SinnSyn
Eksklusivt hos Podimo

SinnSyn

Podkast av Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information. 

Andre eksklusive podkaster

Ditt tilbud:

Ubegrenset tilgang til eksklusive podkaster
Ingen annonser
10 timer lydbøker i måneden
Etter prøveperioden kun 79,00 kr / Måned . Ingen binding.

Alle episoder

616 Episoder
episode Ep 69 - Det meningsløse artwork
Ep 69 - Det meningsløse
Mennesker kan dypest sett ikke vite sikkert om verden er tilfeldig og meningsløs eller en meningsbærende orden. Det sentrale fra et eksistensielt perspektiv er at menneskets vilje til mening er et fundamentalt grunnbehov og et grunntrekk ved det å være et menneske. Med andre ord, siden vi besitter en evne til å gjøre vår eksistens til gjenstand for undring og refleksjon, tenker vi over eget liv og dets muligheter. Vi reflekterer over vår plass i verden. Vi utvikler rutiner for å skape orden, mening og konsistens i livet – både individuelt og i fellesskapet. Å kjenne på meningsfylde i livet innebærer ifølge professor i religionspsykologi og eksistensiell psykologi Tatjana Schnell, en fundamental erfaring av at livet er «sammenhengende, betydningsfullt, at det har en retning, og at man hører til et sted.» Om mening skriver professor i psykologi Per Einar Binder: «Mangt et selvmordsbrev beskriver menneskeliv med en dyp og tragisk mangel på opplevelse av mening. Opplevelse av mening i livet er på sin side knyttet til god psykisk helse og redusert suicidalitet.» Det er stor spennvidde i hva det kan bety når noen har selvmordstanker. Kulturen vår trenger et mer finmasket språk som rommer dette spennet. Tanker om å ta sitt liv kan i noen tilfeller stamme fra en filosofisk hang til å føle seg som en prikk i det uendelige universet – og lure på om livet i det hele tatt har noe poeng. I så fall trenger ikke disse tankene å ha noe konkret mål om å handle på tankene. Like fullt kan slike tilstander åpne for tankekjør, hjertebank, nervøsitet, uro og en påtrengende ensomhet (særlig når man tror man er alene om tankene). Eksistensfilosofer som Nietzsche, Kierkegaard, Sartre og Heidegger skisserer likevel på hver sin måte hvordan den eksistensielle undringen – eller det Albert Camus kaller «det absurde» – også kan ha noe konstruktivt ved seg. Er vi heldige, kan det å tynges av livets uutholdelige letthet vekke oss til modning, klokskap og varme, idet vi anerkjenner vår fellesmenneskelige skjørhet. For meg er Camus sin begrunnelse for eksistensenes grunnleggende meningsløshet et slag i mellomgulvet, men samtidig en ide som paradoksalt nok kan virke beroligende på meg. Er det mulig å navigere seg til et godt og vitalt liv i takt med eksistens filosofenes dystre tankerekker? Kanskje? For Camus vil kompleksiteten i verden alltid overgå vår evne til å forstå den. Dessuten vil vi aldri oppdage en ultimat mening med livene våre bare ved å undersøke verden rundt oss. Det betyr at vi har tre valg: vi kan vende oss til tro på spekulative doktriner for å gi livet et skinn av mening; vi kan begå selvmord; eller vi kan være modige og akseptere tilværelsens meningsløshet for hva den er. Camus mener det tredje alternativet er det mest autentiske. Men dette betyr ikke at vi må leve et vanskelig og ulykkelig liv. Mens den absurde opplevelsen absolutt er kilden til forvirring og lidelse til tider, er det også betingelsen for en friere og mer lidenskapelig tilværelse her på jorden. Hvordan og hvorfor skal vi se på i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!
14. juni 2024 - 55 min
episode #464 - Jeg er (ikke) OK artwork
#464 - Jeg er (ikke) OK
«I'm Ok, You're Ok» er en bok skrevet av psykiateren Thomas A. Harris i 1969. Den er en interessant veileder for å lodde dybden i våre emosjonelle reaksjoner. Først og fremst viser den oss hvordan våre tidligste erfaringer og minner påvirker livet vårt i nåtiden. Selv erfaringer fra våre tidligste barndomsår kan hindre oss i å leve det livet vi ønsker. Erfaringer vi ikke husker kan påvirke vår livsførsel uten at vi vet det. En sentral idé fra psykologifaget dreier seg om at fortiden alltid lever i nåtiden. Hvis vi tillater dette, betyr det at alt vi tenker, føler og foretar oss er infisert av fortidens erfaringer. Vi er altså påvirket av erfaringer og vurderinger vi gjorde på et veldig tidlig tidspunkt i livet, og det er langt i fra sikkert at oss selv i barndommen var den beste kilden til fornuftige og bærekraftige avgjørelser eller reaksjoner, snarere tvert imot. I dagens episode vil jeg basere meg på boka til Harris for å konseptualisere hvordan fortiden griper inn i nåtiden, og episoden handler om hvordan du kan bruke disse konseptene for å bryte ut av fortidens mønstre og etablere deg i nåtiden uten å være lenket til barndomserfaringer du ikke engang husker. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.
