Ep 132 - En livsfarlig eller livsviktig følelse

Ep 132 - En livsfarlig eller livsviktig følelse

I dagens episode skal jeg snakke om forskjellen på Sinne og aggresjon. Jeg skal dykke ned i de selvhevdende kreftene i mennesket som ofte har fått et litt ufortjent dårlig rykte. Mange mennesker har problemer med å forvalte sitt eget sinne, og mange opplever at det er en skadelig, farlig, usosial og lite attraktiv emosjon som bør holdes på god avstand. Undertrykkelse av sinne fører til en rekke uheldige konsekvenser. Hvis du ikke har et godt forhold til ditt eget sinne, er du på mange måter «psykologisk handikappet». Jeg vil påstå at sinne er en vanskelig følelse, men kanskje den viktigste følelsen å bli godt kjent med i seg selv, og nettopp derfor dykker jeg ned i «sinnets psykologi» i dagens episode her på SinnSyn. I en artikkel på psykologsik.no skriver psykolog Cecilie Benneche følgende: Sinne er en enkel emosjon, den er liketil og løsningsfokusert. Mange vil si primitiv, men de fleste er enige om at det er en følelse som er nødvendig for å overleve. Når vi tar vare på egne grenser, er det lettere å beholde vennskap og kjærlighetsbånd. Vi blir synlige for oss selv og hverandre. Og likevel føles det jo oftere livsfarlig enn livsviktig å bli sint. Når raseriet stormer i oss, gjør det rett og slett fysisk vondt. Vi får skyldfølelse, blir urolige, får angst. Legg til aggresjon og vold, og vi må se i øynene at den livsviktige emosjonen sinne sliter med et reelt omdømmeproblem. Kan det virkelig være særlig sunt å kjenne på noe så destruktivt? Sinne er nødvendig, men holdes altså sjelden frem som spesielt prisverdig. Til det kjenner vi altfor godt denne perverterte varianten, skyggesiden med aggresjon, vold og ødeleggelse. Det er også mange andre konsekvenser av sinne på avveie, noe jeg altså skal se mer på i dagnes episode.

#562 - I mangel på motivasjon

Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da? I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye viljestyrke å komme seg gjennom skoledagen, og at det føles som om det man gjør hele tiden må tvinges frem. De opplever at det ikke nødvendigvis handler om latskap, men om en slags indre tretthet – en følelse av å være konstant i kamp mot seg selv for å holde tritt med krav, vurderinger og forventninger. Dette spørsmålet treffer en nerve. For hva skjer egentlig når store deler av hverdagen krever viljestyrke, og lite drives av nysgjerrighet, interesse eller glede? Psykologisk forskning viser at viljestyrke er en begrenset ressurs – litt som et batteri som tappes i løpet av dagen. Når vi hele tiden må bruke selvdisiplin for å utføre oppgaver som ikke føles meningsfulle, vil denne ressursen sakte men sikkert utarmes. Baumeister og kolleger (1998) har i sin forskning på ego depletion vist at mennesker som bruker mye viljestyrke i én situasjon, har mindre igjen til neste utfordring. Det betyr at dersom vi hele tiden må presse oss gjennom oppgaver vi ikke føler noe særlig for, vil vi etter hvert bli mer slitne, mindre beslutningsdyktige og mindre motstandsdyktige mot stress. Men det finnes en annen type drivkraft – indre motivasjon – som ikke på samme måte tærer på viljestyrken. Når vi gjør noe fordi vi opplever det som interessant, meningsfullt eller gøy, så trenger vi ikke å presse oss selv. Det er nesten som om oppgaven bærer oss frem, i stedet for at vi må bære den. Det betyr ikke at alt må være gøy hele tiden, men at det finnes en stor forskjell på å gjøre noe vi føler oss tiltrukket av, og noe vi føler oss tvunget til. I dagens episode vil jeg derfor utforske forskjellen på indre og ytre motivasjon, og reflektere over hva som skjer når samfunnet vårt i økende grad belønner målbare prestasjoner fremfor levende engasjement. Hva gjør det med elever i skolen? Hva gjør det med vår livslyst og psykiske helse? Og hvordan kan vi finne tilbake til motivasjon som ikke bare handler om å "komme seg gjennom", men om å kjenne seg levende i det man gjør?  Først skal du få høre hva jeg spontant svarte når eleven spurte meg om motivasjon og mangel på motivasjon.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

