SinnSyn

Jonathan Haidts bok, "The Happiness Hypothesis: Finding Modern Truth in Ancient Wisdom", utforsker hvordan gammel visdom fra filosofi og religion kan forstås og brukes i lys av moderne psykologi. Boken kombinerer innsikter fra østlige og vestlige tradisjoner med ny forskning, og gir et omfattende perspektiv på hva som skaper lykke og velvære. Mye av boken spinner rundt en metafor som handler om at menneskesinnet er spaltet mellom fornuft og følelser. Det symboliseres via et bilde hvor vi ser for oss en rytter som sitter på en elefant. Rytteren kan forsøke å styre elefanten, men elefanten er et mektig dyr som ikke alltid lar seg kontrollere. Dessuten er elefanten redd for mus, og noen ganger oppfører den seg helst hysterisk uten at rytteren forstår oppstyret. Det skal vise seg at dette er et godt bilde på hva det vil si å være ety menneske med en rasjonell bevissthet om oss selv, men likevel er styrt av masse ubevisste krefter. De ubevisste kreftene er elefanten i denne metaforen, og derfor heter dagens episode «Vi må snakke om elefanten», men den handler om hvordan man kan dra veksel på både vitenskap og gammel visdom for å leve et best mulig liv. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Jeg er fortsatt på Hadeland for å snakke til mennesker som jobber ved ulike barnevernsinstitusjoner om behandling og psykisk helse. Det er mye å ta tak i, og derfor blir dette nok en litt springende episode. Jeg forsøker å strukturere mitt budskap ved å plassere det i et rammeverk hvor jeg snakker mest om å rydde opp, våkne opp, vokse opp og møte opp. Disse fire konseptene dekker egentlig alt av det viktigste i møtte med psykiske plager, og jeg tenker det er viktig for alle som har en kropp og en psyke. Det er viktig å kjenne til dette for å jobbe med oss selv, og det er viktig å kjent til når vi skal fungere i rollen som hjelper for andre. I dagens episode dveler jeg mest ved konseptet om å rydde opp, noe som innebærer å sortere i eget indre liv av tanker og følelser. Følelser spiller unektelig en sentral rolle i selvutvikling og terapi. De er grunnleggende for vår psykologiske helse og vårt sosiale samspill. En dypere forståelse og bevissthet rundt egne følelser kan føre til større emosjonell intelligens, bedre relasjoner, og en mer meningsfull tilværelse. Å forholde seg til egne følelser kan imidlertid være utfordrende for mange, ofte på grunn av kulturelle normer, oppvekst, og tidligere erfaringer som kan lære oss å undertrykke eller ignorere vårt emosjonelle liv. Det blir hovedtema i dagens episode, men jeg skal også snakke litt om å våkne opp (som betyr innsikt i at man ikke er sine tanker og følelser), jeg skal innom konseptet om å vokse opp (som handler om empati og forståelse for andres perspektiv) og jeg skal snakke om at konstruktiv utvikling handler om å ha fokus på alle disse aspektene samtidig og ha en praksis både for å rydde opp, våkne opp, vokse opp og møte opp. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Viktigheten av Følelsesbevissthet Forståelse av Selv og Andre: En grunnleggende bevissthet om egne følelser er nødvendig for å forstå seg selv og hvordan man reagerer på ulike situasjoner og mennesker. Dette bidrar til selvrefleksjon og personlig vekst, samt øker vår evne til empati og forståelse for andre. Beslutningstaking: Følelser spiller en viktig rolle i beslutningsprosessene våre. De informerer oss om våre verdier, behov og ønsker. Uten en klar forståelse av våre følelser kan vi ta beslutninger som ikke er i tråd med vårt egentlige jeg, noe som kan føre til utilfredshet og konflikt. Håndtering av Stress og Konflikt: Bevissthet om egne følelser hjelper oss å navigere i stressende situasjoner og konflikter mer effektivt. Ved å gjenkjenne og regulere våre emosjonelle reaksjoner, kan vi håndtere utfordringer på en sunnere måte og finne mer konstruktive løsninger. Utfordringer