10. juni 2024 - 1 h 8 min
episode Ep 68 - Dosering av smerte artwork
Ep 68 - Dosering av smerte
Smerte er noe de fleste av oss tilstreber å unngå. Men smerten kan også ha en verdi. Det er tema for dagens episode av SinnSyn. Noen velger å utsette seg selv for ganske store påkjenninger. Noen bestiger Mount Everest, noe spiser Chili av typen som brenner opp halsen, noen løper veldig langt med blodsmak i munnen for å komme først i mål og noen kaster seg uti iskaldt vann. Mange driver en form for mikrodosering av smerte, og trolig finnes det en del ulike gevinster i enden av en utfordring eller en smertefull opplevelse. Smerten kan bidra til å gi livet en tiltrengt kontrast. Når smerten er høy, og deretter avtar, vil overgangen fra smerte til velbehag kjennes enormt tilfredsstillende. Kanskje er det dette som er på spill i eksempelvis sado- masochisme? Intens smerte kan også få deg litt ut av ditt eget hode. Noen ganger kverner vi på bekymringer og mental støy som ikke fører til noe annet enn stress og høye skuldre. Et iskaldt bad kan få oss ut av tankekjøret og inn opplevelsen her og nå. Kanskje er enkelte former for smerte en slags snarvei til det samme man sikter mot i enkelte former for meditasjon? Det er også en del aktiviteter som gir oss mye ubehag og høye risiko, men som likevel gjøres fordi det oppleves meningsfullt. Noen går i krig for en større sak. Det er ingen umiddelbare fordeler i vente, men følelsen av å bidra i noe som er mer betydningsfullt enn det som omhandler meg og mitt, kan tilføre livet en dimensjon av mening. I dagens episode skal vi se på fordelene ved en del typer av lidelse. Å forstå verdien av noen former for lidelse handler ikke om å glamorisere smerte, eller tilsløre en forferdelig opplevelse med en «billig forklaring». Det handler heller ikke om å straffe seg selv på destruktive måter. Snarere handler det om å innse at ikke all smerte er et onde, og at vanskeligheter, motgang, ubehag, smerte og andre tilsynelatende negative opplevelser ikke alltid er noe å være redd for. De kan også være noe vi velger og bruker strategisk, fordi denne typen opplevelser kan få oss til å sette pris på det vi har. Noen ganger vil smerte også forankre oss i nåtiden, og dermed befri oss fra mental drøvtygging og tanke-kjør. Smerten kan også lære oss mye om hva vi faktisk er i stand til. I løpet av dagens episode håper jeg å få deg til å tenke litt annerledes om livets ubehag, og kanskje kan du oppdage noen perspektiver som kan gi livet noen litt andre dimensjoner. Velkommen skal du være!
07. juni 2024 - 1 h 7 min
episode #463 - I krig med seg selv artwork
#463 - I krig med seg selv
2. juni har blitt til det man kaller «emotional awareness day», altså en dag man oppfordres til å være oppmerksom på sine følelser. Som psykolog vil man nok innvende at oppmerksomhet på egne følelser er noe man bør tilstrebe resten av året også, men det er fint med en dag som setter følelsene i fokus. På SinnSyn har jeg nærmere 30 episoder om følelser, og det er et tema som vil dukke opp her på det mentale helsestudioet i all overskuelig fremtid. I dagens episode skal jeg fokusere på det jeg mener er det viktigste ved oppmerksomhet på følelser.  Jeg vil påstå at mange følelser forsøker vi å unngå da de av ulike årsaker kan forekomme oss litt ubeleilige eller ubehagelige. Hvis vi undertrykker dem over lengre tid, ignorerer dem og later som om de ikke er der, mister vi etterhvert kontakten til vårt «følelsesmessige kompass», og da blir det uhyre vanskelig å orientere seg rent psykologisk og mellommenneskelig. Undertrykte følelser er kanskje ute av syne, men som regel er de ikke ute av sinn. Følelser som undergraves kan komme til å opponere mot behandlingen vi gir dem, og da kan de skape revolusjon og opprør, altså en slags borgerkrig i vårt indre liv, noe vi ofte merker som stress eller panikkangst. Følelser vi vi ikke tar ansvar for eller gir noen oppmerksomhet, kan også skyves helt ut av vår egen bevissthet og projiseres over på andre. Da havner i vi krig med omverden, kolleger, ektefelle og så videre, og vi sier setninger som «Det er ikke jeg som er sint, det er du».  