SinnSyn

Sosial sammenligning er en universell menneskelig tendens som har dype røtter i vår evolusjonære historie. Ifølge sosial sammenligningsteori, først formulert av Leon Festinger i 1954, sammenligner vi oss selv med andre for å evaluere våre egne evner, prestasjoner og selvverd. Denne prosessen kan gi oss verdifull innsikt og motivasjon, men kan også ha negative konsekvenser når den blir overdreven. Dagens episode skal fokusere mest på overdreven sosial sammenligning, og hvordan det å sammenligne seg med menneske man anser er bedre, har mer suksess eller andre fordeler, kan føre til en kronisk følelse av å komme til kort, være mindre verdig, noe som igjen er driveren i blant annet lavt selvbilde, angst og depresjon. Det neste spørsmålet er hvordan man eventuelt kan slutte å sammenligne seg selv med andre på en måte som skaper dårlig livskvalitet. Her er det flere tiltak man kan gjøre, og det jeg fokuserer mest på er hentet fra såkalt metakognitiv psykologi. Det handler om å tenke på hvordan man tenker. Å tenke er en handling, ikke noe som bare skjer på automatikk, og hvis man anerkejner tenkning som en aktiv handling, kan man kanskje velge noe andre tanker enn de som fører oss inn på mentale blindveier. Det høres litt for enkelt ut, og jeg vil forsøke å overbevise deg om at det er ganske enkelt, men likevel en ferdighet få mestrer - Ikke fordi det er så vanskelig, men fordi man sjelden trener på det. Velkommen til en ny episode her på SinnSyn! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Selvkritikk og selvmedfølelse representerer to fundamentalt ulike tilnærminger til hvordan vi behandler oss selv under utfordringer og i møte med egne feil og mangler. Jordan Petersons andre regel for livet, "Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for å hjelpe, (på linje med en god venn)« antyder en nødvendighet av å tilnærme seg seg selv med omsorg og forståelse snarere enn strenge krav og selvfordømmelse. Dagens episode skal se på konsekvenser av overdreven selvkritikk og fordelene ved å anvende en holdning preget av det man kaller for selvmedfølelse. Det åpenbare er å tenke på forholdet vi har til oss selv som en relasjon. Hvis den du deler livet ditt med 24/7 kritiserer deg, ler når du faller, ydmyker deg når du gjør en feil og skjeller deg ut ved små uhell, er det ikke så rart at man blir anspent, deprimert og såpass usikker at man helst ikke vil gjøre noe som helst. Motsatt kan en mer vennlig innstilling til oss selv føre oss gjennom livet med en god venn ved vår side. Vil du leve med en semi-psykopat som kommenterer alt du gjør? Eller leve med en god, motiverende, omsorgsfull og støttende venn. Det er egentlig spørsmålet vi stiller i dagens episode, satt helt på spissen, og svaret burde være enkelt. Men selv om de fleste ville valgt å omgås en god venn fremfor en trakasserende kritiker, er det mange som oppfører seg svært selvkritisk. Hvorfor er det sånn? Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Innledning Klaustrofobi, fra de greske ordene "klaustros" (lukket) og "phobos" (frykt), er en angstlidelse preget av en irrasjonell frykt for trange eller lukkede rom. I dagens episode skal jeg reflektere litt rundt dette fenomenet som ganske mange mennesker opplever ii mer eller mindre grad. Klaustrofobi er en av de vanligste fobiene. Det er anslått at omkring 5-10% av verdens befolkning opplever noen grad av klaustrofobi, selv om intensiteten av frykten kan variere betydelig fra person til person. Klaustrofobi kan påvirke både menn og kvinner og kan utvikle seg i alle aldre. Psykologiske Aspekter Klaustrofobi er mer enn bare en frykt for små rom. Det er en kompleks tilstand som kan være dypt rotfestet i psykologiske prosesser: Persepsjon av Kontrolltap: Et sentralt element i klaustrofobi er følelsen av å være fanget eller manglende evne til å unnslippe, noe som fører til en opplevelse av kontrolltap. Følelsen av å ha kontroll, innvirkning, påvirkningskraft eller agens er nok et sentralt element i mange fobier og psykiske plager. Dersom man har god selvfølelse og selvtillit, innebærer det ofte en tro på at man kan påvirke sin situasjon, mens det motsatt gir ofte en følelse av maktesløshet og mangel på innflytelse. Dermed kan mange angst-typer kobles til personens underliggende selvfølelse eller tro på egen betydning, handlekraft og innflytelse. Panikkangst: Individer med klaustrofobi kan oppleve panikkangst når de befinner seg i trange rom. Dette kan innebære symptomer som hjertebank, svetting, skjelving, kortpustethet, og en følelse av forestående undergang. Man er livredd for å dø, ettersom man opplever en total mangel på innflytelse i