SinnSyn

Hør hele kvelden her via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/] Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn [https://www.patreon.com/sinnsyn]  I dag skal vi dykke ned i det store spørsmålet om rettferdighet - Ordet som får enhver advokat til å smile og enhver filosof til å rive seg i håret. Denne gangen gjør jeg det lettbeint og litt flåsete som en del av underholdningen på filosofifestivalen i Kragerø. Jeg sitter i en bar på kveldstid for å reflektere litt uanstrengt om rettferdighet, og det er naturlig å utfordre konseptet opp mot spørsmålet om fri vilje.  Hvordan kan vi egentlig bedømme noe som rett eller urettferdig hvis vi ikke engang er sikre på om vi har kontroll over våre egne handlinger? Det er som å prøve å dømme en fotballkamp hvor spillerne er marionetter, og vi er bare de forvirrede tilskuerne som prøver å finne ut hvem som trekker i trådene. I denne episoden skal vi grave dypere i disse spørsmålene med en spade av naivitet. Klokken nærmer seg 20.30 på en lørdagskveld i Kragerø. Det er sommer og varmt, og baren i Victoriahaven er fullsatt med filosofi-entusiaster. Mitt bidrag denne kvelden skal være underholdene, og dermed kan jeg ikke behandle tematikken med altfor mye seriøsitet. Velkommen til en hyggelig kveld i Kragerø 1. juni 2024.  Avslutning For deg som hører dette på den åpne podcasten, er vi snart ved veis ende. Men kvelden i Kragerø slutter ikke her. Vi skal nemlig ha årets runde med filosofisport, og denne gangen kjemper jeg blant annet mot Kalle Moene. Karl Ove «Kalle» Moene er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er vel sannsynligvis Norges mest kjente økonom og en fantastisk tenker. Han er hyggelig, klok og en viktig stemme. Jeg har stor respekt for Kalle Moene, og jeg liker at en økonom er så frittalende og tydelig som han. Økonomi er noe jeg selv har problemer med å forstå, og interessere meg for, men tematikken blir super-interessant når Kalle snakker om det. Denne kvelden skal vi imidlertid ikke snakke om økonomi, men vi er på hvert vårt lag i kampen om de beste «ideene». Det skal arrangeres filosofisport, og det kommer i kjølvannet av mitt innlegg som du akkurat hørte. Hvis du vil være med oss videre, og høre hvordan jeg og andre filosofer takler å måtte forsvare et standpunkt, eller takler å komme opp til muntlig eksamen på en scene foran et stort publikum uten å vite hva vi skal eksamineres i, så kan du fortsette å høre denne episoden i sin fulle lengde via medlemskap i mitt mentale treningsstudio, enten via SinSyn-appen eller via Patreon.com/sinnsyn. Som medlem hos SinnSyn via min app eller Patreon, kan du altså bli med oss videre inn i den filosofiske natten i Kragerø. Håper du dukker opp til neste innslag, og hvis ikke, vil jeg bare si takk for i dag og på gjenhør her på den åpne podkasten , neste uke, eller i en tidligere episode. Hør hele episoden via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/] Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn [https://www.patreon.com/sinnsyn]  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Dagens episode skal handle om mulighetene for å «bli den man er». Spørsmålet er egentlig hvilket forhold du har til deg selv. En god relasjon til et annet mennesket gir grobunn for vennskap og nærhet. Overfladiske eller konfliktfullt relasjoner er mer belastende. Jeg opplever at mye psykisk uhelse handler om at mange har et dårlig forhold til seg selv. Mange har adoptert krav, forventninger og holdninger fra omgivelsene i sin egen omgang med seg selv. Mange sliter seg selv ut, blir aldri fornøyde og kjefter på seg selv for egen tilkortkommenhet. Å leve i en relasjon til noen som alltid kritiserer deg, presser deg og krever mer og mer av deg, vil ende i depresjon og utmattelse, og det er nettopp disse symptomene som kjennetegner mange moderne mennesker. For å kaste lys over problemstillingen skal jeg også innom boken "The Burnout Society" av den sørkoreanske filosofen Byung-Chul. Boken er en innsiktsfull og kritisk analyse av moderne samfunn og dets tendens til utbrenthet. Hvis du føler at du er sliten, pressa og nedstemt, kan det hende at du må revurdere din relasjon til deg selv, og kanskje finner du ut at relasjonen