Pårørendepraten – en podcast fra Pårørendesenteret

Radikalisering er en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Personer som radikaliseres kan i verste fall bli ekstremister med tragiske resultater for dem selv, familien og andre. Radikalisering er blitt et ord vi ofte hører eller leser om i media. Radikalisering er nært knyttet til begrepet voldelig ekstremisme. Er det mulig å forebygge radikalisering og hindre disse tragiske hendelsene? Trine Haug Wiese, politiførstebetjent ved Manglerud politistasjon forteller om politiets kontakt med mennesker i risiko og deres familier. Med i denne episoden: Programleder og fagrådgiver: Anne Kristine Bergem Gjest: Trine Haug Wiese   Episoden er finansiert med tilskuddsmidler fra Konfliktrådet.

Det er ikke så lett å måle effekten av forebygging. Klarer man å forebygge for eksempel kriminalitet, skjer den jo ikke. Men de fleste vil nok likevel være enige i at det er bra å forebygge framfor å reparere. Politiet bruker mye tid og ressurser på å støtte unge mennesker slik at de ikke havner i kriminelle miljøer. Hvis barn og unge begår kriminelle handlinger, blir hele familien berørt. For å forebygge at barn og unge utøver kriminelle handlinger, satser politiet på forebyggende arbeid. Da er familien viktige samarbeidspartnere. Hans Magnus Gjerlaug er politiførstebetjent ved Manglerud politistasjon i Oslo, en stasjon som er kjent for sitt betydelig arbeid med forebygging. Med i denne episoden: Programleder og fagrådgiver: Anne Kristine Bergem Gjest: Hans Magnus Gjerlaug  Episoden er finansiert med tilskuddsmidler fra Konfliktrådet.

Spillavhengighet er en lidelse med store konsekvenser for både den som spiller og for familien. Noen mister store pengesummer og pådrar seg gjeld. Er det mulig å opparbeide tillit igjen? Pårørende til mennesker med spillavhengighet kan erfare at den som er avhengig har spilt bort alle sparepengene, belånt huset eller tatt opp dyre forbrukslån. Det er mulig å få hjelp til å slutte å spille. Men hvordan lever man videre som par eller familie etter det som for mange oppleves som et stort svik? Familieterapeutene Mette Normann og Rolf Brumoen forteller om sine kliniske erfaringer. Med i denne episoden: Programleder og fagrådgiver: Anne Kristine Bergem Gjester: Mette Normann og Rolf Brumoen Episoden er finansiert med tilskuddsmidler fra Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Noen barn og unge oppholder seg i miljøer eller deltar i aktiviteter som er uheldig for dem. Foreldre kan kjenne på maktesløshet når de ikke klarer å få ungdommene bort fra gjenger og kriminell aktivitet. Mange tror kanskje at barnevernet kun kan involveres når det er mistanke om omsorgssvikt. Det stemmer ikke. Barnevernet kan også støtte familier når foreldrene ikke makter å håndtere utfordringer knyttet til barnas væremåte og uhensiktsmessige aktiviteter. Younas Mohammad-Roe har lang erfaring fra barnevernet, og forteller om hvordan barnevernet kan bidra i slike situasjoner. Med i denne episoden: Programleder og fagrådgiver: Anne Kristine Bergem Gjester: Younas Mohammad-Roe og Susanne Devik Hope  Episoden er finansiert med tilskuddsmidler fra Konfliktrådet.

For at barn og unge skal få den støtten de trenger når en forelder har forsøkt å ta sitt eget liv, må helsepersonell snakke med forelderen. Hvordan kan helsepersonell ruste seg til slikt arbeid? Helsepersonelloven er tydelig på at helsepersonell har en plikt til å kartlegge om en pasient har omsorg for barn unge under 18 år. Synnøve Magnussen Wiig ved Regionalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging - RVTS Øst og Kristin Frisch Moe og Grete Lillian Moen fra RBUP forteller i dagens episode om sitt arbeid rettet mot helsepersonell. Med i denne episoden: Programleder og fagrådgiver: Anne Kristine Bergem Gjest: Synnøve Magnussen Wiig, Kristin Frisch Moe, Grete Lillian Moen Episoden er finansiert med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet.