![SinnSyn](https://cdn.podimo.com/images/5ef94619-a47c-44ea-a67c-ff9ac6160f36_400x400.png)
Eksklusivt hos Podimo
SinnSyn
Podkast av Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast
Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Alle episoder
628 Episoder![episode Ep 75 - Psykens språklige virkemidler artwork](https://cdn.podimo.com/images/b18c17cd-1828-4d2d-86f8-f45e1c265410_400x400.png)
Ep 75 - Psykens språklige virkemidler
Språket er en viktig del av det å være menneske. Vi har en tendens til å formulere våre ideer og følelser ved hjelp av ord og setninger. Dersom vi er det vi tenker, vil forandring kreve at vi først og fremst tar en titt på våre indre samtaler. Snakker vi til oss selv på en oppløftende måte, som tjener oss vel, eller har vi en tendens til å være selvkritiske og devaluerende? Selvutvikling handler i så henseende om å undersøke hvordan man tenker om seg selv, og eventuelt revurdere sine oppfattelser. Eller kanskje man heller skal revurdere sin relasjon til egne tanker? Vi vet jo at det er vanskelig å forsøke å kontrollere hva hjernen bør og ikke bør tenke, og dermed vil den vanligste misforståelsen av positiv psykologi eller kognitiv psykologi handle om at man febrilsk skal forsøke å overbevise seg selv om at alt er mer rosenrødt enn det egentlig er. Det er ikke budskapet i den positive psykologen, snarere tvert imot. Den positive psykologien vil at vi skal evaluere våre begrunnelser for ulike ståsteder, holdninger og fortolkninger på en så nøyaktig måte som mulig. De foreslår at vi får et litt større overblikk over oss selv slik at vi leger merke til hvilke metaforer, lignelser, sammenligninger, konnotasjoner, perspektiver, holdninger, ønsker og hjernens grammatikalske spissfindigheter slik at vi ikke lar oss lure av vår egen hjerne, eller lar oss manipulere av hjernens retorikk og typiske fortolkningsstil, i den grad hjernen ikke alltid vet sannheten om verken oss selv eller verden.
Utfordringen er at våre vanligste tanker repeterer seg selv hele tiden, og vi tenker mye vi ikke engang legger merke til, og sånn sett kan det tenkes at vårt psykiske apparat på sett og vis skravler til seg selv på en negativ måte uten at vi får det med oss. Det kan ende med lav selvfølelse og manglende tro på egne evner, uten at man klarer å gjøre rede for hvorfor man oppfatter seg selv som inkompetent og mindreverdig. Det er altså maktpåliggende at vi er litt mer interessert i de indre samtalene som definerer oss, nettopp fordi de ligger til grunn for alle våre opplevelser av oss selv og livet. Det blir tema for dagens episode her på SinnSyn! Velkommen skal du være!
I går - 56 min
![episode #470 - Skrivefeil i psyken artwork](https://cdn.podimo.com/images/c877c51c-af7d-47a6-acb9-f4d509040bcf_400x400.png)
#470 - Skrivefeil i psyken
I den kognitive tradisjonen handler terapi om å oppdage «logiske brist» eller selvdevaluerende tanker på repeat. Man antar at tankene våre genererer følelser, og dersom vi stadig føler frykt, sjalusi, uro, håpløshet eller andre destruktive følelser, handler det om at setningene vi sier til oss selv er influert av negativitet, feiltolkninger, overforenklinger, grove generaliseringer, unyanserte metaforer eller lignende - Altså en form for psykisk dramatikk som ikke tjener oss vel.
Sjalusi kan for eksempel komme av indre stemmer som forteller oss at vi ikke er verdifulle nok, og dermed går vi rundt med en frykt for å bli forlatt. Alle mennesker er i utgangspunktet like mye verdt, det lærer vi fra alle de store visdomstradisjonene, men mange går rundt med gjentagende tanker som overbeviser dem om at de ikke er like verdifulle som andre. Det er på sett og vis en logisk brist, eller i alle fall en unyansert beskrivelse, som frarøver oss livskvalitet og genererer et spekter av negative følelser.
Den kognitive tradisjonen anbefaler oss å utfordre våre indre dialoger med en type sokratiske spørsmål. Istedenfor å leve i pakt med den indre skravlingen, skal vi stille noen kritiske spørsmål som krever at vi revurderer noen av våre grunnantakelser. Denne typen «spørsmål til seg selv» kan virke naivt, men dersom man gir det en sjanse over litt tid, blir det tydelig hvordan setningene, eller merkelappene, vi administrerer i kjernen av vårt psykiske liv, virkelig former alle våre opplevelser.
