Hashtag: Den følelsen

Vi runder av sesong tre med besøk av Magnus Støre, statsministersønnen som halvveis ut i masterstudiet innså at han ikke ville oppnå det han ønsket gjennom å studere videre. I stedet vendte Magnus seg mot tradisjoner som søker å forklare mennesket på andre og mer helhetlige måter enn gjennom de typiske, vestlige idealene. I denne episoden snakker vi om noe Magnus er veldig opptatt av og som forener oss alle, fra fødsel til død, men som vi ikke tenker så mye over, nemlig pusten vår. Magnus beskriver hvordan pusten henger sammen med følelsene våre og hvordan vi kan benytte pust for å endre kroppens emosjonelle modus. Som Magnus forklarer for oss, er pusten et signal som både reagerer på og påvirker følelseslivet og kroppen. Ved å være mer bevisst på vår egen pust, kan vi derfor lettere komme i kontakt med hva vi egentlig føler og trenger. Magnus snakker også om kostnadene vi som enkeltpersoner og som samfunn betaler ved å ikke være i tilstrekkelig kontakt med følelsene våre, og vi blir introdusert for noen enkle pusteøvelser som kan hjelpe oss med å stresse ned og komme i kontakt med oss selv i en hektisk hverdag. Vi konkluderer med at det å puste på «riktig» måte gir økt trygghet og ro, og at pusten er et av våre mest sentrale verktøy for å få tilgang til dybden i vårt indre liv.

I den siste episoden i serien om tilknytning oppsummerer vi hva vi har lært. Stikkord er blant annet våre relasjoners enorme innvirkning på våre følelser og vår psykiske helse, betydningen av bevissthet rundt egne følelser og egen tilknytningsstil, samt viktigheten av å søke trygge relasjoner og av å jobbe med å bli tryggere på innsiden, av hensyn til både oss selv og andre. Vi snakker om at det er mulig å bli utrygg når du fra før er trygg, men også motsatt, og konkluderer med at det heldigvis finnes flere veier ut av utrygghet. Vi får også vite hvordan det har gått med Kaja og Jonas. Har de klart å beholde vennskapet? Oppleves relasjonen som et tryggere sted å være nå, nesten et år etter? Kaja forteller om prosessen som har utspilt seg i etterkant, og gir oss et innblikk i hva som bidro til at alt omsider endret seg.

Da Kaja møtte Jonas Sharma-Bakkevig, fikk hun veldig lyst til å bli bedre kjent med ham. Samtidig oppsto en sterk frykt i henne. For hva hvis hun ble avvist? Eller hadde misforstått noe? Selv etter at vennskapet omsider ble etablert, kjente Kaja på en sterk frykt. For nå sto hun jo i fare for å miste noe viktig. Og frykt motiverer oss til å beskytte oss. Så hva gjorde Kaja for å overvinne frykten og fortsette å ta steg i retning av en nærere relasjon? I denne episoden får vi lytte til en samtale om sårbarhet i vennskap- live og uredigert – når Kaja og Jonas demonstrerer for oss hvordan man kan snakke om at den ene eller begge føler seg sårbar i en relasjon. Vi snakker også om hvordan vennskap er preget av mindre tydelige rammer enn parforholdet, men likevel har en lignende dynamikk, og om hvordan det er mulig å gå frem for å finne ut av hvorvidt ønsket om nærhet er gjensidig. Vi konkluderer med at sårbarhet er sexy, men vanskelig, og at dersom et vennskap skal etableres, må vi våge å legge til side skjoldene vi beskytter oss med og bli bevisste på hvordan vår egen atferd påvirker relasjonen.

I denne episoden snakker vi om det å komme nær et annet menneske- hvordan det kan se ut og hva man kan gjøre når dette oppleves vanskelig. Som et eksempel på en slik erfaring, forteller Kaja om en vennskapsrelasjon i hennes liv som både har vært veldig viktig og veldig vanskelig. Historien hun deler handler om å være utrygg på hvor man har den andre og å merke at relasjonen gir liv til nye og gamle følelsessår. Vi snakker om hvilke mønstre det er fort gjort å havne i når nære relasjoner av alle slag oppleves utrygge, og om hvordan disse ofte skaper enda mer utrygghet og avstand. Vi snakker også om viktigheten av reparasjon, hva det er og hvorfor det er viktig for å komme hverandre nær igjen etter en krangel eller en konflikt. Vi beskriver dessuten forskjellen mellom utrygge og usunne relasjoner, og skiller mellom når det finnes håp og når man heller bør fokusere på å komme seg ut av relasjonen. Vi konkluderer med at for at en relasjon skal fungere, er det ikke bare viktig å kunne snakke sammen og reparere, men også å ta ansvar for egne følelser og behov. Vi er enige om at dette gjelder for alle nære relasjoner, og at å bli værende i noe krevende som utfordrer oss kan føre til viktig innsikt om oss selv og andre.

Hva gjør det med tilknytning og relasjonssdannelse at neste sveip på Tinder er så tilgjengelig at vi kan gå videre umiddelbart dersom noe i møtet med den andre oppleves ubehagelig? Og hva med «ghosting» og «å reade» og lignende samspillsfenonener som tilhører den digitale kommunikasjonen? Vi snakker om hvordan de digitale signalene har blitt det nye kroppsspråket, men at disse samtidig er mye vanskeligere å tolke fordi vi ofte hverken ser eller hører personen. Psykologspesialist Silje Schevig er på besøk hos oss og deler blant annet modig av sine egne erfaringer med dating, og vi snakker om hvordan den kompliserte og krevende datingsettingen kan gi oss «gaver» i form av markører for at det er noe vi trenger å forstå mer om ved oss selv. Vi konkluderer med at dersom den sårbare datingprosessen skal oppleves som overkommelig og gi opphav til ny læring (samt en partner, om det er det vi vil), kan det blant annet være nyttig å gi den nok tid, være nysgjerrig på seg selv og villig til å jobbe med egne sår, og å finne en god balanse mellom å ikke handle for impulsivt på egne følelsessignaler og å ikke være altfor redd for å gjøre seg sårbar.