Hvis ikke vi har en viss orden og kontroll på vårt følelsesliv, vil vi på sikt oppleve en form for symptomer og ubehag. Vi risikerer å ryke uklar med våre omgivelser, bli unødvendig skeptiske og samarbeid kan bli vanskelig. Derfor er oppmerksomhet på følelser ikke noe som er forbeholdt privaten, men også helt avgjørende på jobb.  Det er mange studier som viser at mennesker som lykkes godt i arbeidslivet er de med høy emosjonell intelligens. Noen steder er det viktig med spisskompetanse, lang erfaring og mye kunnskap, men de færreste jobber helt alene og uten behov for samarbeid og kontakt med kollegaer, og det er nettopp den biten hvor følelsene våre spiller en viktig rolle.  Idealet om å skru av følelser for å fungere rasjonelt og effektivt er ikke veldig godt begrunnet. Men evnen til å sette ord på sine følelser, tåle dem, forstå dem, ta anafor for dem og bruke dem aktiv i eget liv er kjennetegnet på en en emosjonelt intelligent person. Det er også forbudet med gode relasjoner og god psykisk helse.  I dag skal jeg nemlig markere 2. juni og «Emotional awerness day» med et foredrag jeg holdt 27. mai 2023 på Filosofifestivalen i Kragerø. Arrangørene ville at jeg skulle snakke om det jeg selv anså som viktigst hva angår menneskets følelsesliv. Følelseslivet er et stort tema, og jeg endte med overskriften: «I krig med seg selv». Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen.  Dette er noe som er like viktig på arbeidsplassen som på hjemmebane, og du er herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste krokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå. Klokken er 16.00 og det er sommer i Kragerø. Jeg står på scenen, litt nervøs, men klar for å oppsummere hva jeg anser som det viktigste ved menneskers følelser.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.
02. juni 2024 - 1 h 20 min
episode Ep 67 - Slik blir hjernen din yngre og sterkere artwork
Ep 67 - Slik blir hjernen din yngre og sterkere
Meditasjon kan skape et mer harmonisk mentalt liv, redusere stress, styrke fokus og gjør oss mer til stede og empatiske i relasjon til andre. Listen over fordeler ved å trene hjernen er lang. I tillegg viser det seg rent fysisk at meditasjon påvirker hjernecellene våre og potensielt sett kan gjøre deg yngre. Stemmer dette? Det blir tema i dagens episoden. Det er faktisk en rekke studier som indikerer at meditasjon gjør hjernen sterkere. Det første beviset for dette kom fra en studie fra 2005 utført av Sara Lazar, som jobbet ved Harvard Medical School. Lazar fant ut at meditasjon gjorde at visse områder av hjernen ble tykkere. Implikasjonene for hva dette ville bety for mennesker er ennå ikke helt avklart, men studien antydet at deler av hjernen ble styrket og kommunikasjonen mellom ulike deler av hjernen ble bedre. Siden Lazars første studie har mange flere blitt utført. I 2014 metaanalyserte nevrolog Kieran C. R. Fox fra Stanford University 21 av disse studiene. Fox fant at meditasjon styrket tre områder av hjernen: insulaen, som er den delen som er ansvarlig for gjenkjennelsen av emosjonelle og fysiske kroppslige prosesser, prefrontal cortex, som er viktig for fokusert oppmerksomhet og cingulate cortex, som hjelper med selvregulering og impulskontroll. Så, i 2016, fant nevrolog Eileen Luders fra UCLA at hjernen forynges med meditasjon, noe som bremser hjernecelledød. Av deltakerne i 50-årene hadde de som mediterte hjerner i gjennomsnitt 7,5 år yngre enn ikke-mediterende. Vi vet at kroppen har godt av fysisk aktivitet, og det viser seg at fysisk aktivitet også er godt for vår mentale helse. Det motsatte er også tilfelle: Mental trening er bra for vårt psykiske liv, men det er også bra for vår fysiske helse. Meditasjon styrker immunforsvaret ditt, men hvorfor er det slik? Velkommen til en ny oppmerksomt nærværende episode av SinnSyn.
31. mai 2024 - 1 h 22 min

Populære lydbøker

Enkelt å finne frem nye favoritter og lett å navigere seg gjennom innholdet i appen
Liker at det er både Podcaster (godt utvalg) og lydbøker i samme app, pluss at man kan holde Podcaster og lydbøker atskilt i biblioteket.
Bra app. Oversiktlig og ryddig. MYE bra innhold⭐️⭐️⭐️

Tilgjengelig overalt

Lytt til Podimo på telefonen, nettbrettet, datamaskinen eller i bilen!

Et univers av underholdning på lyd

Tusenvis av lydbøker og eksklusive podkaster

Ingen annonser

Ikke kast bort tid på å lytte til annonser når du lytter til Podimos innhold.

Andre eksklusive podkaster

Populære lydbøker