Vi kan lande på månen, men ikke regulere vårt eget humør(!)
Ellis og Harper lurer på hvordan det kan ha seg at mennesket har landet på månen og oppdaget atomer, men ikke klarer å hjelpe seg selv ut av dårlig humør. I forlengelsen av dette påpeker de at en depresjon alltid er en sinnstilstand. En sinnstilstand trenger ikke å være noe fastlåst, men snarere noe vi kan påvirke avhengig av hvordan vi bruker hodet. Når vi er nedstemt etter samlivsbrudd, eller etter å ha mistet jobben, er det forståelig at vi føler det slik. Men dersom vi lar denne følelsen få lov til å utfolde seg fritt, kommer den til å vokse og bli stadig sterkere.
Her påpeker Ellis og Harper den såkalte ”snøballeffekten” hvor vi etter hvert blir ”nedstemte på grunn av vår egen nedstemthet”. Istedenfor å la en situasjon affektere hele livet, forslår Ellis og Harper at vi bør innta et mer rasjonelt perspektiv. I boken ”a guide to rational living” poengterer de at det er omtrent umulig å bli værende i dystre følelser dersom vi ikke aktivt opprettholder dem ved hjelp av repeterende tanker. Det vil si at repeterende negative tanker stadig gir ny næring til de destruktive følelsene. Negative tanker kan vi holde «varme» i sinnet så lenge vi gjentar dem for oss selv. Dersom vi bestemmer oss for å slutte å repetere de negative tankene, vil vi heller ikke beholde de negative følelsene.
ADVARSEL MOT MEDISINER
Ellis advarte oss mot psykofarmaka allerede på 1960-tallet. Han forklarte at medisiner kunne ha en effekt, men at det var stor sjanse for at man ble deprimert på nytt når man sluttet å ta medisiner. En varig tilfriskning krevde at man faktisk gjorde endringer i sine «mentale vaner». Det vil si at man lærte seg å identifisere mentale dialoger som førte til depresjon, og dernest at man aktivt endret de indre samtalene på en måte som dementerte det negative tankegodset. Målet var å ta kontroll på de indre dialogene slik at negativt mentale snøballer aldri fikk et tilstrekkelig momentum.
Dagens episode skal nok en gang inn i «psyken operativsystem» og se litt på spissfindigheter i programmeringsspråket som utgjør vår forståelse av oss selv og verden.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn].
----------------------------------------
Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.
22. juli 2024 - 1 h 2 min
![episode Ep 74 - En hverdag i psykoterapi artwork](https://cdn.podimo.com/images/1393eaf6-e048-477c-9bc2-357a62b329b5_400x400.png)
Ep 74 - En hverdag i psykoterapi
I dagens episode gjester jeg en videregående skole for å snakke litt generelt om psykologi, psykoterapi og de vanligste psykiske plagene. Det legges opp til spørsmål som jeg besvarer etter beste evne. Som episode på SinnSyn blir det en slags oppsummerende episode hvor jeg er innom litt av alt. Vi snakker om ulike terapiformer, hvordan det er å jobbe som psykolog, hva psykolog-yrket gjør med et menneske, hvordan vi kan forstå forekomsten av ulike psykiske plager i dagens samfunn og mye mer. Dermed kan jeg ønske velkommende til en litt springende episode av SinnSyn.
19. juli 2024 - 1 h 1 min
![episode #469 - Det ensformige og meningsløse livet artwork](https://cdn.podimo.com/images/f0440966-fb13-46cc-bda1-9db24ad8fa45_400x400.png)
#469 - Det ensformige og meningsløse livet
Albert Camus (1913-1960) var forfatter og filosof med hovedinteresse for menneskets eksistensielle vilkår under ”total frihet”. I Sisyfos-myten (denne utg.1992) tegner Camus sitt bilde av vår eksistens og den absurde opplevelsen når livets store fortellinger frarøves sin gyldighet. Myten omhandler Sisyfos som dytter en stein opp på toppen av et fjell hvorpå den alltid ruller ned igjen. Camus forklarer at myten er tragisk fordi Sisyfos er skremmende klar over sitt forehavendes totale meningsløshet. Tidligere hvilte mennesket i troen på ideologier som rotfestet deres aktiviteter i en meningsfull kontekst. I følge Camus kan vi kanskje si at livslede er mangel på mytologi. Moderne tid har belyst, avklart, avslørt, demystifisert, desillusjonert, konstatert og demytologisert den menneskelige situasjon. I vitenskapens navn er mennesket og verden plukket fra hverandre. Psykoanalyse og sosiologi har lagt frem dystre rapporter som lodder den uutgrunnelige, ubevisste dybde i vår mangel på kontroll over egen situasjon.
