SinnSyn

Lykke er noe de fleste ønsker seg, men det er litt uklart hva det innebærer og hvordan man skal definere denne tilstanden. Man kan føle seg euforiske, glad og oppstemt på enkelte rusmidler, men det er ikke sikkert at man tenker på seg selv som et lykkelig menneske av den grunn. Kanskje er lykke noe som stikker dypere en tilfeldige innslag av positive eller negative følelser?  I dagens episode skal jeg fortsette å utforske lykke. Jeg skal snakke om en bok av munken Mathieu Ricard som heter «happiness» og jeg skal sjonglere litt rundt med ulike fun-facts om lykke.  Jeg vil faktisk innlede med noen av de litt mer spesielle og oppsiktsvekkende studiene som er gjort på lykke, også kan du selv tenke ut hva disse funnene impliserer for deg, ditt liv og muligheten for å bli lykkeligere.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Traumebånd, også kjent som "trauma bonding", er et komplekst fenomen som oppstår i dysfunksjonelle relasjoner preget av misbruk, manipulasjon, og maktubalanse. Dette fenomenet er særlig relevant i relasjoner hvor en av partene viser narsissistiske trekk, karakterisert ved en overdreven fokus på egne behov, mangel på empati for andre, og et konstant behov for beundring. Grunnen til at man risikerer å bli fanget i en destruktiv relasjon til en narsissist handler om en helt spesiell syklus av misbruk og forsoning som skaper en følelsesmessig avhengighet til misbrukeren. Denne episoden av SinnSyn utforsker de psykologiske mekanismene som ligger til grunn for denne avhengigheten og hvordan individet gradvis kan gå på kompromiss med egne behov og verdier. Plutselig befinner man seg i et tåkelagt landskap hvor det er vanskelig å både se og tenke klart. Intermittent forsterkning En av de mest sentrale mekanismene i etableringen av traumebånd er intermittent forsterkning, som beskriver en situasjon hvor positive forsterkninger (som kjærlighet, oppmerksomhet, og godkjenning) gis sporadisk og uforutsigbart. Dette konseptet er dypt rotfestet i operant betinging, en teori formulert av B.F. Skinner. Når narsissisten tilfeldig gir og trekker tilbake sin "belønning", blir offeret stadig mer desperat etter disse positive øyeblikkene, noe som gjør dem villige til å tåle en betydelig mengde negativ behandling. Kognitiv dissonans Leon Festingers teori om kognitiv dissonans spiller også en betydelig rolle i dynamikken av traumebånd. Teorien forklarer hvordan mennesker strever etter intern konsistens mellom deres holdninger, tro, og atferd. Når det oppstår dissonans, som når en person som man er dypt knyttet til, behandler en dårlig, fører det til en psykologisk ubehagstilstand. For å redusere denne dissonansen, kan offeret begynne å rettferdiggjøre misbrukerens handlinger, minimere misbruket, eller til og med skyld på seg selv, noe som ytterligere forankrer dem i det skadelige forholdet. Selvet og identitetsforstyrrelser Vedvarende eksponering for narsissistisk misbruk kan føre til alvorlige forstyrrelser i offerets selvoppfatning og identitet. Dette fenomenet er nært knyttet til konseptene om "selvet" i psykologisk teori, spesielt Erik Eriksons arbeid om identitetsutvikling. Offeret kan begynne å definere seg selv og deres verdi gjennom misbrukerens øyne, gradvis miste kontakten med sine egne behov, ønsker, og grenser. Dette tapet av selvstendighet og selvrespekt gjør det vanskeligere å bryte fri fra forholdet. Den psykologiske fangenskapen Sammenlignbar med Stockholm-syndromet, hvor gisler utvikler en psykologisk allianse med sine kidnappere som en overlevelsesstrategi under fangenskap, kan ofre for narsissistisk misbruk utvikle en form for lojalitet eller sympati for sin misbruker. Dette er delvis forårsaket av en dypt rotfestet menneskelig tendens til å søke etter mening i smerte og å rettferdiggjøre investeringen av tid og emosjonell energi i forholdet. Forståelsen av de psykologiske mekanismene bak traumebånd kan gi verdifull innsikt og verktøy for de som søker å overkomme effektene av narsissistisk misbruk. Ved å gjenkjenne disse dynamikkene, kan individer begynne reisen mot helbredelse og gjenopprette et sunt forhold til seg selv og andre.

