Winther og væren

Dyr har stått helt sentralt i våre forsøk på å lære mer om verden. Men hva forstår vi egentlig om dyrenes verden ved å sette dem ut i kunstige situasjoner? Svarer en rotte som settes ut i en labyrint på utfordringen vi har tenkt at den skal løse, eller holder den på med helt andre ting? Med andre ord: Hvordan ser dyreforsøk ut fra dyrenes perspektiv? I "Tenke som en rotte" utforsker den belgiske vitenskapsfilosofen Vinciane Despret disse spørsmålene, og viser hvordan dyrene gang på gang viser seg å være mer intelligente og oppfinnsomme enn forskerne makter å forestille seg. Samtidig understreker hun at det disse forskerne mangler, er å utvise mer intelligens og oppfinnsomhet. Hannah , Eirik og Anders diskuterer forsøksdyr og forsøksdyretikk, og hva Despret kan lære oss om våre forsøk på å forstå dyrenes verden.

Når filosofer gjennom historien har snakket om dyr, har spørsmålet som regel vært hvilke forskjeller som finnes mellom oss og dyrene. Den russiske filosofen Oksana Timofejeva snur dette utgangspunktet på hodet, og spør hvilke barrierer som har blitt reist mellom mennesker og dyr, og hvorfor. I dette foredraget fra NO FUTURE - Møllebyen Litteraturfestival 2024 argumenterer Timofejeva for at å forstå vårt forhold til dyrene aldri har vært viktigere enn i dagens samfunn, hvor både brutale produksjonsforhold og masseutryddelse av arter på global skala på stadig mer dramatisk vis truer livsgrunnlaget for både dyr og mennesker.

Frankfurterskolens kritiske teori er en av 1900-tallets viktigste skoler for radikal samfunnsanalyse. Men hvordan står den kritiske teorien seg i vår tid? På NO FUTURE - Møllebyen Litteraturfestival 2024 møttes tre sentrale representanter for kritisk teori i dag, Rahel Jaeggi, Christoph Menke og Espen Hammer, til samtale om Frankfurterskolens intellektuelle arv og hva frigjøring kan bety i dag.

Ifølge den tyske filosofen Günther Anders har vi levd i endetiden siden atombomben ble oppfunnet. Atombombens inntog gjorde at menneskehetens eksistengrunnlag for alltid vil være truet, for uansett hvor mange nedrustningsavtaler vi blir enige om, kan noen alltids lage en ny bombe. Men atombomben er ikke den eneste eksistensielle trusselen vi står overfor i dag. Kan Anders' tenkning hjelpe oss i møte med klimaendringer og artstap? Hannah har skrevet et essay om Günther Anders' atombombefilosofi, som ble lansert under NO FUTURE - Møllebyen Litteraturfestival 2024. Under festivalen møtte hun idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen til samtale om Anders' oversette filosofi og relevans i dag. I denne episoden deler vi opptak fra samtalen. "Endeløs endetid. Günther Anders og atombomben" er utgitt på forlaget H//O//F [https://forlagethof.no/katalog/endelos-endetid-gunther-anders-og-atombomben/].

Nostalgien brer om seg i takt med at fremtiden fremstår stadig mørkere og mer truende, og etablerte forestillinger om røtter og hjem blir utfordret av økende ustabilitet og massemigrasjon. I boka "Nostalgi: Når er vi egentlig hjemme?", som nylig utkom på norsk i Thomas Lundbos oversettelse, diskuterer den franske filosofen Barbara Cassin fenomenet nostalgi og ideen om hjem med utgangspunkt i tre skikkelser, to mytiske og én virkelig: Odyssevs, Æneas og Hannah Arendt. Under NO FUTURE - Møllebyen Litteraturfestival 2024 i august var Cassins bok utgangspunkt for en samtale mellom Eirik Høyer Leivestad og den newzealandske forfatteren Alice Miller. I denne episoden deler vi opptak fra samtalen, som foregikk på engelsk. "Nostalgi: Når er vi egentlig hjemme?" er utgitt i forlaget H//O//Fs filosofiserie [https://forlagethof.no/katalog/nostalgi-nar-er-vi-egentlig-hjemme-odyssevs-aeneas-arendt/].