du har til deg selv speiler noen av de skadeligste tendensene i dagens samfunn. Velkommen skal du være! I dagens episode var jeg såvidt innom boken til den sørkoreanske filosofen Byung-Chul. Den handler om utbrenthetssamfunnet og den har en del interessante poeng som kan hjelpe oss å spore opp kulturelle forhold som kan forkrøplet relasjonen vi har til oss selv. Jeg vil avslutte dagens episode med en kort oppsummering av det viktigste budskapet i boken til Byung-Chul. 1. Kritikk av Ytelsessamfunnet Han argumenterer for at dagens samfunn er preget av en overdreven vektlegging av ytelse og produktivitet. Han beskriver dette som et "ytelsessamfunn" der individer kontinuerlig streber etter å oppnå mer, ofte på bekostning av deres mentale og fysiske helse. Evnen til å slappe av, senke skuldrene, reflektere over livet, befinne seg i en slags stillstand, og muligheten for å nyte øyeblikket, har ikke så mye vind i seilene i et moderne samfunn, og når vi internaliseres kravet om optimalisering, utvikling og vekst, blir vi presset til det ytterste av vår egen mentalitet, og dermed havner vi i en form for utbrenthet. 2. Uoverstigelige Forventninger og Selvutnyttelse Et sentralt tema i boken er ideen om at vi ikke lenger er undertrykt av autoritære systemer, men heller er fanget i en syklus av selvutnyttelse. I dette samfunnet er individet sin egen slaveeier, konstant presset til å overgå sine egne forventninger. 3. Utbrenthet Som Et Samfunnsfenomen Han ser på utbrenthet, eller "burnout", ikke bare som et individuelt helseproblem, men som et symptom på bredere sosiale og kulturelle problemer. Utbrenthet oppstår når kontinuerlig ytelse og selvoptimalisering blir umulig å opprettholde. 4. Negativiteten av Positiv Tenkning Et interessant perspektiv Han bringer frem er kritikken av positiv tenkning. Han argumenterer for at tvangen til alltid å tenke positivt og være lykkelig bidrar til en kultur hvor vi ikke kan akseptere eller uttrykke negative følelser, noe som fører til psykologisk og emosjonell undertrykkelse. 5. Hyperkommunikasjon og Digital Utmattelse Han adresserer også hvordan moderne teknologi, spesielt sosiale medier, bidrar til en følelse av utmattelse og isolasjon. Han mener at hyperkommunikasjon gjennom digitale medier skaper en overflate av sosial tilkobling, mens den egentlig fremmer sosial isolasjon. 6. Behovet for Åndelig og Mental Restitusjon Mot slutten av boken diskuterer Han viktigheten av å finne rom for åndelig og mental hvile. Han foreslår at vi må finne måter å trekke oss tilbake fra det konstante presset til å yte og i stedet gi rom for kontemplasjon og indre refleksjon. Konklusjon "The Burnout Society" er en viktig kritikk av den moderne livsstilen og dens innvirkning på individuell og kollektiv velvære. Hans analyse gir innsikt i hvordan det konstante kravet til ytelse fører til utbrenthet og fremhever behovet for en fundamental endring i hvordan vi forholder oss til arbeid, suksess, og våre egne forventninger.

Begrepet "ansvar for eget liv" er en sentral idé innen psykologi, selvutvikling og moderne filosofi. Det innebærer at individet tar eierskap over sine valg, handlinger og deres konsekvenser. I Norge har Ingvard Wilhelmsen, en kjent psykiater og professor i indremedisin, vært en fremtredende talsperson for dette prinsippet. Hans tilnærming kan virke streng og direkte, noe som har skapt både beundring og kritikk. I dagens episode skal vi utforske hvorfor det er viktig å ta ansvar for eget liv, og hva denne oppfordringen innebærer rent psykologisk sett. Jeg skal ta for meg cirka 10 punkter som reflekterer ansvar for eget liv i en eller annen forstand. Jeg baserer meg på en liste fra en forfatter og psykoterapeut som heter Amy Morin. Hun har nemlig laget en liste på 13 punkter over ting mentalt sterke personer ikke gjør. En sånn liste kan man lære ganske mye av, og jeg håper at du ender opp litt klokere om en times tid, hvis du velger å hører deg gjennom dagens ansvarsbevisste episode av SinnSyn. Velkommen! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Grensesetting er en essensiell og livsviktig ferdighet som omhandler evnen til å si nei på en tydelig og velbegrunnet måte. Det handler om å beskytte sin egen psykiske helse, respektere egne behov og verdier, og opprettholde balanserte relasjoner. I dagens episode skal vi utforsker hvorfor grensesetting er viktig, hvorfor det kan være vanskelig å si nei, og konsekvensene av både porøse og for rigide grenser. Min erfaring er at veldig mye psykisk helse handler om grenseproblematikk. Hvis man har problemer med å sette tydelige grenser, kan man invaderes når som helst, noe som avstedkommer en underliggende følelse av angst i nesten alle situasjoner. Ofte er man overarbeidet og stressa, og kanskje har man en tendens til å unngå enkelte mennesker og situasjoner, rett og slett i frykt for å påta seg mer enn man kan bære, både fysisk og psykisk. Andre setter så tydelige grenser at de blir helt utilgjengelige for innspill og andre mennesker. Noen bygger en mur rundt seg selv, noe som fører til avstand, isolasjon, ensomhet og en litt annen type angst og uro enn den man finner hos de med uklare grenser. I denne landskapet er det mange nyanser som er viktig å utforske, og du er herved invitert til en grensesettende episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Historien om samuraien og Zen-mesteren er en populær zen-parabel som illustrerer dyptgående innsikter i den menneskelige psyke, selvbeherskelse og kraften i ord. I de østlige visdomstradisjonene er man opptatt av forholdet mellom en tanke og tenkning. En tanke er noe som oppstår spontant, mens tenkning er nå vi begynner å gruble, analyserer bekymre oss eller tvile på tanken som oppstår. For blant annet buddhistene er det prosessen hvor vi tenker på tanker som er roten til mye ev den menneskelige lidelsen. Hvorfor de mener dette, og ikke minst hvordan de begrunner det, blir hovedtema i dagens episode. Men først skal jeg gjengi historien om samurai krigeren og Zen-Mesteren, nettopp fordi denne historien illustrerer mange av de mest sentrale konseptene i den Østlige psykologen. Gjenfortelling av Historien: En gang gikk en stolt og aggressiv samurai til en Zen-mester for å få svar på et spørsmål. Han spurte høylytt og kravstor: "Lær meg om himmel og helvete!" Zen-mesteren så på samuraien og svarte med forakt: "Hvorfor skulle jeg bry meg med å lære frekk og ignorant person som deg om himmelen og helvete? Du er ikke kapabel til å forstå dybden i dette spørsmålet.» Dette fikk samuraien til å koke av raseri. Han trakk sverdet sitt, klar til å drepe mesteren. Zen-mesteren pekte rolig på samuraien og sa: "Det, min venn, er helvete." Overrasket og ydmyket av Zen-mesterens ro og innsikt, senket samuraien sverdet sitt og takket mesteren for denne oppklaringen. Zen-mesteren smilte og sa: "Og det, min venn, er himmelen." Refleksjon over Innsikten i Parabelen: Denne enkle, men kraftfulle historien formidler flere viktige innsikter: Kraften av Våre Reaksjoner: Historien illustrerer hvordan våre følelsesmessige reaksjoner kan skape vår egen himmel eller helvete her og nå. Samuraiens sinne og aggresjon viser hvordan et helvete kan skapes i sinnet, mens hans senere ydmykhet og takknemlighet reflekterer en himmelsk tilstand. Selvbeherskelse og Selvinnsikt: Parabelen fremhever viktigheten av selvbeherskelse og evnen til å kontrollere sine impulser. Samuraiens evne til å trekke seg tilbake fra sinne og aggresjon demonstrerer en sterk selvbevissthet og evne til selvrefleksjon. Visdom og Opplysning: Zen-mesterens ord og handlinger understreker kraften i visdom og opplysning. Hans evne til å bruke en potensielt voldelig situasjon til å undervise i en verdifull lekse, viser dyp forståelse av menneskets natur og sinnets kraft. Øyeblikkelig Transformasjon: Historien viser hvordan innsikt og oppvåkning kan skje øyeblikkelig. Samuraiens raske overgang fra raseri til ydmykhet illustrerer hvordan sann forståelse kan endre vårt perspektiv i et øyeblikk. Konklusjon: Denne Zen-parabelen formidler innsikten om at himmel og helvete ikke er eksterne steder, men tilstander i vårt eget sinn. Våre tanker og følelser, spesielt i respons på ytre omstendigheter, bestemmer våre opplevelser av lidelse og lykke. Den lærer oss verdien av selvkontroll, innsikt og øyeblikkelig transformasjon gjennom dyp forståelse. Det er denne typen innsikt jeg skal spinne videre på i dagens episode! Velkommen skal du være!