Boken The Conquest of Happiness ble først publisert i 1930. Det er en guide til å leve et lykkelig liv; en selvhjelpsklassiker skrevet for en tid da folk var mer praktiske og mindre selvopptatte enn i dag.  Boken tar opp et grunnleggende spørsmål – Hvordan kan vi være lykkelige? Forfatteren, den britiske filosofen Bertrand Russell, vil ikke at leseren skal anspores til å overtenke problemet, lage endeløse lister eller grave dypt i underbevisstheten, men snarere foreslå nyttige og praktiske ting som kan gjøres for å forbedre hverdagen. I følge Bertrand Russell handler lykke om noe vil kan oppnå gjennom innsats, men vi må ikke prøve for hardt. Samtidig er det mye vi kan vite om det å leve lykkelig, og denne kunnskapen er viktig å ha med seg. Men hvis vi ikke evner å omsette kunnskapen i praksis, har den lite verdi. Derfor er veien til lykke en kombinasjon av innsikt og innsats.  Bertrand Russell var en banebrytende britisk filosof og logiker fra det tjuende århundre, og det er hans bok om lykke som danner utgangspunktet for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Du tenker kanskje på hypnose som et slags underholdnings-stønt utført av mentalister, eller kanskje som en litt særegen form for behandling av røykeslutt og lignende. Men alle mennesker blir hypnotisert på en eller annen måte. Tross alt kommer kraften til hypnose fra tro, og de fleste av oss tror veldig mye hver dag. Hva vi tror om oss selv, vår egen verdi og kompetanse, er ofte samlet i noe vi kaller for selvbildet. Troen, som ligger forankret i selvbildet, styrer oss gjennom livet og fungerer som et slags fortolknings-filter i møte med nye opplevelser.   En av personlighets-psykologiens fremste teoretikere. Dr. Alfred Adler, skriver om dette i flere av sine publikasjoner, og noen ganger skriver han ut i fra personlige erfaringer. Blant annet var Adler tilsynelatende dårlig i matematikk på skolen, noe som fikk læreren til å tro at han ikke hadde noe talent for faget.  Adler godtok dette som et faktum, og karakterene hans beviste at læreren hadde rett. Men en dag forsto Adler plutselig hvordan han skulle løse en kompleks ligning. Da han viste løsningen til læreren sin, skjønte han at han ikke hadde noen problemer med å omgås tall og utlede matematiske problemer. Selvtilliten hans økte ganske umiddelbart, han endret troen på egne ferdigheter, og han ble en fremragende elev i matematikk. Hva endret seg? Adler hadde blitt hypnotisert av en falsk tro om seg selv. Studier har vist at Adlers erfaring er typisk for mange lavtpresterende studenter. Folk opplever både positive og negative overbevisninger som hypnotiserer dem på lignende måter, og målet er derfor å overvinne forforståelsene som holder oss tilbake. For å gjøre det, trenger du bare å utnytte kraften til rasjonell tenkning. Din negative tro er ikke et resultat av fakta eller erfaringer, snarere konklusjonene du trekker fra dem. Derfor kan rasjonell tenkning – som er logisk og bevisst – brukes til å kontrollere ditt ubevisste sinn. For å begynne å utfordre troen som skaper din følelse av mindreverdighet, spør "hvorfor?" Å gjøre det vil hjelpe deg med å overvinne irrasjonelle og falske vurderinger som "Jeg mislyktes i går; derfor vil jeg mislykkes i dag." I stedet, når du står overfor en slik tanke, vil du kunne se at hver dag gir en mulighet til å lære av fortiden. I dagens episode skal jeg snakke om hvordan vi alle er hypnotisert på ulike måter, og hvordan dette gjennomsyrer livet vårt på de fleste arenaer, både på godt og vondt. Jeg vil fokusere på et konsept om selvbilde og undersøke hvordan selvbildet vårt formes av ulike erfaringer. Velkommen til en ny episode her på SinnSynn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

