El Niño: Naturfenomenet som kan forandre verden

Når kunstig intelligens blir kollega

Kunstig intelligens er ikke lenger bare et verktøy vi stiller spørsmål til. Nå kommer KI-agentene – digitale assistenter som kan analysere informasjon, skrive utkast, planlegge oppgaver, faktasjekke kilder og hjelpe oss i større arbeidsprosesser. Men hva skjer med arbeidslivet når maskinen ikke bare svarer, men begynner å jobbe sammen med oss? I denne episoden av NaturviterPodden møter Torbjørn Hundere Adam Tzur, grunnlegger og redaktør i AIavisen. Han forklarer hva KI-agenter er, hvordan verktøy som ChatGPT, Copilot, Gemini og Perplexity kan brukes i arbeidslivet – og hvorfor kritisk tenkning, faglig vurderingsevne og kildekontroll blir viktigere enn noen gang. For naturvitere, forskere, rådgivere og andre kunnskapsarbeidere kan kunstig intelligens bli en kraftig støtte i arbeid med rapporter, analyser, litteratursøk, idéutvikling og formidling. Samtidig advarer Tzur mot å stole blindt på teknologien. KI kan gi raske svar. Men den kan også hallusinere, dikte opp fakta og finne på kilder. Derfor handler fremtidens arbeidsliv ikke bare om å bruke kunstig intelligens. Det handler om å bruke den klokt. Medvirkende: Adam Tzur, grunnlegger og redaktør i AIavisen Torbjørn Hundere, Naturviterne

El Niño: Naturfenomenet som kan forandre verden

Hva skjer når et naturlig klimafenomen møter en verden som allerede er varmere enn før? I denne episoden av NaturviterPodden møter vi klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt for å forstå hva El Niño egentlig er – og hvorfor forskere nå følger utviklingen i Stillehavet med stor uro. Vi snakker om: – hvordan El Niño oppstår – hvorfor fenomenet påvirker vær over hele kloden – risikoen for mer ekstremvær, tørke og flom – hva som skjer når El Niño møter klimaendringene – hvorfor Norge også kan bli påvirket – og hvorfor Benestad mener dette egentlig handler om mennesker og samfunn – ikke bare klima. – «Vi har bygget moderne samfunn som er avhengige av et stabilt klima som vi ikke lenger kan ta for gitt», sier Benestad. Dette er en episode om havet, været, menneskene – og hvor tett sammenkoblet verden faktisk er.

Når blir vi egentlig gamle i arbeidslivet?

I den denne episoden av NaturviterPodden møter du Kari Østerud, direktør i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Samtalen handler om alder, aldring og hvordan vi møter seniorene i arbeidslivet, et tema som berører stadig flere naturvitere. Jo eldre vi blir, jo yngre føler vi oss En ny befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra senteret viser et fascinerende mønster: Jo eldre vi blir, jo yngre føler vi oss. Samtidig viser undersøkelsen at mange seniorer opplever en stille usikkerhet – hører jeg fortsatt til? Blir min erfaring verdsatt? Gjennomsnittet for når nordmenn mener man blir «gammel» ligger på 66 år. Men aldersgrensene varierer kraftig: * Blant 18–24-åringer mener man at man er gammel allerede ved 54 år. * Blant 55–70-åringer er grensen 73 år. Forskjellen på nesten 20 år viser hvor relativt alder er. Grensen flyttes stadig oppover etter hvert som vi selv blir eldre.

Et nytt hjem for livet i Oslofjorden

For to år siden snakket August Borge Harbo om å redde Oslofjorden med blåskjell og kunstige rev. Nå er prosjektet hans blitt virkelighet – midt ved Operaen i Oslo. Møt ham her i NaturviterPodden

Fra trivsel til ansvar: Dette er psykososialt arbeidsmiljø

Fra 1. januar 2026 ble kravene til psykososialt arbeidsmiljø tydeligere presisert i arbeidsmiljøloven. Endringen innebærer ikke nye plikter, men den gjør én ting klart: Arbeidsmiljø handler først og fremst om hvordan arbeidet er organisert. I NaturviterPodden har vi samlet Arbeidstilsynet, Akademikerne og Naturviterne for å gå i dybden på hva dette betyr i praksis, for deg som arbeidstaker, leder eller tillitsvalgt. Medvirkende; Kristin Johansen Cock, jurist, Arbeidstilsynet Karoline Grødal, fagspesialist, Arbeidstilsynet Lise Lyngsnes Randeberg, leder Akademikerne Camilla Fosse, rådgiver Naturviterne Torbjørn Hundere, podkastvert