Kunstig intelligens med Morten Goodwin

Kan kunstig intelligens bidra til å løse dype konflikter som Israel-Palestina og Ukraina? I denne episoden ser vi på hvordan kunstig intelligens kan støtte fredsarbeid ved å analysere data, simulere utfall og identifisere felles interesser, slik FN allerede har gjort i Libya. Maren og Morten utforsker hvordan kunstig intelligens kan brukes konstruktivt – og hvor begrensningene ligger.

ChatGPT har igjen tatt verden med storm, denne gangen med lanseringen av ChatGPT-01. Mens tidligere modellene sliter med å finne antall R-er i Strawberry, glimrer ChatGPT-01 til, og på mye annet. I denne episoden dykker vi inn i OpenAIs nyeste KI-modell og utforsker hvordan den resonnerer for å svare på alt fra det banale til det komplekse. ChatGPT-01 opererer med to ulike resonneringsmoduser: "System 1" for kjappe, automatiske svar og "System 2" for mer gjennomtenkte og nyanserte svar. Denne todelte strukturen gjør modellen i stand til å møte både enkle og utfordrende spørsmål. Bli med og få et innblikk i hvordan ChatGPT-01 resonerer og hva slags muligheter denne teknologien bringer til bordet.

Vi befinner oss midt i en revolusjon drevet av kunstig intelligens, og den påvirker er langt mer enn bare å genere morsomme taler med ChatGPT eller rare bilder med MidJourney. KI forvandler nå også kjernefag som fysikk og kjemi, og ingen steder er det tydeligere enn i årets Nobelpriser, som markerer hvordan kunstig intelligens fundamentalt endrer vitenskapen. Nobelprisen i fysikk 2024 gikk til Geoffrey Hinton, ofte kalt «KIs gudfar", og John Hopfield for deres arbeid med nevrale nettverk. Hinton utviklet Boltzmann-maskinen, som introduserte stokastiske metoder for å analysere komplekse datasett. Sammen med Hopfields pionerarbeid innen dynamiske nettverk har de lagt grunnlaget for dagens KI-teknologier. I kjemi ble David Baker, Demis Hassabis og John Jumper tildelt Nobelprisen for utviklingen av AlphaFold, et KI-system som kan forutsi 3D-strukturer av proteiner basert på aminosyresekvenser. Dette har revolusjonert biovitenskapen, spesielt innen medikamentutvikling og personalisert medisin.

Vi lever i en tid hvor truslene er større enn på lenge, og risikoene mer åpenbare enn noensinne. I dagens samfunn omfavner vi kunstig intelligens og den omfattende tilgjengeligheten av data, både personlig og offentlig. Samtidig eksponerer vi oss for økende sikkerhetstrusler. Selv tilsynelatende harmløs informasjon som kartdata, ansattelister og trafikkmønstre kan utnyttes av fremmede makter og kriminelle grupper. Kunstig intelligens gjør det enklere enn noensinne å misbruke slik data med minimal innsats. I denne episoden utforsker vi hvordan kunstig intelligens kan brukes til alt fra cyberangrep og spionasje til desinformasjon og økonomisk sabotasje. Vi ser på hvordan Norge, med sin praksis for åpne data, nærmest tilrettelegger for disse truslene, og hvordan de kan påvirke nasjonens sikkerhet. Vi undersøker konkrete eksempler på sårbarheter som oppstår gjennom datadeling, og diskuterer strategier for å øke nasjonensvernet i en verden hvor kunstig intelligens stadig endrer sikkerhetslandskapet.

I denne episoden utforsker vi de nyeste funnene fra Stanford KI-indeksrapporten. Vi dykker ned i de mest fremtredende trendene innen kunstig intelligens. Blant amerikanerne tror to tredjedeler at kunstig intelligens vil påvirke deres liv de neste fem årene, men bare litt over halvparten er bekymret for utviklingen. Samtidig investeres det, ikke overraskende, mer i kunstig intelligens enn noen gang tidligere. Bare i 2023 ble det investert 25 milliarder dollar. Denne økningen i investeringer, samtidig som kunstig intelligens utfører en rekke oppgaver som vitenskapelig arbeid, fører til en rask endring i vår teknologiverden. Rapporten kan leses her: https://aiindex.stanford.edu/report/ [https://aiindex.stanford.edu/report/]