Pessoa er en portugisisk forfatter i samme ånd. Han er smertelig klar over konsekvensene for mennesket som tar kalkulasjon og kvantifisering som konstituenter for rasjonalitet og realitet. ”Dekadence er det totale afkald på ubevidsthed; for ubevidsthed er selve livsgrundlaget. Hvis hjertet begyndte at tænke, ville det holde op med at slå” (1997a, pp. 17). Pessoa poengterer at vi ikke kan tro med vår fornuft. Det moderne menneskets ridderferd mot sannhet med fornuften som hærfører, vil møte en verden som slår tilbake med paradokser av umenneskelig størrelsesorden. Her oppstår visse psykiske klimaendringer, og Freuds hysteriske pasienter avløses av pasienter som lider av apati, relasjonsfattigdom, depersonalisering, ensomhet, demoralisering, tomhet og eksistensiell angst (Kirsner 2003, pp. 12-13). Individualisme og frihet er satt i høysetet, men for mange betyr det at selve fundamentet for en trygg eksistens vakler. De kollektive fortellingene om livets strabaser, som man tidligere brukte som ”dannelseshistorier” og ”livsveileder”, har mistet sin betydningsfulle posisjon, og dermed står individet i større grad alene med friheten til å velge selv (!)
Problemet mitt rent personlig er at jeg er redd for å dø, og derfor skulle jeg ønske at jeg klarte å tro på et liv etter døden, en høyere mening og en gudommelig plan bak livets tjas og mas. Hvis jeg virkelig trodde at det fantes et liv etter døden, så hadde det dempet min dødsangst ganske mye. Så lenge jeg ikke tror på det, må jeg håndtere mine tanker om døden på en annen måte. Fra psykologien harjeg lært at vanskelige tanker og følelser er noe vi bør tåle og forstå, istedenfor å unngå dem. Min første innskytelse i forhold til døden, er å tenke på noe annet, men jeg tror ikke det løser problemet, snarere tvert imot. Jeg tror vi må konfrontere våre eksistensielle grunnvikår, memento mori, selv om det kan være en smertefull og vanskelig prosess. Derfor vil SinnSyn av og til bevege seg ut på dypt eksistensielt vann for å lodde dybden, og du er herved invitert til et dypdykk i døden, friheten og det meningsløse.
Vi fødes, strever en stund og så dør vi på lik linje med alt annet som er levende. Det er det. Her dukker det opp en ny eksistensiell «trussel», nemlig den gnagende følelsen av meningsløshet. For Camus var den materielle verden i utgangspunktet blottet for mening, og den erkjennelsen kan altså være tung å bære, men hvis vi klarer å bære den, kan den faktisk fungere som en paradoksal form for livskraft. Det skal vi se på litt senere i dagens episode.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn].
----------------------------------------
Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.
15. juli 2024 - 1 h 8 min
![episode Ep 73 - Mental-rydding artwork](https://cdn.podimo.com/images/0cad26f6-519a-43d3-b471-959945270744_400x400.png)
Ep 73 - Mental-rydding
Et rotete hjem gjør det vanskelig å finne det man trenger. Et rotete sinn gjør det vanskelig å leve opp til vårt potensial og ha god livskvalitet.
Vi har snakket om at vi mennesker lever med en kontinuerlig dialog på innsiden som skravler til oss i et tempo tilsvarende 4000 ord i minuttet. Det vil ta oss nesten en time å lese opp 4000 ord, og da er det åpenbart at den mentale skravlingen lett kan bli litt uoversiktlig og rotete. I dagens episode skal vi se mer på hvordan våre indre stemmer og dialoger definerer oss, og ikke minst hvordan vil kan skape litt mer ro og orden på innsiden. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
12. juli 2024 - 1 h 7 min
Enkelt å finne frem nye favoritter og lett å navigere seg gjennom innholdet i appen
Liker at det er både Podcaster (godt utvalg) og lydbøker i samme app, pluss at man kan holde Podcaster og lydbøker atskilt i biblioteket.
Bra app. Oversiktlig og ryddig. MYE bra innhold⭐️⭐️⭐️
Tilgjengelig overalt
Lytt til Podimo på telefonen, nettbrettet, datamaskinen eller i bilen!
Et univers av underholdning på lyd
Tusenvis av lydbøker og eksklusive podkaster
Ingen annonser
Ikke kast bort tid på å lytte til annonser når du lytter til Podimos innhold.
Ditt tilbud:
Ubegrenset tilgang til eksklusive podkaster
Ingen annonser
10 timer lydbøker i måneden
Etter prøveperioden kun 99,00 kr / Måned . Ingen binding.