Psykologisk dukkert

Vi mennesker har mange ulike følelser. Noen av dem er vanskelige for oss å håndtere. Unified Protocol (UP) er en transdiagnostisk behandlingsmetode som forsøker å hjelpe personer med å håndtere følelsene sine på en bedre måte. En grunntanke her er at det ikke er følelsene i seg selv som utgjør problemet, men hvordan personen forholder seg til og handler på dem. UP er utviklet for å behandle emosjonelle lidelser som angst, depresjon og relaterte tilstander. I dagens episode har vi besøk av førsteamanuensis og psykologspesialist Jon Vøllestad ved Universitetet i Bergen. Han forteller oss om behandlingsmetoden. Noe av det man lærer i UP er å tillate egne følelsesreaksjoner, la seg informere av dem og ikke lenger å snevre inn sitt eget opplevelses- og handlingsrom gjennom flukt og unngåelse. Behandlingen består av åtte moduler som gir ulike kjerneferdigheter for å håndtere intense og vanskelige følelser. https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel-teoretisk-artikkel/2023/12/unified-protocol Farchione, T. J., Long, L. J., Spencer-Laitt, D., Moreno, J., & Barlow, D. H. (2024). State of the Science: The Unified Protocol for Transdiagnostic Treatment of Emotional Disorders. Behavior Therapy.

De fleste er enige om at tilbakemeldinger er viktige. Men likevel kvier vi oss for å gi, særlig konstruktive tilbakemeldinger. Hva holder oss tilbake? Og hvilke type tilbakemeldinger er mest nyttige? I dagens episode gjennomgår vi en studie som har undersøkt disse spørsmålene med nærmere 2.000 deltagere! Abi-Esber, N., Abel, J. E., Schroeder, J., & Gino, F. (2022). “Just letting you know…” Underestimating others’ desire for constructive feedback. Journal of Personality and Social Psychology, 123(6), 1362.

Studier viser at det er vanligere å oppfylle kriteriene for flere psykiske diagnoser, og at det faktisk er sjeldent å bare ha én diagnose. Har man for eksempel angst, har man gjerne også depresjon, og omvendt. Nyere forskning antyder derfor at en generell faktor, ofte referert til som psykopatologifaktoren (p-faktoren), kan ligge under alle former for psykopatologi. Denne p-faktoren har man funnet gjennom statistiske analyser, men hva betyr denne p-faktoren egentlig? Har p-faktoren substansiell betydning eller er det bare en statistisk greie? En fremtredende hypotese peker på emosjonsimpulsivitet som et felles trekk blant alle psykiske lidelser. Dette innebærer umiddelbar reaksjon på følelser, uten å ta et skritt tilbake og tenke seg om. I dagens episode deler forskningsleder og professor John Kjøbli resultatene fra en studie som har undersøkt om det er hold i denne hypotesen. Studien har fulgt ca. 500 barn fra barnehagealder til 4. klasse, og målt dem for negativ emosjonalitet, eksekutive funksjoner og psykiske lidelser. Phillips, E. M., Brock, R. L., James, T. D., Nelson, J. M., Espy, K. A., & Nelson, T. D. (2022). Empirical support for a dual process model of the p-factor: Interaction effects between preschool executive control and preschool negative emotionality on general psychopathology. Journal of Psychopathology and Clinical Science, 131(8), 817.

HiTOP (Hierarchical Taxonomy of Psychopathology) er en ny måte å forstå strukturen til psykopatologi på. I tradisjonelle kategoriske systemer blir mentale lidelser klassifisert i distinkte kategorier, og spesifikke behandlinger anbefales ofte for hver kategori. HiTOP derimot, fokuserer på å forstå de underliggende dimensjonene av psykopatologi, som antas å være kontinuerlige heller enn kategoriske. HiTOP organiserer psykopatologi på en hierarkisk måte, hvor det helt nederst i hierarkiet er spesifikke symptomer, og bredere dimensjoner høyere oppe i hierarkiet. Utviklingen av HiTOP involverte en omfattende gjennomgang av eksisterende forskning om psykiske lidelser, inkludert genetikk, nevrovitenskap, psykometri og klinisk praksis. Basert på denne forskningen ble en hierarkisk struktur utviklet, som tar hensyn til både bredde og spesifisitet av symptomer og syndromer. HiTOP tar sikte på å bedre forstå sammenhengen mellom forskjellige psykiske lidelser og identifisere felles underliggende mekanismer for å forbedre behandling og diagnostikk. Kan det tenkes at psykopatologi består av noen overordnede dimensjoner, og ikke av veldig mange diagnostiske kategorier? I denne episoden er førsteamanuensis Cato Grønnerød ved Universitetet i Oslo med oss som gjest for å fortelle om HiTOP.

I denne episoden snakker vi om å føle seg som en bløff og være redd for å bli avslørt, nemlig bedragerfenomenet. Dette er noe alle kan kjenne på iblant, og noen mer enn andre. Vi dykker ned i en kvalitativ studie fra Hutchins og Rainbolt (2017) om hva som trigger bedragerfenomenet; hvilke situasjoner og kontekst får oss til å kjenne oss som bedragere? Hutchins, H. M., & Rainbolt, H. (2017). What triggers imposter phenomenon among academic faculty? A critical incident study exploring antecedents, coping, and development opportunities. Human Resource Development International, 20(3), 194-214.