med Følelsesbevissthet Mange mennesker sliter med å forholde seg til egne følelser av ulike årsaker: Sosial og Kulturell Kondisjonering: Samfunnet og kulturen vi vokser opp i kan påvirke hvordan vi forholder oss til våre følelser. I mange kulturer oppmuntres uttrykk for visse følelser mens andre undertrykkes, noe som kan føre til at individer føler seg forvirret eller skamfull over sine egne følelsesmessige reaksjoner. Tidligere Traumer og Erfaringer: Tidligere negative erfaringer eller traumer kan også gjøre det vanskelig for noen å forholde seg til sine følelser. De kan utvikle forsvarsmekanismer som distanserer dem fra deres følelsesmessige opplevelser for å beskytte seg mot smerte. Affektbevissthet og Betydningen av Å Sette Ord på Følelser Affektbevissthet refererer til evnen til å være oppmerksom på, forstå, og uttrykke sine følelser. Dette innebærer en anerkjennelse av både positive og negative følelser og evnen til å sette ord på disse opplevelsene. Forebygging av Psykiske Symptomer: Mangel på affektbevissthet har vært knyttet til ulike psykiske lidelser og symptomer. Ubehandlede og uuttrykte følelser kan manifestere seg som angst, depresjon, eller somatiske plager. Terapeutisk Arbeid: I terapi er arbeidet med å identifisere, forstå, og verbalisere følelser essensielt. Dette kan involvere teknikker som affektregulering, mindfulness, og emosjonsfokusert terapi. Ved å sette ord på sitt indre liv, kan individer bearbeide ubearbeidede følelser, forstå underliggende behov, og utvikle sunnere måter å forholde seg til sine emosjoner på. Samlet sett er en dypere forståelse og aksept av egne følelser grunnleggende for psykologisk vekst og velvære, noe som var en del av hovedbudskapet i dagens episode.

I en verden som ofte preges av rasjonell tenkning og logiske resonnementer, tilbyr Annette Simmons' bok The Story Factor et unikt perspektiv på hvordan fortellinger kan være mer enn bare kommunikasjon – de kan være en kraftfull motor for personlig transformasjon. Simmons utforsker hvordan evnen til å se seg selv og verden gjennom et fortellende perspektiv kan føre til betydelige endringer i individets mentale disposisjoner, og dermed støtte en dypere form for selvutvikling. Jeg skal tilbake til skriveterapi, men også hvordan vi kan formulere oss på en mer treffende og narrativ måte for å skape store endringer i eget liv. De som er gode til å fortelle historier, kan endre verden. Men denne evnen kan også skape endringer i vårt eget liv.  Dette er fordi en historieforteller ser verden annerledes. Du vil begynne å se livet ditt som en historie, og du er personen som velger hvordan handlingen utfolder seg. For eksempel, hvis du for øyeblikket lever i en historie hvor du konstant er stresset og frustrert, er det på tide å omskrive det plottet til noe mer positivt. Når du har funnet en god historie å leve, vil din plass i verden bli klarere og livet ditt vil virke mer meningsfylt. Du vil også begynne å se på problemer annerledes, fordi du har sett hvordan selv de mest massive problemene kan løses. Å være historieforteller vil også ha stor innvirkning på relasjonene du har til andre mennesker, fordi du nå bærer et stort ansvar: Historiene du forteller vil påvirke livene til de rundt deg på lang sikt. Så hvis du forteller historier som får menneskene rundt deg til å se seg selv som ofre, eller begynner å skylde på hverandre, kan det endre familien din, bedriften din eller til og med samfunnet ditt. Som et eksempel, tenk på en av historiens mest innflytelsesrike fryktinngytende historiefortellere: Adolf Hitler. Historiene hans vakte så kraftige reaksjoner av frykt og hat i det tyske folket at Holocaust ble en realitet. Undervurder aldri kraften og ansvaret som kommer av å være en historieforteller. Og nå skal vi se nærmere på denne evnen jeg mener kan ha stor innflytelse på oss selv og våre omgivelser. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.   Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Jonathan Haidt, en innflytelsesrik sosialpsykolog, har i sin nyeste bok The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness (2024) rettet oppmerksomheten mot den økende mentale helsekrisen blant unge mennesker i dag. Haidts bok tar for seg hvordan endringer i barndommens struktur, spesielt drevet av teknologiske og sosiale faktorer, har bidratt til en alarmerende økning i angst, depresjon og andre psykiske lidelser blant Generasjon Z, de som er født etter 1995. Det er en rystende, tankevekkende og nesten litt skremmende bok (som ble utgitt så sent som i 2024) og den såkalte «Angst-Generasjonen» blir også tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Før jeg dykker ned i boka til Haidt, skal jeg kort si noe om veien videre her på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har nemlig plukket ut 50 bøker jeg synes er interessante, og bøker som har gjort det godt på bestselger lister eller fått andre utmerkelser for god kvalitet og spennende tematikk. Alt sammen er innen sjangeren psykologi og filosofi. I hver episode fremover skal jeg presentere en aktuelle bok og reflektere over innholdet. Det blir én ny bok i hver episode, og målet er å få med seg de viktigste innsiktene fra de beste tenkerne innen psykologi og filosofi. Det er ofte på denne måten jeg lager episoder her på SinnSyn , og sånn sett blir ikke dette den helt store forandringen. Jeg sier det likevel innledningsvis, fordi jeg også snakker en del om dette i begynnelsen av episoden som snart begynner. Som sagt blir det ikke så store forskjeller, med siden jeg på dette tidspunktet akkurat hadde laget et pensum på over 50 aktuelle bøker, var jeg særlig engasjert og ville prate om hvorfor jeg synes det er spennende og viktig å utsette seg selv for stadig nye perspektiver og innspill på alt som foregår i menneskers indre liv. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at bøker kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Jeg har en del spørsmål til bøkene, og det er disse spørsmålene som danner utgangspunktet for innholdet i de kommende episodene. Jeg snakker også sporadisk om et «skriveprosjekt» i dagens episode. Det kommer i kjølvannet av øvelsesepisode 48 om skriveterapi på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har til hensikt å snakke mer om hvordan penn og papir kan være et viktig verktøy i selvutvikling tiden fremover. Evnen til å tenke seg om, reflektere dypt og deretter formulere det man oppdager skriftlig, kan ha stor terapeutisk verdi. Derfor er skriving som egenterapi noe jeg vil fokusere mer på i min kliniske praksis med pasienter, men også som del av SinnSyn i tiden fremover. I den forbindelse snakker jeg også om å skrive om egne drømmer, og kongeveien til det ubevisste er jo via drømmene i følge sikre kilder. Selv har jeg et prosjekt om å skrive ned egne drømmer, men i fortolkningsprosessen får jeg hjelp av en kunstig intelligent Freud. Jeg nevner dette i dagens episode, og hvis du vil sjekke ut denne kunstig intelligente drømmetydere, kan du bli medlem på mitt mentale treningsstudio via SinnSyn-appen. Der har jeg en drømmeskole og en kunstig intelligent Freud som hjelper oss å tenke dypere og assosiere mer kreativt rundt egne drømmer for å komme dypere inn i vårt ubevisste sjelsliv. Last ned SinnSyn appen i dag: Du finner den på denne linken: https://www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio. Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ [https://www.sinnsyn.no/download/]  Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn [http://www.patron.com/sinsyn] ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Jeg er på Hadeland for å snakke om gruppeterapi, psykisk helse og selvutvikling. Jeg starter med å tegne opp et bilde av det komplekse mennesket og ulike årsaker til psykiske plager. Spørsmålet er hvordan man kan manøvrere som hjelper og menneske i møte med kriser, sykdom, lidelse, smerte og selve livet når det stikker kjepper i hjulene for oss. Man tenker kanskje at samtaleterapi er hovedveien ut av psykiske eller eksistensielle utfordringer, men ofte er samtaleterapi alene for snevert for en virkelig tilfrisking. Dette er en tematikk jeg har snakket om flere ganger her på SinnSyn, men siden den er superviktig, vil jeg alltid vende tilbake til de fire fasettene ved menneskets eksistens. Og da er jeg inspirert av min favoritt-tenker, nemlig Ken Wilber. Ken Wilber, en amerikansk forfatter og tenker, har utviklet en såkalt integrativ teori som baserer seg på "De fire kvadranter". Teorien søker å forene perspektiver fra humanvitenskapene, naturvitenskapene og samfunnsvitenskapene for å tilby en mer helhetlig forståelse av mennesket og dets plass i verden. Disse kvadrantene representerer ulike dimensjoner av virkeligheten og tilbyr et rammeverk for å forstå de komplekse interaksjonene mellom individuelle erfaringer, kollektive strukturer, interne tilstander og eksterne påvirkninger. Ved å bruke disse kvadrantene som et slags rammeverk for selvutvikling og psykologisk praksis, kan vi utforske hvordan ulike intervensjoner kan fremme vekst og utvikling. De fire kvadrantene Det Indre Individuelle (Øvre Venstre Kvadrant): Dette perspektivet fokuserer på individets subjektive opplevelse, tanker, følelser og bevissthet. I psykologisk praksis representerer dette kvadrantet arbeidet med introspeksjon, selvrefleksjon, og psykoterapeutiske intervensjoner som sikter mot å forstå og transformere individets indre verden. Det Ytre Individuelle (Øvre Høyre Kvadrant): Denne kvadranten representerer det individuelle fra et objektivt, observerbart perspektiv, inkludert biologiske og nevrologiske prosesser. I psykologien omfatter dette kvadrantet anvendelsen av naturvitenskapelige metoder for å forstå fysiske aspekter av psykisk helse, som medisinering, nevrovitenskapelige studier og biologiske intervensjoner. Det Indre Kollektive (Nedre Venstre Kvadrant): Dette området fokuserer på de kollektive, interne aspektene av menneskelig eksistens, som kulturelle verdier, sosiale normer, og delte meninger. Fra et psykologisk perspektiv omhandler dette kvadrantet hvordan kulturelle og sosiale kontekster påvirker individets psykologiske tilstand og fremmer intervensjoner som samfunnsorientert psykoterapi og kulturell sensitivitetsopplæring. Det Ytre Kollektive (Nedre Høyre Kvadrant): Dette perspektivet tar for seg de eksterne, systemiske aspektene av samfunnet, som sosiale strukturer, økonomiske systemer og politiske institusjoner. I psykologisk kontekst innebærer dette kvadrantet å anerkjenne og arbeide med de ytre faktorene som påvirker mental helse, gjennom samfunnsmessige intervensjoner, utforming av politikk, og mer systemiske tilnærminger til psykologisk velvære. Helhetlig Syn på Menneskets Natur Wilbers fire kvadranter tilbyr en rammeverk som understreker viktigheten av å se mennesket fra flere perspektiver for å oppnå en dypere forståelse av dets natur, liv og utfordringer. Ved å anerkjenne både de indre og ytre, samt de individuelle og kollektive dimensjonene av menneskelig eksistens, tilbyr modellen en vei til mer helhetlige og effektive intervensjoner for psykologisk vekst og utvikling. For eksempel, i behandling av angst, kan en integrert tilnærming omfatte: Øvre Venstre Kvadrant: Psykoterapi for å utforske og bearbeide indre angstfølelser. Øvre Høyre Kvadrant: Medisinsk behandling for å adressere biologiske faktorer som bidrar til angst. Nedre Venstre Kvadrant: Gruppeterapi eller samfunnsstøtte for å utforske og endre kulturelle og sosiale normer som forsterker angst. Nedre Høyre Kvadrant: Arbeid med å endre miljømessige eller strukturelle forhold som kan forårsake eller forverre angst