SinnSyn

Boken The Conquest of Happiness ble først publisert i 1930. Det er en guide til å leve et lykkelig liv; en selvhjelpsklassiker skrevet for en tid da folk var mer praktiske og mindre selvopptatte enn i dag.  Boken tar opp et grunnleggende spørsmål – Hvordan kan vi være lykkelige? Forfatteren, den britiske filosofen Bertrand Russell, vil ikke at leseren skal anspores til å overtenke problemet, lage endeløse lister eller grave dypt i underbevisstheten, men snarere foreslå nyttige og praktiske ting som kan gjøres for å forbedre hverdagen. I følge Bertrand Russell handler lykke om noe vil kan oppnå gjennom innsats, men vi må ikke prøve for hardt. Samtidig er det mye vi kan vite om det å leve lykkelig, og denne kunnskapen er viktig å ha med seg. Men hvis vi ikke evner å omsette kunnskapen i praksis, har den lite verdi. Derfor er veien til lykke en kombinasjon av innsikt og innsats.  Bertrand Russell var en banebrytende britisk filosof og logiker fra det tjuende århundre, og det er hans bok om lykke som danner utgangspunktet for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Du tenker kanskje på hypnose som et slags underholdnings-stønt utført av mentalister, eller kanskje som en litt særegen form for behandling av røykeslutt og lignende. Men alle mennesker blir hypnotisert på en eller annen måte. Tross alt kommer kraften til hypnose fra tro, og de fleste av oss tror veldig mye hver dag. Hva vi tror om oss selv, vår egen verdi og kompetanse, er ofte samlet i noe vi kaller for selvbildet. Troen, som ligger forankret i selvbildet, styrer oss gjennom livet og fungerer som et slags fortolknings-filter i møte med nye opplevelser.   En av personlighets-psykologiens fremste teoretikere. Dr. Alfred Adler, skriver om dette i flere av sine publikasjoner, og noen ganger skriver han ut i fra personlige erfaringer. Blant annet var Adler tilsynelatende dårlig i matematikk på skolen, noe som fikk læreren til å tro at han ikke hadde noe talent for faget.  Adler godtok dette som et faktum, og karakterene hans beviste at læreren hadde rett. Men en dag forsto Adler plutselig hvordan han skulle løse en kompleks ligning. Da han viste løsningen til læreren sin, skjønte han at han ikke hadde noen problemer med å omgås tall og utlede matematiske problemer. Selvtilliten hans økte ganske umiddelbart, han endret troen på egne ferdigheter, og han ble en fremragende elev i matematikk. Hva endret seg? Adler hadde blitt hypnotisert av en falsk tro om seg selv. Studier har vist at Adlers erfaring er typisk for mange lavtpresterende studenter. Folk opplever både positive og negative overbevisninger som hypnotiserer dem på lignende måter, og målet er derfor å overvinne forforståelsene som holder oss tilbake. For å gjøre det, trenger du bare å utnytte kraften til rasjonell tenkning. Din negative tro er ikke et resultat av fakta eller erfaringer, snarere konklusjonene du trekker fra dem. Derfor kan rasjonell tenkning – som er logisk og bevisst – brukes til å kontrollere ditt ubevisste sinn. For å begynne å utfordre troen som skaper din følelse av mindreverdighet, spør "hvorfor?" Å gjøre det vil hjelpe deg med å overvinne irrasjonelle og falske vurderinger som "Jeg mislyktes i går; derfor vil jeg mislykkes i dag." I stedet, når du står overfor en slik tanke, vil du kunne se at hver dag gir en mulighet til å lære av fortiden. I dagens episode skal jeg snakke om hvordan vi alle er hypnotisert på ulike måter, og hvordan dette gjennomsyrer livet vårt på de fleste arenaer, både på godt og vondt. Jeg vil fokusere på et konsept om selvbilde og undersøke hvordan selvbildet vårt formes av ulike erfaringer. Velkommen til en ny episode her på SinnSynn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

