Podkast fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

I denne podkastepisoden møter du Kine Myhre fra Trøndelag fylkeskommune, som deler sine erfaringer med bruk av tolk i realkompetansevurdering. Gjennom flere år har hun arbeidet med vurdering av voksne deltakere innen helse- og oppvekstfag, der språk og kommunikasjon ofte utgjør en ekstra utfordring. Samtalen tar utgangspunkt i hvordan bruk av tolk kan bidra til en mer rettferdig og forsvarlig vurdering, samtidig som den ivaretar fagets krav til kommunikasjon og yrkeskompetanse.

Er du ansatt på et universitet eller en høyskole og ønsker å bli inspirert til å skrive fagtekster på norsk? I dette seminaret vil vi vise at det lar seg gjøre å skrive lengre tekster på norsk, som tidsskriftartikler, lærebøker, leksikonartikler og populærvitenskapelige tekster. Dette vil være særlig nyttig for deg som jobber innen fagområder der man for det meste bruker engelsk. Fredag 19. september inviterte Språkrådet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Termportalen ved Universitetet i Bergen til nettseminaret: «La deg inspirere: Gode tips til å skrive på norsk i akademia». Nå kan du lytte til dette nettseminaret som var en samtale mellom fagpersoner som har erfaring med å skrive fagtekster på norsk innenfor fagfelt der man ofte skriver på engelsk. Teksting av opptaket: Se tegnspråktolking og teksting av opptaket her. [https://hkdir.cloud.panopto.eu/Panopto/Pages/Viewer.aspx?id=06dd1f76-05ad-4698-9ec6-b36000af77e9] Program Kort innledning ved Natalie Woldengen, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon: «Hvorfor fagtekster på norsk er viktig for studentene» Panelsamtale der fagpersoner deler sine erfaringer og gir deg konkrete, praktiske råd til hvordan du kan skrive fagtekster på norsk – og hvorfor det er viktig å bruke norsk som fagspråk. De som deltar, er * Are Brean, sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, forfatter og redaktør av flere fagbøker og populærvitenskapelige bøker * Marit Lobben, lingvist og hjerneforsker, forfatter av boka Språkhjernen  * Kjetil Bjorvatn, professor i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole, lærebokforfatter  * Maria Hammerstrøm, redaktør for det populærvitenskapelige bladet Astronomi  og forfatter av artikler til Store norske leksikon og Lille norske leksikon og av populærvitenskapelige bøker ----more---- Norsk språk i høgare utdanning og forsking | HK-dir [https://hkdir.no/hoyere-utdanning-og-forskning/norsk-sprak-i-hogare-utdanning-og-forsking]

Hva betyr egentlig myndiggjøring i karriereveiledningssammenheng? Er myndiggjøring det samme for veileder og veisøker? Og kan man bli for myndiggjort?   Myndiggjøring, eller empowement, er et kjent begrep for mange, men samtidig er det også et litt uklart begrep. Myndiggjøring defineres ofte ut ifra to dimensjoner: For det første har myndiggjøring en individuell psykologisk dimensjon som viser til individuelle bevisstgjøringsprosesser, hvor den enkelte kan bli mer bevisst på egne ressurser, oppleve økt mestring og bli bedre i stand til å kontrollere eget liv. Men begrepet kan også ha en relasjonell dimensjon som handler om samhandling og kommunikasjon.   Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer empowerment innen helsefremmende arbeid som «en prosess som setter folk i stand til økt kontroll over faktorer som påvirker deres helse». Denne utbredte definisjonen viser til prosesser både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Myndiggjøring er et viktig begrep innen helse, men kan også være viktig for andre hjelpeyrker.   I denne episoden av Veilederforum-podden snakker vi med førsteamanuensis Stein Amundsen fra Universitetet i innlandet og forfatter av boka Myndiggjort og sårbar. Empowerment i arbeid med mennesker, om hva myndiggjøring faktisk er og hvordan myndiggjøringsmodellen han har utviklet kan være relevant i karriereveiledningspraksis.

I denne podkasten deler fagpersoner fra ulike yrkesområder sine erfaringer med top-down realkompetansevurdering — en metode der man vurderer kandidatenes kompetanse med utgangspunkt i sluttkompetansen i VG3-læreplaner. Gjennom praksisnære eksempler belyses hvordan dette bidrar til å synliggjøre og anerkjenne uformell kompetanse i ulike yrkesfag. Podcasten er fra 2022, altså før fullføringsreformen og ny opplæringslov trådte i kraft. Eksemplene er like fullt aktuelle.

Korleis kan karriererettleiing bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsval? Er det i det heile teke noko karriererettleiarar bør vere opptekne av, og på kva måte kan du jobbe med dette i din eigen praksis? Noreg har ein av verdas mest kjønnssegregerte arbeidsmarknader, der nokre fagområde er meir prega av kjønnstradisjonelle utdanningsval enn andre. Jenter er sterkt underrepresenterte innan realfag og tekniske fag, medan det er svært få gutar innan helse- og omsorgssektoren, både i utdanningsløpet og på arbeidsmarknaden. Det finst ei rekkje tiltak for å motverke kjønnstradisjonelle utdanningsval. Desse er ofte drive av lokale eldsjeler og gjennomførte i relativt liten skala. Jamvel om likestilling er ein breitt akseptert idé, kan det likevel vere utfordrande å etablere aktive praksisar for implementering.   I Kvalitetsrammeverket er det utvikla både Kompetansestandardar for karriererettleiarar i skulen og Kompetansestandardar for Utdanningsvalslæraren. I begge desse vert det peika på at sosiokulturelle tilhøve spelar ei betydeleg rolle for eleven si karriereutvikling, der kjønn er eitt av fleire tilhøve som vert lista opp i tillegg til sosioøkonomisk bakgrunn, etnisitet, alder, funksjonsevne, helse, religion, seksualitet og meir. Det vert understreka at innsikt i dette kan påverke vala og utviklinga til elevane, gjere karriererettleiarar betre i stand til å møte elevane der dei er, og bidra til å utvide moglegheitshorisonten til elevane.   I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi Elin Beate Grotnes i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Aud Jorunn H. Hagesveen, utdannings- og yrkesrådgjevar og inspektør ved Gausdal ungdomsskole korleis karriererettleiing kan adressere kjønnsutradisjonelle utdanningsval i eiga praksis.