Naturkompasset: Slik måler fornybar næringa sin naturpåvirkning

Naturkompasset: Slik måler fornybar næringa sin naturpåvirkning

Norge skal kutte klimagassutslipp og bygge ny grønn industri. Samtidig er arealendringer den største trusselen mot naturmangfoldet. Hvordan løser vi klimakrisen uten å forsterke naturkrisen? I episode 99 snakker Torbjørn Hundere med Vegard Pettersen, bransjedirektør for bærekraft i Fornybar Norge. Pettersen forteller om Naturkompasset, et nytt verktøy som gir utbyggere en felles metode for å måle og kommunisere naturpåvirkning i energiprosjekter. Vi snakker om hvorfor det er billigere å bygge i urørt natur enn på gråarealer, hva naturpoeng er, og om det faktisk er mulig å få mer energi og mer natur på én gang.

Født før eller etter 1980?: Her deler arbeidslivet seg

Babyboomere, generasjon X, millennials og generasjon Z møtes nå på samme arbeidsplass. I denne episoden snakker Torbjørn Hundere med kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder og forfatter Øystein Bonvik om generasjonsforskjeller i norsk arbeidsliv. Bonvik står bak boka «Fire generasjoner på jobben», basert på en undersøkelse gjennomført av Opinion blant tusen norske arbeidstakere. I episoden forklarer han hvorfor nettopp årstallet 1980 ser ut til å være et vannskille for hvordan vi forholder oss til jobb og arbeidsgiver, hvorfor det han kaller «stille friksjon» skaper unødvendige konflikter på arbeidsplasser, og hvorfor generasjon Z kanskje er mer redde for å gjøre feil enn late. Samtalen tar også for seg hva ulike generasjoner egentlig ønsker seg av en jobb, hvordan kunstig intelligens kan brukes best i samspill mellom yngre og eldre kolleger, og hvilke tre konkrete råd Bonvik gir til ledere med flere generasjoner i samme avdeling.

Når kunstig intelligens blir kollega

Kunstig intelligens er ikke lenger bare et verktøy vi stiller spørsmål til. Nå kommer KI-agentene – digitale assistenter som kan analysere informasjon, skrive utkast, planlegge oppgaver, faktasjekke kilder og hjelpe oss i større arbeidsprosesser. Men hva skjer med arbeidslivet når maskinen ikke bare svarer, men begynner å jobbe sammen med oss? I denne episoden av NaturviterPodden møter Torbjørn Hundere Adam Tzur, grunnlegger og redaktør i AIavisen. Han forklarer hva KI-agenter er, hvordan verktøy som ChatGPT, Copilot, Gemini og Perplexity kan brukes i arbeidslivet – og hvorfor kritisk tenkning, faglig vurderingsevne og kildekontroll blir viktigere enn noen gang. For naturvitere, forskere, rådgivere og andre kunnskapsarbeidere kan kunstig intelligens bli en kraftig støtte i arbeid med rapporter, analyser, litteratursøk, idéutvikling og formidling. Samtidig advarer Tzur mot å stole blindt på teknologien. KI kan gi raske svar. Men den kan også hallusinere, dikte opp fakta og finne på kilder. Derfor handler fremtidens arbeidsliv ikke bare om å bruke kunstig intelligens. Det handler om å bruke den klokt. Medvirkende: Adam Tzur, grunnlegger og redaktør i AIavisen Torbjørn Hundere, Naturviterne

El Niño: Naturfenomenet som kan forandre verden

Hva skjer når et naturlig klimafenomen møter en verden som allerede er varmere enn før? I denne episoden av NaturviterPodden møter vi klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt for å forstå hva El Niño egentlig er – og hvorfor forskere nå følger utviklingen i Stillehavet med stor uro. Vi snakker om: – hvordan El Niño oppstår – hvorfor fenomenet påvirker vær over hele kloden – risikoen for mer ekstremvær, tørke og flom – hva som skjer når El Niño møter klimaendringene – hvorfor Norge også kan bli påvirket – og hvorfor Benestad mener dette egentlig handler om mennesker og samfunn – ikke bare klima. – «Vi har bygget moderne samfunn som er avhengige av et stabilt klima som vi ikke lenger kan ta for gitt», sier Benestad. Dette er en episode om havet, været, menneskene – og hvor tett sammenkoblet verden faktisk er.

Når blir vi egentlig gamle i arbeidslivet?

I den denne episoden av NaturviterPodden møter du Kari Østerud, direktør i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Samtalen handler om alder, aldring og hvordan vi møter seniorene i arbeidslivet, et tema som berører stadig flere naturvitere. Jo eldre vi blir, jo yngre føler vi oss En ny befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra senteret viser et fascinerende mønster: Jo eldre vi blir, jo yngre føler vi oss. Samtidig viser undersøkelsen at mange seniorer opplever en stille usikkerhet – hører jeg fortsatt til? Blir min erfaring verdsatt? Gjennomsnittet for når nordmenn mener man blir «gammel» ligger på 66 år. Men aldersgrensene varierer kraftig: * Blant 18–24-åringer mener man at man er gammel allerede ved 54 år. * Blant 55–70-åringer er grensen 73 år. Forskjellen på nesten 20 år viser hvor relativt alder er. Grensen flyttes stadig oppover etter hvert som vi selv blir eldre.