SinnSyn
Eksklusivt hos Podimo

SinnSyn

Podkast av Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information. 

Lytt til SinnSyn og alle våre eksklusive podkaster, gratis

Etter prøveperioden kun kr 79,00 / Måned . Ingen binding.

Tilbudet er kun gyldig for nye abonnenter

Andre eksklusive podkaster

Ditt tilbud:

Ubegrenset tilgang til eksklusive podkaster
Ingen annonser
10 timer lydbøker i måneden
Etter prøveperioden kun kr 79,00 / Måned . Ingen binding.

Alle episoder

#453 - Full alarmberedskap
Opplever du hjertebank og pustevansker i enkelte situasjoner? Hvis du ellers har god helse, kan disse symptomene være forårsaket av angst. Alle føler seg engstelige på et tidspunkt, men angst kan også ta mye mer alvorlige former. Bare ta fobier, som de fleste er kjent med; de refererer til sinnstilstander der en spesifikk situasjon eller gjenstand, som en edderkopp, gir en overveldende følelse av frykt. En annen type angstlidelse er posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD, som kan være et resultat av traumatiske livserfaringer, som å bli misbrukt som barn eller voldsomme erfaringer fra krig. Det man kaller obsessiv-kompulsiv lidelse, eller OCD, er en annen angstlidelse der frykt driver tvangstanker. Symptomene på OCD spenner fra et tvangsmessig behov for å berøre bestemte gjenstander til bestemte tider, til personlige tics som dramatisk begrenser daglige rutiner. For mange mennesker er situasjonen kjent: du ligger i sengen, klar til å sovne, men klarer rett og slett ikke å slå av hjernen din. Faktisk opplever mange mennesker mental frykt-drevet drøvtygging som kan holde dem våkne gjennom natten og til og med utløse panikkanfall. Så spørsmålet er: Hvor kommer denne angsten fra? En vanlig kilde er katastrofe-tenkning, der angst bygger seg opp til det punktet at du forestiller deg en ellers vanlig situasjon som via fantasien kommer ut av kontroll. Si for eksempel at du har en test i morgen. I stedet for å akseptere at du har forberedt deg godt, ser du for deg å stryke på eksamen. Du fortsetter å fantasere om at du ikke kommer inn på videreutdannelsen du ønsker deg, og til slutt forestille deg hvordan du aldri vil kunne få livet ditt på rett spor. Disse scenariene, hvor ting blir blåst langt ut av proporsjoner, er vanlige. I angstens vold reduseres vår evne til refleksjon og ettertanke. Derfor hjelper det ikke å be en engstelig person om å roe seg ned. Det betyr at vi ikke kan snakke oss ut av angsten. I stedet må vi lære å omprogrammere de dypere lagene i vår egen hjerne, i alle fall når det gjelder den typen angst som slår ned i kroppen som lyn fra klar himmel. Det er den varianten av angst som er drevet av Amygdala, en liten mandel-formet del av hjernen som håndterer kroppens alarmsentral. Den reagerer uten å konsultere den språklige delen av hjernen, og den setter hele systemet på full beredskap. Her hjelper det ikke å reflektere seg ut av ubehaget. Man må rett og slett identifisere hva som trigger reaksjoner, og deretter utsette seg for lignende situasjoner mens man jobber aktivt med å roe ned kroppen. På den måten kan man gå opp noen nye spor i hjernen, etablere noen andre reaksjonsmønstre, som er mer tilpasset farenivåer i situasjoner hvor vi reagerer overdrevent på automatikk. Det finnes imidlertid en annen type angst som er driftet av Korteks, det skrukkete ytre laget av hjernen. Denne delen av hjernen operer på språk og bilder, og den kan avstedkomme mye uro dersom den henfaller til overdreven bekymring. Denne delen av hjernen forteller historier, og når historiene handler om at vi muligens har glemt å skru av komfyren, og videre at huset i så fall er i ferd med å brenne ned, og at katten trolig er i livsfare, så sender den signaler til Amygdala om å skru på full beredskap. Når angsten vår er driftet av uheldige tankemønstre, må vi håndtere den på en annen måte enn den typen angst som kommer direkte fra alarmsentralen. Dette er en viktig distinksjon, og det er viktig når vi skal forstå vår egen indre uro. Det var altså en oppsummering av denne episoden. Som sagt vil angst som tematikk dukke opp i senere episoder her på SinnSyn. Vi du ha mer SinnSyn allerede nå, så kan du selvfølgelig melde deg inn på mitt mentale treningsstudio, enten via SinnSyn-appen, som kan lastes ned både på App-Store og Google Play, eller via www.patreon.com/sinnsyn [http://www.patreon.com/sinnsyn]. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.
56 min - 25. mars 2024
Selvhevdelse og følelsesmessig forstoppelse