eget liv. Det kan dukke opp i trange rom, men ofte er det trange rommet kun et slags symbol på en underliggende fornemmelse av maktesløshet. Utløsende Hendelser: I noen tilfeller kan klaustrofobi utløses av en spesifikk hendelse, ofte en traumatisk opplevelse i barndommen, som å bli innelåst i et lite rom. Men klaustrofobi er for utbredt til at dette er den beste forklaringen på alle tilfellene av klaustrofobi blant mennesker. Det er ikke så mange som har traumer fra å være innelåste, men det er mange som har klaustrofobi. Kognitiv Forvrengning: Personer med klaustrofobi kan ha kognitive forvrengninger som får dem til å overdrive farene ved å være i små rom og undervurdere deres evne til å håndtere situasjonen. Men andre ord kan det dreie seg om en fortolkningsfeil eller tankefelle, noe man typisk adresserer i ulike former for kognitiv terapi. Behandling av Klaustrofobi Behandling av klaustrofobi varierer avhengig av alvorlighetsgraden, men kan inkludere: Kognitiv Atferdsterapi (CBT): CBT er en effektiv behandlingsform for fobier, inkludert klaustrofobi. Terapien fokuserer på å identifisere og endre negative tanker og atferder knyttet til frykten. Eksponeringsterapi: Denne formen for terapi innebærer gradvis og kontrollert eksponering for frykten, slik at personen kan lære å håndtere sin angst i en trygg setting. Avslapningsteknikker: Teknikker som dyp pusting, mindfulness og progressiv muskelavslapping kan hjelpe til å håndtere angstsymptomer forbundet med klaustrofobi. Selvhjelpsstrategier: Selvhjelpsstrategier, inkludert innsikt i tilstanden og utvikling av mestringsteknikker, kan også være nyttige. Ved å forstå de psykologiske røttene til klaustrofobi, kan man lære å overvinne sin frykt og forbedre sin livskvalitet. Kanskje kan vi avdekke noen flere aspekter av klaustrofobi i dagens episode. Velkommen skal du være!

I moderne samfunn er spørsmålet om status og sosiale hierarkier både allment og avgjørende, formende for individuelle liv og kollektive strukturer. Likevel liker vi ikke å anerkjenne at det foreligger et mer eller mindre skjult hierarki mellom mennesker. Derfor er status og sosiale hierarkier et tabu - Noe vi helst ikke snakker om. Men trolig er mye av vår motivasjon forankret i en stadig forhandling om posisjoner og status i det mellommenneskelige landskapet, enten det er hjemme, på jobb, i et klubb eller et politisk parti. Makt, innflytelse, anerkjennesle og respekt er relasjonell kapital de fleste ønsker seg, enten man innrømmer det eller ikke. Dermed vil jeg i dagnes episode forsøke å belyse den sosiale statusens psykologi, og kanskje se på et fenomen som kalles for statusangst - Det kan være frykten for å tape verdi av den typen vi høster fra andres anseelse. Så lenge status er tabubelagt, er det kanskje en del dynamikker her som foregår på et subtilt nivå, og kanskje utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Av den grunn mistenker jeg at fokus på de sosiale hierarkiene kan tre nok en måte å gjøre det ubevisste bevisst på, og nettopp det er jo en av hovedmålsetningene her på SinnSyn. Kanskje er mye av vår motivasjon, og mer enn vi liker å innrømme, forankret i kampen om status? I så fall ka vi forstå oss selv i et større perspektiv ved å utforske statusspillene som spiller overalt hvor mennesker flokker seg sammen. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Marcus Aurelius, Romerrikets keiser fra 161 til 180 e.Kr., er kanskje best kjent for sin praksis av stoisk filosofi, dokumentert i hans personlige skrifter som senere ble publisert som "Meditasjonene". Disse notatene tilbyr en sjelden innsikt i tankene til en av de mektigste mennene i antikken, som samtidig søkte visdom og indre fred gjennom stoisk tankegang. Hans livsprinsipper tilbyr tidløse leksjoner som fortsatt kan veilede oss i jakten på et godt og meningsfullt liv. I dagens episode av SinnSyn skal jeg utforske de stoiske veilederen til et godt liv. Jeg skal også se på hvordan små anekdoter, fortellinger og metaforer kanskje kan fungere som viktige veiledere i et komplisert liv. Jeg innleder med å snakke om en terapeut som het Milton Erichsen. Hans terapeutiske praksis bestod først og fremst av å fortelle sine pasienter små innsiktsfulle historier som kunne kaste nytt lys over klientens underliggende konflikter. Milton Erichsen mente at metaforer og historier hadde terapeutisk kraft fordi de snakket direkte til det ubevisste. Kan kloke fortellinger og gamle filosofiske rammeverk fungere som hjelpemidler og selvhjelpsverktøy for moderne mennesker? Det spørsmålet skal jeg utforske i denne episoden av Sinn Syn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.