen er intern, og de to versjonene av virkeligheten okkuperer hvert sitt område.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Samfunnspsykologi fokuserer på hvordan samfunnets strukturer, systemer og tendenser påvirker individets atferd, tanker og følelser. Denne grenen av psykologien utforsker dynamikken mellom samfunnet og individet, og hvordan bredere sosiale forhold former den menneskelige psyken. I lys av dette kan vi se på flere sentrale samtidsfenomener – overforbruk av sosiale medier, valgfrihetens paradoks, implementeringen av New Public Management (NPM) i helsevesenet, og samfunnsstrukturenes generelle innvirkning på mental helse. Jeg avslutter mitt besøk på Hadeland og de ansatte som jobber ved ulike barnevernsinstitusjoner med noen refleksjoner og tidsånden og hvordan dette spiller inn på vår psykiske helse. Velkommen skal du være! Overforbruk av Sosiale Medier Overforbruk av sosiale medier har blitt et sentralt anliggende i samtidskulturen, med betydelige psykologiske konsekvenser. Ved konstant eksponering for andres kuraterte liv, kan individets selvbilde og selvtillit lide, og følelser av utilstrekkelighet og misunnelse kan oppstå. Denne sammenligningskulturen kan også føre til økt angst og depresjon. Samfunnspsykologien understreker viktigheten av å forstå disse mediene ikke bare som nøytrale verktøy, men som aktive medskapere av sosial realitet, som former våre interpersonelle forhold, selvoppfatning og velvære. Valgfrihetens Paradoks Moderne samfunn karakteriseres ofte av et overflod av valg, fra karriereveier til forbruksgoder. Selv om denne friheten er høyt verdsatt, har forskning innen samfunnspsykologi vist at for mange valg kan føre til tvil, beslutningsvegring, og til slutt apati. Valgfrihetens paradoks ligger i at mens noen valgmuligheter er befriende og styrker vår autonomi og selvbestemmelse, kan et overflod av valg overvelde individet og føre til redusert livstilfredshet. Dette fenomenet understreker behovet for balanse mellom valgfrihet og en grad av begrensninger og forpliktelser for å fremme psykologisk velvære. New Public Management i Helsevesenet Implementeringen av New Public Management (NPM) i helsevesenet har medført en vektlegging på effektivitet, målbarhet og markedsorienterte styringsformer. Dette har ofte resultert i et forsøk på å kvantifisere det mellommenneskelige og subjektive, noe som mange argumenterer for er fundamentalt umulig og feilslått. Ved å redusere pasientbehandling til tall og statistikker, risikerer man å overse den menneskelige dimensjonen av omsorg – de subjektive opplevelsene, følelsene og de mellommenneskelige forholdene som er avgjørende for helbredelsesprosessen. Dette perspektivet utfordrer oss til å revurdere hvordan vi definerer og måler suksess i helsevesenet. Samfunnsstrukturenes Innvirkning på Mental Helse Samfunnsstrukturene og de bredere sosiale tendensene har en dyp innvirkning på individets psykiske helse. Faktorer som økonomisk ulikhet, arbeidsledighet, sosial isolasjon, og urbanisering kan alle bidra til økt stress, angst, og depresjon. Samfunnspsykologien oppfordrer til en helhetlig tilnærming til mental helse, som anerkjenner de sosiale, økonomiske og miljømessige determinanter for velvære. Dette krever en tverrfaglig innsats som går utover individuelle intervensjoner, for å inkludere politiske og samfunnsmessige endringer som kan støtte individets psykiske helse i en bredere kontekst. Samfunnspsykologien gir verdifulle innsikter i hvordan samfunnsmessige faktorer former individets psyke og adferd. Ved å adressere disse bredere sosiale determinanter, kan vi jobbe mot mer helhetlige og bærekraftige løsninger for å fremme mental helse og velvære på tvers av befolkningen.

Philippa Perry, en britisk psykoterapeut, har gjennom sitt virke og forfatterskap gitt viktige bidrag til psykologifaget. Hennes bok "How to Stay Sane" fra 2012 er en av disse bidragene. Boken er en del av The School of Life-serien, som har som mål å gi praktisk visdom for moderne liv. Perry utforsker i denne boken hvordan vi kan opprettholde mental balanse i en verden som ofte kjennes kaotisk og overveldende. Boken handler altså om hvordan vi kan beholde forstanden. For å ikke gå fra vettet, må vi observere os selv. Vi må holde øye med vårt indre liv (SinnSyn) og vi må forsøke å forstå at mye av det som beveger oss er styrt av ubevisste krefter. I større grad enn vi liker å tro, er vi styrt av følelser og impulser, og dermed kan man kanskje si at hjertet har sin egen forstand som forstanden ikke alltid forstår. Men for å leve best mulig, må vi hjelpe forstanden å forstå hjertet. Nok en gang handler det om forholdet mellom følelser og tenkning, mellom det bevisste og det ubevisste, men denne gangen er det gjennom boka til Philippa Perry vi skal lodde dybden i oss selv. Velkommen skal du være!   Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.