Denne episoden skal handle om følelser, selvhevdelse, lukkede familier, fasader og følelsesmessig forstoppelse. Følelsene våre er en vesentlig del av vårt eksistensielle og mellommenneskelige navigasjonssystem. Når vi av ulike årsaker ikke tar hensyn til følelsene våre, ikke tåler dem, misforstår dem eller anser dem som skremmende og uakseptable, blir vi mer eller mindre hemmet i vår livsførsel. Noen vokser opp i familier som har en streng justis på hva vi kan uttrykke av følelsesmessig ubehag, og alt det vi ikke kan uttrykke, må vi bære i vår egen ryggsekk. Med en tung ryggsekk vil vi på et eller annet tidspunkt havne i knestående med smerter i både kropp og sjel. Sinne og aggresjon er en selvhevdende følelse som ofte er problematisk å forvalte på en god måte. Uten selvhevdelse blir vi lett oversett, undervurdert, tatt for gitt, utnyttet eller trakassert. Når sinne er en farlig følelse, blir vi fanget i livet uten beskyttelsen som ligger i egen selvhevdelse. Dette er en tendens som lett sniker seg inn og avstedkommer en gradvis dårlige selvfølelse, negativt selvbilde og ikke minst en fryktsom tilværelse. Hvordan blir man kjent med et forbudt eller farlig sinne. Hvordan uttrykker vi dette på en måte som setter opp nødvendige grenser for oss selv, og ikke på en måte som skader oss eller andre. Det er mange spørsmål som rulles opp i dagens episode, og forhåpentligvis finner vi frem til noe svar også. Velkommen til en emosjonelt beklemt episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn [https://plus.acast.com/s/sinnsyn]. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.
19 min - 23. mars 2024
Ep 57 - Hjertets Atlas
Følelsene våre spiller en viktig rolle i våre kognitive prosesser, for vår fysiske helse og våre relasjoner – Men de fleste av oss vet ikke hvordan vi skal identifisere nøyaktig hva vi føler og hvorfor. Heldigvis kan vi alle lære å bli mer emosjonelt intelligente ved å øve på emosjonelle ferdigheter. Dette trener oss til å identifisere hva vi føler, forstå hvor følelsene kommer fra, og håndtere triggerne våre. Ved å gi oss selv tillatelse til å virkelig oppleve alle følelsene våre, kan vi i stor grad redusere stress og øke livskvalitet og velvære. Hvis vi undertrykker eller ignorerer negative følelser, blir de mer intense og går fra å være nyttige til giftige. En viss grad av emosjonell kompetanse er helt avgjørende for oss mennesker, og de fleste eksperter på området mener dette er noe vi kan og må lære oss. Si at vi ønsker å bli gode på noe som tennis eller dataprogrammering; vi forstår at disse ferdighetene ikke bare kommer naturlig. Vi må trene og opparbeide oss ferdighetene som trengs. Men noe som derimot virker litt overraskende på folk flest, er at vi faktisk må øve på det som kalles for «emosjonelle ferdigheter» for å utvikle vår emosjonelle intelligens. Tross alt har vi hatt følelser helt siden dagen vi ble født. Er vi ikke da å anse som eksperter allerede? Dessverre er de færreste av oss eksperter, og det virker som om dette er noe vi må trene på hele livet, og ikke et område hvor man bli uteksaminert. Vi er dessverre ikke født med emosjonell intelligens. Mens noen mennesker kan være naturlig medfølende eller følsomme, betyr det ikke nødvendigvis at de vet hvordan de skal navigere i sine egne følelser. Emosjonell intelligens er heller ikke knyttet til en persons IQ. Faktisk sliter folk med høy IQ ofte med å forstå sine egne og andres følelser. Beskjeden fra forskere innen følelseslivet er altså som følger: Mennesker er ikke født med følelsesmessige ferdigheter, men vi kan alle lære å bli følelsesforskere. Essensielt sett handler emosjonell intelligens om å lære å identifisere og håndtere følelsene våre. Det handler om å gi oss selv tillatelse til å føle både de gode og de dårlige følelsene. Det handler også om å gjenkjenne følelsenes rolle i sosiale relasjoner - og støtte andre mennesker i å håndtere følelsene deres også. Så hvordan gjør vi dette? Vi må bli det noen kaller for «affektbevisste», «emosjonsfokuserte» eller«følelsesforskere». Som navnene antyder, bør vi være villige til å eksperimentere og lære alt vi kan om følelser. Viktigst av alt, dette innebærer å være åpensinnet. Vi trenger ikke begynne å tenke på om en følelse er god eller dårlig, produktiv eller skadelig. Vi trenger bare å identifisere det og lære å forstå hvor de kommer fra, hva de forteller og hvordan de kan håndteres, reguleres, dempes eller forsterkes. Og det er viktig å merke seg at å få følelsesmessige ferdigheter ikke betyr at vi plutselig blir perfekt zen. Vi kan fortsatt fly i flint eller bite fra oss på en ufin måte i et selskap. Men emosjonell intelligens hjelper oss til å gjenkjenne hvorfor det skjer og lære hvordan vi kan håndtere triggerne bedre neste gang. Heldigvis kan emosjonell intelligens læres til voksne og barn i alle klasserom eller arbeidsplasser. Eksperimenter med studenter ved en handelshøyskole viste at selv bare 16 timers trening i stor grad forbedret deres ferdigheter til å gjenkjenne følelser. I dagens episode skal jeg ta deg med inn i et kart over følelser, eller et slags emosjonelt atlas. Velkommen skal du være!
1 h 2 min - 22. mars 2024

Populære lydbøker

Enkelt å finne frem nye favoritter og lett å navigere seg gjennom innholdet i appen
Liker at det er både Podcaster (godt utvalg) og lydbøker i samme app, pluss at man kan holde Podcaster og lydbøker atskilt i biblioteket.
Bra app. Oversiktlig og ryddig. MYE bra innhold⭐️⭐️⭐️

Tilgjengelig overalt

Lytt til Podimo på telefonen, nettbrettet, datamaskinen eller i bilen!

Et univers av underholdning på lyd

Tusenvis av lydbøker og eksklusive podkaster

Ingen annonser

Ikke kast bort tid på å lytte til annonser når du lytter til Podimos innhold.

Andre eksklusive podkaster

Populære lydbøker