I det moderne "komfortsamfunnet" står vi overfor et paradoks: På den ene siden opplever vi en tilgang til materiell komfort, teknologi og umiddelbar behovstilfredsstillelse som vi aldri før har hatt, mens på den andre siden rapporterer stadig flere om økende følelser av depresjon, angst, og en manglende følelse av mening og tilfredshet i livet. Dette fenomenet, som utforskes i dybden i bøkene "The Comfort Crisis" av Michael Easter og "Brain Wash" av Dr. David Perlmutter og Austin Perlmutter, MD, antyder at for mye komfort faktisk kan ha skadelige effekter på vår psykiske helse. I denne episoden vil vi utforske hvordan det konstante jaget etter komfort og trygghet potensielt sett kan undergrave vår velvære og diskutere strategier for å gjenopprette balansen. Velkommen skal du være! Den skadelige effekten av for mye komfort "The Comfort Crisis" argumenterer for at menneskets evolusjonære utvikling ikke har klart å holde tritt med den raske fremgangen av moderne komfort. Våre forfedres liv var preget av utfordringer og fysisk arbeid, noe som stimulerte både kropp og sinn på måter som moderne livsstiler sjelden gjør. Denne mangelen på utfordringer kan føre til en følelse av tomhet og mangel på mening, som igjen kan utløse psykiske helseproblemer som depresjon og angst. I "Brain Wash" fokuseres det på hvordan moderne livsstilers overstimulering, spesielt fra digitale enheter, kan skade våre kognitive funksjoner og sosiale forbindelser. Overstimulering og umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer hjernens naturlige belønningssystemer, og fører til en nedgang i vår evne til dyp tenkning og langsiktige beslutningstaking. Økning i psykiske helseproblemer Til tross for økende materiell velstand og teknologiske fremskritt, rapporteres det om en global økning i psykiske helseproblemer. Forskning viser en korrelasjon mellom høye nivåer av materiell komfort og en økning i følelser av ensomhet, isolasjon, og en mangel på tilhørighet. Dette kan delvis skyldes reduksjonen av tette fellesskap og den svekkede forbindelsen til naturen, som begge har vært viktige faktorer for menneskelig trivsel gjennom historien. Angst fra overbeskyttelse Vårt forsøk på å gjøre alt så trygt som mulig, inkludert beskyttelse mot fysisk og emosjonell ubehag, kan paradoksalt nok føre til en økning i angst. Uten eksponering for utfordringer og risiko, mister vi muligheten til å utvikle motstandsdyktighet og tilpasningsevne. Dette kan forklare hvorfor så mange føler seg uforberedt og overveldet av hverdagens utfordringer, til tross for å leve i historisk trygge og komfortable omgivelser. Gjenopprette balansen For å motvirke de negative effektene av komfortsamfunnet, foreslår både "The Comfort Crisis" og "Brain Wash" å reintrodusere elementer av ubehag og utfordring i våre liv. Dette kan inkludere fysisk trening, meditasjon, periodisk fasting, friluftsliv, og digital detox. Slike praksiser kan hjelpe oss å gjenoppdage vår indre styrke, fremme dypere sosiale forbindelser, og revitalisere vår følelse av mening og tilfredshet i livet. Integrering av østlige visdomstradisjoner Østlige visdomstradisjoner, som mindfulness og meditasjon, tilbyr verdifulle perspektiver for å håndtere komfortsamfunnets utfordringer. Disse praksisene fremmer en dypere forståelse av våre indre liv og hjelper oss å utvikle en mer bevisst tilstedeværelse i øyeblikket, noe som er avgjørende for å navigere i et samfunn preget av konstant distraksjon og overstimulering. Konklusjon Mens komfort utvilsomt har sine fordeler, tyder økende bevis på at for mye av det gode kan være skadelig for vår psykiske helse. Ved å omfavne utfordringer, begrense overstimulering, og kultivere meningsfulle forbindelser, kan vi begynne å rette opp i noen av de psykiske og emosjonelle ubalansene som komfortsamfunnet har ført med seg. Gjennom å kombinere innsikter fra både moderne vitenskap og tradisjonelle visdomstradisjoner, kan vi finne veier mot et mer balansert og tilfredsstillende liv.

