Relasjonspodden

Vi har løsningen for dem med hentesveis! Og vi prøver å hjelpe "Senior-Stine" med følgende: "Jeg er en kvinne i slutten av 30-årene som nylig har fylt 82 år. Eller, sånn føles det i alle fall. Jeg har null overskudd, et flatt følelsesliv og ingen gnist eller glede igjen. Det kjennes ut som at jeg har sett hele filmen som heter "Livet", og rulleteksten for lengst er over - men jeg lever fremdeles, underlig nok". "Petter" har vært nett-utro, men ikke nå mer, fordi nå er hun andre dama gravid.... "Vi har begynt i parterapi men jeg sliter med å stole på ham. Petter gjør lite for å trygge vår relasjon. Han ønsker heller ikke at jeg flytter ut eller at vi avslutter vår relasjon. Han vil jeg skal være tålmodig og gi ham space." Vi drodler ikke - vi gir ett eneste råd til "Stine".

I dag har vi med en veldig Flink Pike å gjøre. Hun har aldri kunnet si nei, og alltid gjort som foreldrene sier. Nå er hun utslitt! Utfordringen nå er et slektstreff med 120 inviterte der ingen av søsknene skal delta. Hun har ikke lyst, men foreldrene mener at hun må representere familien.

Sønnen til "Stinemor" har utrolig dårlig hygiene. Han dusjer ikke så ofte som hyn synes han burde, og skifter heller ikke klær unødig. MEN det er ånden som er problemet. Hun er redd for å skade den allerede litt lave selvtilliten hans ved å ta dette opp med ham. "Stine" kaller seg selv uelskbar. Det er jo ikke så rart med tanke på at "følelsene mannen min gjennom mange år uttrykker sterkest og oftest ovenfor barna og meg er irritasjon eller likegyldighet. Det er mye kritikk". Til og med barna lurer på hvorfor hun "gidder å være gift med ham når han gjør så lite og bare er opptatt av sitt". Hva er det egentlig som skjer i denne familien?

"Problemet mitt er at mannen min utsettes for heftig forskjellsbehandling blant søsknene og jeg syns det er så vanskelig å forholde seg til. Jeg blir sint av at de kan behandle han som er så nydelig på den måten. Hvordan skal jeg forholde meg til denne ekstreme forskjellen som skjer rett foran øynene mine, og la være å mislike søsknene hans?"

Det viser seg at cabaret er en viktig rett i andre land! Den lever i høyeste grad! "Stine" er 23 år og har hatt en vanskelig barndom. Oppveksten har vært preget av utrygghet, frykt og ensomhet. "Min mor har misbrukt alkohol, medisiner og rus. Hun har løyet mye til meg og de rundt, og fått meg til å tie og ikke stole fullt på andre. Jeg har i flere tilfeller trøstet henne når hun har hatt det dårlig og tatt i mot hennes følelser fra jeg var barn." Hvordan kan hun forsone seg med dette? Skilsmissen er heldigvis rett rundt hjørnet, men for "Stine" oppsto et tankekjør uten like. Hun er rimelig ferdig med mannen, men hva med alt det praktiske som må gjøres? Og hva med barna? Hvem, når, hvordan og hva!?!?!