#561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate

For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre – men uansett vanskelig å ignorere. Og jeg svarte så ærlig jeg kunne: Jeg mener at Andrew Tates innflytelse er skadelig. Han formidler et budskap som er umoralsk, egosentrisk og ribbet for grunnleggende menneskelige verdier som empati, respekt og relasjonell forståelse. Andrew Tate er ikke et isolert fenomen. Han er snarere et symptom på en større kulturell bevegelse som i økende grad verdsetter overfladisk suksess, dominans og personlig gevinst – ofte på bekostning av fellesskap, omsorg og etikk. Vi lever i en tid hvor sosiale medier gir enorm makt til personer som mestrer algoritmenes spill, men som ikke nødvendigvis har noe meningsfullt å bidra med når det gjelder menneskelig vekst, psykologisk innsikt eller sosialt ansvar. I stedet ser vi at mange unge – særlig gutter – trekkes mot et ideal som lover styrke, frihet og suksess, men som i praksis ofte fører til fremmedgjøring, empatiløshet og et tomt jag etter ytre bekreftelse. Disse idealene dyrkes i et digitalt klima hvor det å være "alfa", vinne i konkurransen og vise null sårbarhet fremstår som veien til verdighet. Problemet er bare at det motsatte ofte er sant: Når vi lukker døren til det sårbare, mister vi også kontakten med det som gjør oss menneskelige. I dagens episode skal jeg innom nettopp dette: Hva slags verdier er det vi dyrker i kulturen vår? Hvorfor får stemmer som Andrew Tate så stor plass? Hva sier dette om den mentale og emosjonelle tilstanden til vår tid? Og hvordan kan vi forstå disse strømningene – ikke bare som sosiale eller politiske fenomener, men som uttrykk for dype psykologiske lengsler og mangler? Velkommen til en kort episode hvor jeg snakker noe om maskulinitet, makt, verdier – og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker i en tid hvor det digitale ofte overstyrer det relasjonelle. Jeg begynner med hva jeg spontant svarte da en gjeng med ungdommer spurte meg hva jeg synes om Andrew Tate. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 131 - Flinkis

Hvis samfunnet beveger seg i en retning hvor man installerer flere og flere standarder for hva man bør spise, hvor mye man bør trene, hvor lite man bør drikke av alkohol, hvor planmessig man skal være, hvor mange venner man bør ha og alt annet man kan måle og telle opp mot et tilfeldig nivå her i livet, så blir det stadig vanskeligere å føle seg tilfreds eller god nok. Når livet handler om å tilfredstille standarder, er man som regel motivert av ytre faktorer, noe som er litt annerledes enn det å være motivert av egne interesser, nysgjerrighet, følelser og behov. Når ikke vi er motivert innenfra, men snarere utenfra, vil mange oppleve at det krever mer viljestyrke å gjennomføre det som skal til for å nå opp på pallen når man er motivert utenfra. Når vi drives av indre motivasjon, trenger man ikke viljestyrke fordi aktiviteten går av seg selv og man får mer energi av å engasjere seg. Når motivasjonen ikke er driftet av interesse og iver, må man ta seg sammen og holde ut, og jo mer av livet som er motivert av ytre forhold, desto mer slitne vil vi bli. Og hoved-symptomet hos moderne mennesker synes nettopp å være utmattelse og stress. I dagens episode går jeg tilbake til perfeksjonisme og ser litt nærmere på det såkalte flink-pike-syndromet.

#560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?

Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller verktøykasse, men som en livsholdning og et språk for indre bevegelse. For meg er svaret ubetinget ja. Psykologiens teorier, begreper og modeller er ikke bare kunnskap om menneskesinnet i abstrakt forstand – de er speil vi kan holde opp foran oss selv. Når vi lærer om forsvarsmekanismer, tilknytningsstiler eller personlighetstrekk, lærer vi også å se oss selv og andre med et mer nyansert, kanskje mer medfølende blikk. På sitt beste er psykologi et språk for selvforståelse, og med det følger muligheten for endring. Dette er også hele grunntanken bak SinnSyn – at vi må se vårt eget sinn for å kunne navigere det. At vi, gjennom refleksjon og innsikt, kan utvikle en dypere forståelse av hvem vi er, hvorfor vi føler som vi gjør, og hvorfor vi handler som vi handler. Ikke for å endre oss i retning av noe ideal, men for å leve mer i tråd med vår egenart – med mer aksept, frihet og psykologisk fleksibilitet. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.