I det moderne "komfortsamfunnet" står vi overfor et paradoks: På den ene siden opplever vi en tilgang til materiell komfort, teknologi og umiddelbar behovstilfredsstillelse som vi aldri før har hatt, mens på den andre siden rapporterer stadig flere om økende følelser av depresjon, angst, og en manglende følelse av mening og tilfredshet i livet. Dette fenomenet, som utforskes i dybden i bøkene "The Comfort Crisis" av Michael Easter og "Brain Wash" av Dr. David Perlmutter og Austin Perlmutter, MD, antyder at for mye komfort faktisk kan ha skadelige effekter på vår psykiske helse. I denne episoden vil vi utforske hvordan det konstante jaget etter komfort og trygghet potensielt sett kan undergrave vår velvære og diskutere strategier for å gjenopprette balansen. Velkommen skal du være! Den skadelige effekten av for mye komfort "The Comfort Crisis" argumenterer for at menneskets evolusjonære utvikling ikke har klart å holde tritt med den raske fremgangen av moderne komfort. Våre forfedres liv var preget av utfordringer og fysisk arbeid, noe som stimulerte både kropp og sinn på måter som moderne livsstiler sjelden gjør. Denne mangelen på utfordringer kan føre til en følelse av tomhet og mangel på mening, som igjen kan utløse psykiske helseproblemer som depresjon og angst. I "Brain Wash" fokuseres det på hvordan moderne livsstilers overstimulering, spesielt fra digitale enheter, kan skade våre kognitive funksjoner og sosiale forbindelser. Overstimulering og umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer hjernens naturlige belønningssystemer, og fører til en nedgang i vår evne til dyp tenkning og langsiktige beslutningstaking. Økning i psykiske helseproblemer Til tross for økende materiell velstand og teknologiske fremskritt, rapporteres det om en global økning i psykiske helseproblemer. Forskning viser en korrelasjon mellom høye nivåer av materiell komfort og en økning i følelser av ensomhet, isolasjon, og en mangel på tilhørighet. Dette kan delvis skyldes reduksjonen av tette fellesskap og den svekkede forbindelsen til naturen, som begge har vært viktige faktorer for menneskelig trivsel gjennom historien. Angst fra overbeskyttelse Vårt forsøk på å gjøre alt så trygt som mulig, inkludert beskyttelse mot fysisk og emosjonell ubehag, kan paradoksalt nok føre til en økning i angst. Uten eksponering for utfordringer og risiko, mister vi muligheten til å utvikle motstandsdyktighet og tilpasningsevne. Dette kan forklare hvorfor så mange føler seg uforberedt og overveldet av hverdagens utfordringer, til tross for å leve i historisk trygge og komfortable omgivelser. Gjenopprette balansen For å motvirke de negative effektene av komfortsamfunnet, foreslår både "The Comfort Crisis" og "Brain Wash" å reintrodusere elementer av ubehag og utfordring i våre liv. Dette kan inkludere fysisk trening, meditasjon, periodisk fasting, friluftsliv, og digital detox. Slike praksiser kan hjelpe oss å gjenoppdage vår indre styrke, fremme dypere sosiale forbindelser, og revitalisere vår følelse av mening og tilfredshet i livet. Integrering av østlige visdomstradisjoner Østlige visdomstradisjoner, som mindfulness og meditasjon, tilbyr verdifulle perspektiver for å håndtere komfortsamfunnets utfordringer. Disse praksisene fremmer en dypere forståelse av våre indre liv og hjelper oss å utvikle en mer bevisst tilstedeværelse i øyeblikket, noe som er avgjørende for å navigere i et samfunn preget av konstant distraksjon og overstimulering. Konklusjon Mens komfort utvilsomt har sine fordeler, tyder økende bevis på at for mye av det gode kan være skadelig for vår psykiske helse. Ved å omfavne utfordringer, begrense overstimulering, og kultivere meningsfulle forbindelser, kan vi begynne å rette opp i noen av de psykiske og emosjonelle ubalansene som komfortsamfunnet har ført med seg. Gjennom å kombinere innsikter fra både moderne vitenskap og tradisjonelle visdomstradisjoner, kan vi finne veier mot et mer balansert og tilfredsstillende liv.