#565 - Kynismens pris

Ep 134 - Psykedelisk psykoterapi

Bruken av psykedeliske stoffer i psykoterapeutiske settinger har fått en økende interesse de siste årene, både fra forskere og klinikere. Substanser som psilocybin (fra sopper), LSD, MDMA, og ayahuasca har blitt utforsket for deres potensiale til å åpne opp nye veier til selvinnsikt og psykisk helbredelse. Selv om slike stoffer har vært kontroversielle i mange tiår, har moderne forskning på psykedelika i kombinasjon med terapi (ofte referert til som psykedelisk assistert psykoterapi) ført til lovende resultater i behandlingen av blant annet posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst. Integreringen av psykedeliske opplevelser i terapi kan føre til dypere selvinnsikt og åpne porten til det ubevisste, og dermed muliggjøre helbredelse og personlig vekst. Dette skjer gjennom mekanismer som overlapper med tradisjonell psykoterapi, men med en akselerert og ofte intens prosess av selvutforskning.

#565 - Kynismens pris

HVORDAN VÅR MISTILLIT TIL MENNESKETS NATUR KAN BLI EN SELVOPPFYLLENDE PROFETI I dagens samfunn er det lett å forstå hvorfor kynisme har blitt en dominerende mentalitet. Fra korrupsjonsskandaler og økonomisk grådighet til økende politisk polarisering og krig – nyhetsbildet forer oss daglig med bevis på menneskets antatte egoisme og destruktivitet. Den kyniske holdningen, som antar at mennesker i bunn og grunn er drevet av egeninteresse, grådighet og maktbegjær, kan synes rasjonell. Men hva om denne grunnantakelsen er feil? Og hva om troen på menneskets iboende ondskap faktisk skaper den virkeligheten vi frykter? Det blir spørsmålet i dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#564 - Psykdommens psykologi

NÅR KROPPEN SIER IFRA: STRESS, TILKNYTNING OG SYKDOMMENS PSYKOBIOLOGI “The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.” — Gabor Maté INNLEDNING I en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gabor Maté som et dyptgående korrektiv. I bøkene Når kroppen sier nei og Myten om det normale tegner han opp et sammenhengende bilde av hvordan livserfaringer – spesielt barndommens emosjonelle klima – former både vår personlighet og vår sårbarhet for sykdom. Matés hovedbudskap er radikalt i sin enkelhet: Kroppen bærer historien om det vi har måttet fortrenge for å overleve følelsesmessig. Denne episoden av SinnSyn tar for seg hvordan stress, personlighet og tilknytningsstil virker sammen i utviklingen av både psykiske og somatiske lidelser, og hvordan denne forståelsen utfordrer tradisjonelle skiller i medisin og psykologi.   Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 133 - Alt er fortolkninger

Sigmund Freud er en sentral skikkelse innenfor psykologi. Han er den psykologen som mer enn noen annen har hatt innflytelse på vår allmenne oppfattelse av menneskets psykiske liv. Mange av Freuds psykologiske begreper har sneket seg inn i dagligtalen, men selv om han har hatt enorm innflytelse, tok det lang tid før verden var klar for hans teorier. Freud var en såkalt «late bloomer» i faglig forstand. Det tok lang tid før hans ideer ble akseptert, og det er det en grunn til. Freud er blant de historiske skikkelsene som virkelig har forandret måten vi tenker på, og store forandringer er ofte forbundet med en del ubehag. Det ubehagelige med Freud, var at han fortalte oss at alle våre oppfattelser filtreres via våre nevroser. Alt vi mener å vite om oss selv og verden, er ikke en presis refleksjon av virkeligheten, men snarere en privat versjon farget av ubevisste krefter og nevroser. Når jeg oppfatter mitt eget speilbilde som lite attraktivt den ene dagen, og mer tiltrekkende en annen dag, handler det om mitt psykologiske klima, og ikke om det virkelige håret mitt. Det betyr at jeg egentlig ikke kan stole på mine egne opplevelser, og det var dette poenget som var vanskelig å akseptere på Freuds tid. Folk tenkte at de var rasjonelle og oppegående fornuftsvesener, mens Freud påstod at mye av den såkalte fornuften var en illusjon. Mennesket var langt mer irrasjonelt og styrt av ubevisste krefter, noe som på sett og vis degraderer mennesket på en litt skremmende måte. Vi skaper våre egne opplevelser, og disse opplevelsene er farget av tidligere erfaringer, følelser, ubeviste krefter og irrasjonelle tilbøyeligheter. For å utvikle oss, gjenvinne et mer realistisk forhold til oss selv og virkeligheten, må vi undersøke vårt indre liv. Vi må se på hvilke faktorer som styrer våre tanker, følelser og handlinger. Det er mye av poenget i psykoterapi, og det er en arv vi har med oss fra Sigmund Freud, Kant, Platon og en rekke andre fremragende tenkere fra vår kulturelle arv. I dagens episode skal jeg tilbake til de litt artige filosofiske anekdotene som ofte ansporer oss til å tenke litt dypere rundt det vi ofte tar forgitt, og i denne sammenheng vår egen pågående fortolkning av virkeligheten som vi ofte tror er fakta og ikke fortolkning. Velkommen!

#563 - Den indre detektiven

Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dramaturgien speiler en dyp psykologisk prosess: vår lengsel etter å forstå oss selv. I terapirommet – og i drømmene våre – er det vi selv som er hovedmistenkt, offer og detektiv på samme tid. Freuds konfliktmodell: Ego i krysspress Sigmund Freud beskrev menneskets indre liv som et teater for ubevisste konflikter. I hans strukturelle modell er psyken tredelt: Id representerer driftenes rå energi – lyst, begjær og impuls. Superego er internaliserte normer, regler og idealer – vår moralske samvittighet. Ego befinner seg midt i mellom og har rollen som mekler, diplomat og forsvarer. Egoet må balansere tre krav: 1. Ønskene fra id (indre drifter), 2. Forbudene fra superego (samfunnets og foreldrenes stemme), 3. Realitetene i omverdenen (det ytre miljøets krav og begrensninger). Når denne balansen forrykkes, oppstår indre konflikter som kan lede til angst, forsvarsmekanismer og psykologiske symptomer – eller manifestere seg i drømmer. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.