SinnSyn

Ep 124 - Å være seg selv, fullt og helt

I de kommende episodene her på SinnSyn skal jeg fokusere på ulike innfallsvinkler til forståelsen av selvbildet. Selvbildet er knyttet til både selvfølelse og selvtillit, og kanskje er disse begrepene delvis overlappende, men det finnes også noen vesensforskjeller. Selvbildet er kort sagt den oppfatningen man har av seg selv. Hvis du vil vite mer om ditt eget selvbilde, kan du sette deg ned med penn og papir og skrive svarte på følgende spørsmål: «Hva slags menneske er jeg?». Svarene du kommer opp med utgjør summen av den selvkunnskapen du har, inkludert den oppfattelsen du tror andre har av deg. Noen har et veldig tydelig selvbilde, mens andre er mer uklare. De som har et uklart og lite definert selvbilde, strever ofte med identiteten sin. – Disse menneskene har ofte en manglende klarhet om hvem de er. De kan ha problemer med å vite hva de ønsker å oppnå med fremtiden, hva de tiltrekkes av, og hvilke overbevisninger og holdninger de har. Ofte føles det som dette varierer fra situasjon til situasjon. De har ofte lite kontakt til sitt indre liv av følelser, meninger og behov. Når de tar valg, tar det det ikke ved å konsultere seg selv, men ved å gjøre det de tror forventes. Hvis hovedfokus er å passe inn og bli likt, og oppføre seg for å nå slike målsetninger, risikerer man på sikt å miste kontakten til egen behov, og dermed få et litt uklart selvbilde. Man kan også si at selvbilde til en viss grad henger sammen med selvfølelsen. Så hva skiller selvbilde fra selvfølelse? Ifølge Simen Fjellestad Holm er selvbildet knyttet til hvilke merkelapper du har satt på deg selv, mens selvfølelsen handler om hva du dypest sett føler om deg selv – altså, om du som person føler at du er like verdifull som alle andre. Dette skriver han i en artikkel på psykologisk.no – Selvfølelsen er, i større grad enn selvbildet, en ubevisst og litt vag opplevelse. Det kan være en brutal prosess med mye sorg å utforske ens sårbare selvfølelse. Har du trygg selvfølelse, merker du ikke så mye til den, sier han, og legger til: – I terapirommet tenker jeg noen ganger at selvfølelsen er roten til nesten alt som både er godt og vondt. Selvbildet vårt er riktignok ikke alltid en rosemalt oppfatning av hvem vi er. Som regel snakker vi først og fremst om selvbildet nettopp når det blir dårlig. – Et dårlig selvbilde, i motsetning til et utydelig selvbilde, vil si at du har en robust oppfatning av deg selv, men at denne oppfatningen ikke samsvarer med hvem du ønsker å være. De fleste har nok lagt merke til noen trekk ved seg selv som ikke er så flatterende, enten det er at de er late, sosialt klønete, eller ikke like smarte eller beleste som de føler de burde være. Også disse selvoppfatningene kan stå nokså fjellstøtt, og om det blir for mange av dem, vil de kunne utgjøre et dårlig selvbilde. – Sånn sett kan selvbildet igjen peke mot en dårlig selvfølelse; at du har en overbevisning om at du til syvende og sist er verdiløs, selv om det er feil. Det blir også et problem når vi har en klar oppfatning av den personen vi ønsker å være, men oppfører oss i strid med dette. Da mangler vi på sett og vis integritet: Det er ikke samsvar mellom vårt «sanne selv» og det vi uttrykker. Når vi gang på gang sier noe vi egentlig ikke mener, kanskje for å prøve å passe inn eller unngå konflikt, gjør vi skade å vår «sjel» og mister integritet. Dette vil igjen skade vårt selvbilde og kanskje er mye av løsningen å tilstrebe mer integritet. Det skal vi utforske i dagens episode av SinnSyn.