Noen opplever at følelser er vanskelige å få grep om. Hva føler jeg egentlig? Og hvordan kan jeg uttrykke denne følelsen? De som har store problmer med å uttrykke sine følelser, eller mangler tilgang til en klar fornemmelse for sitt indre liv, kan lide av en tilstand som kalles for aleksitymi. Det er et begrep innen psykosomatisk medisin som beskriver en manglende evne til å sette ord på og uttrykke egne følelser, fantasier og drømmer. Dette trekket kan være skadelig for sosiale relasjoner, og det kan være vanskelig for de som rammes å gjenkjenne og forstå følelsene til de som er rundt dem. Nå har forskere ved Stanford University sett nærmere på sammenhengen mellom aleksitymi og traumer fra barndommen. I en ny metaanalyse slår de fast at det finnes en klar sammenheng – men det varierer også basert på hva slags traume det er snakk om. Det kan hende at noen er født med en svak forbindelse mellom følelsene i det limbiske systemet og korteks hvor aktiviteten i resten av hjernen blir tolket og uttrykt. Men det kan også hende at de som har en svak eller uklar forbindelse til egne følelser, har med seg opplevelser som blokkerer for kontakt til sitt indre. Hvordan vi forholder oss til egne følelser, uttrykker dem, forstår dem, misforstår dem eller opplever at vi mangler dem, er tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være! AVSLUTNING I Norge er det spesielt to personer som har ekspertise på menneskets følelsesliv. Det er de emosjonsfokuserte terapeutene Aksel Inge Sinding og Jan Reidar Stiegler. De har tre tips til mennesker som ønsker en slags tettere kontakt til sitt eget emosjonelle kompass, og det synes jeg er en passende avslutning på dagens episode. Her kommer de: 1. Legg merke til når du føler noe. Når er det et følelsesmessig signal i kroppen? Når du blir veldig drevet fram av noe, eller har veldig lyst til å gjøre noe, er det gjerne noe følelsesmessig som foregår. Kjenn gjerne etter i kroppen også. Hva skjer, rent fysisk? 2. Tillat følelsen å være der. Prøv å akseptere at noe er vanskelig akkurat nå, og at du trenger å la det være der for å kunne gjøre noe med det. Aksept i seg selv kan gjøre at man blir mindre preget av negative følelser. 3. Prøv å sette ord på hva du føler, og forstå hvorfor du føler det slik. Prøv å stille deg selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det sånn? Det å sette ord på følelsen kan være lindrende i seg selv. Neste steg kan være å våge å fortelle andre hvordan du har det. Ofte kan vi håndtere følelsene våre selv, men noen ganger trenger vi hjelp fra andre. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Det finnes mange symptomer på utbrenthet, både fysiske, psykiske og eksistensielle. – De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse. Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente. – Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter. Utbrente mennesker slutter ofte med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre. Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon for noen, fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene. Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles. Likevel er det altså en forskjell på det å være utbrent og det å være deprimert, men ofte oppstår depresjonen som en følge av utbrenthet. I dagens episode skal jeg se på forvaltning av energi, livskraft eller libido, litt avhengig av hva man vil kalle det. Hos den deprimerte er ofte livskraften blokkert av ulike komplekser og erfaringer med skam, ydmykelse eller kritikk og kjeft. Hos den utbrente har man gjerne god tilgang til livskraft, men man overforbruker den. I begge tilfeller føler man seg energifattig og nedstemt. Forholdet mellom utbrenthet og depresjon er hovedtema for dagens episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.