Fra irritasjon til nysgjerrighet, i kommunikasjon med barn

Fra irritasjon til nysgjerrighet, i kommunikasjon med barn

Du sier noe til barna, og de hører ikke etter. Du blir irritert. Høres det kjent ut? Men hører ikke barna etter? Eller kommuniserer vi for dårlig? Eller på feil måte? Har vi egentlig formidlet det vi mener på en god måte?

Kommunikasjon med, og til barn 2

Hvorfor forstår barn oss "annerledes"? Vi sier det vi mener, og barna gjør det de tror vi mener. Det er kanskje ikke alltid at dette stemmer overens med hverandre! :)

Kommunikasjon med, og til barn! Del 1

Må du gi mange beskjeder til barnet? Eller virker det som at de kanskje ikke hører på deg? Kanskje det kan være mangelfull kommunikasjon fra voksnes side, basert på vår forventning av hvordan budskapet skal forstås? Vi snakker om hvordan kommunikasjonen vår er bygget opp, og ikke minst komprimert, slik at mottaker skal sette sammen detaljene selv. Noe som kanskje ikke barna alltid helt klarer?

Barnas følelser i fokus Del 3: Skape kultur for å "si ifra" blant ansatte i barnehagen?

Denne episoden er nok mer rettet mot dem som jobber i barnehage. Men vi snakker om en observasjon fra en voksen, som er uenig i hvordan andre ansatte responderer på barns følelser. Er det kultur for å gi beskjed til hverandre? Er det noe man kan gjøre for å skape en god kultur for dette i barnehagen, der man bygger hverandre bedre?

Barnas følelser i fokus Del 2: En trygg havn!

Hvordan skaper vi en trygg havn for barna? Og hvorfor er dette viktig? Vi er litt innom forskning på dette, og masse refleksjoner rundt temaet!