#548 - Våre ubevisste insentiver

Menneskets skjulte insentiver: Et dypere perspektiv på hvorfor vi gjør som vi gjør Hver tanke, følelse og handling vi utfører har en underliggende drivkraft. Ofte er vi ikke engang bevisste på hva som styrer våre beslutninger og atferd. For å navigere gjennom denne labyrinten av menneskelig motivasjon, kan vi trekke veksler på ulike psykologiske konsepter som gir oss dypere innsikt i hvorfor vi handler som vi gjør, og hvordan vi kan forstå oss selv og andre bedre. Tre sentrale perspektiver skiller seg ut: skyggejeget, det indre barnet og Maslows hierarki av behov. Disse teoriene kan knyttes til Daniel Siegels begrep mindsight, som handler om evnen til å oppfatte og forstå våre egne og andres mentale tilstander. Mindsight er en nøkkel til å utvikle selvinnsikt og empati, men krever at vi først lærer å navigere våre egne psykologiske landskap. Dette er en sentral tematikk i denne podcasten SinnSyn, som jo er en direkte oversettelse av begripe til Siegel, og nok en gang dykker vi ned i menneskets indre liv for å utforske de ubevisste kreftene som former oss. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Digital Frankenstein: AI, terapi og SinnSyn i ny form

I denne episoden fortsetter jeg utforskningen av kunstig intelligens i psykisk helse – ikke som teknologi, men som et nytt speil for menneskets indre liv. Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om frykt, skam, drømmer og identitet? Kan AI bidra til å utvide vårt mentale rom – eller risikerer vi å gjøre oss selv smalere? Jeg deler både mine faglige refleksjoner og mine personlige ambivalenser rundt BeBalanced.ai – en AI-veileder og et mentalt treningsstudio bygget på hele SinnSyn-universet og over 20 års klinisk erfaring. Et prosjekt som både gir meg håp og gjør meg urolig: en slags digital kloning av meg selv, sluppet løs i møte med andres sårbarhet. Dette er en episode om terapi, teknologi og hva det vil si å forstå seg selv i en digital tidsalder. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 123 - Jeg har rett til å eksistere

Det er vanlig å definere selvfølelse ved å sette det opp imot selvtillit som en kontrast.  – Selvfølelse handler da om å oppleve seg selv som verdifull, helt uavhengig av prestasjoner. Selvtillit er å ha tillit til at man er flink til noe på et bestemt område. Man kan ha selvtillit på et område og ikke et annet. Dette er nok den vanligste måten å tenke på rundt disse begrepene. Men det er sannsynlig dette skillet ikke er så skarpt. Det er sannsynlig at disse begrepene er uløselig forbundet og delvis overlappende.  – Det kan selvfølgelig være nyttig å tenke at det går an å ha god selvfølelse uten at du må være flink til noe. Samtidig mener jeg at mestring, det å bidra og kjenne at man får til noe er en helt sentral del av den følelsen vi har av oss selv. Det blir feil å si at dette er to helt forskjellige ting. Jeg vil heller si at det vi kaller selvtillit er en viktig del av selvfølelsen. Et mer funksjonelt selvfølelses-begrep peker på hele den subjektive opplevelsen vi har av oss selv. Det handler om hvorvidt det er mulig for oss å delta her i verden med blikket vendt utover. Er du et menneske som våger å tre fram – i møte med andre, i møte med oppgaver? Våger du å forfølge det du er interessert i? Våger du å være deg selv? Har du rett til å eksistere, og klarer du å si den setningen høyt uten et subtilt ubehag: Jeg har rett til å eksistere? Svaret på denne typen spørsmål er nok tett knyttet til vår selvfølelse. I dagens episode skal jeg altså tilbake til selvfølelsen. Jeg skal dekonstruere begrepet og identifisere seks ulike aspekter ved god selvfølelse. Velkommen skal du være!

Fra SinnSyn til kunstig intelligens – En terapeutisk evolusjon

I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse. Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dypt menneskelig? Jeg deler mine egne erfaringer med å bruke KI i klinisk praksis, både som verktøy for refleksjon, drømmearbeid og perspektivutvidelse, og som grunnlag for et nytt prosjekt jeg har jobbet med det siste året: BeBalanced.ai – en AI-veileder bygget på over 1500 timer med SinnSyn-podcaster, foredrag og psykologisk refleksjon. I samtale med en psykologistudent fra Universitetet i Oslo snakker vi om personvern, etikk, risiko, muligheter – og hvordan kunstig intelligens kanskje kan bidra til å utvide vårt mentale rom snarere enn å gjøre det trangere. Dette er en episode om håp, tvil og fremtiden for selvforståelse i en digital tidsalder. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.