Sæddonasjon og donorunnfangede - hva kan de få vite?

Gamle saker løst med nye metoder

I over 20 år var det et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen, selv om man fant DNA fra en mulig gjerningsperson på åstedet. Men ved hjelp av søk i internasjonale slektskapsdatabaser har politiet nå klart å identifisere den ukjente mistenkte. Nye metoder som analyse av deler av DNA, søk i internasjonale DNA-databaser og slektsforskning, har gitt politiet nye muligheter til å finne frem til ukjente mistenkte og finne identitet til ukjente døde.  Biotekpodden har besøk av Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos, Espen Erdal, leder av seksjon for kalde saker i Kripos, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.  Du kan lese mer om politiets bruk av DNA i disse sakene: https://www.bioteknologiradet.no/2023/02/i-genialt-forste-drap-lost-med-internasjonale-dna-databaser/ https://www.bioteknologiradet.no/2023/02/i-genialt-nye-dna-metoder-pa-gamle-spor/

Gamle saker løst med nye metoder

I over 20 år var det et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen, selv om man fant DNA fra en mulig gjerningsperson på åstedet. Men ved hjelp av søk i internasjonale slektskapsdatabaser har politiet nå klart å identifisere den ukjente mistenkte. Nye metoder som analyse av deler av DNA, søk i internasjonale DNA-databaser og slektsforskning, har gitt politiet nye muligheter til å finne frem til ukjente mistenkte og finne identitet til ukjente døde.  Biotekpodden har besøk av Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos, Espen Erdal, leder av seksjon for kalde saker i Kripos, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.  Du kan lese mer om politiets bruk av DNA i disse sakene: Første drap løst med internasjonale DNA-databaser [https://www.bioteknologiradet.no/2023/02/i-genialt-forste-drap-lost-med-internasjonale-dna-databaser/] Nye DNA-metoder på gamle spor [https://www.bioteknologiradet.no/2023/02/i-genialt-nye-dna-metoder-pa-gamle-spor/]

Epigenetikk - en bro mellom genetikk og miljø

Epigenetikk er studiet av hva som påvirker hvilke av genene våre som er aktive og hvilke gener som ikke er det. Epigenetikken er relevant for hvordan kroppens celler utvikler seg fra det befruktede egget, det påvirker hvordan kroppen fungerer og hvordan vi eldes. Med molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa   Du kan lese mer om epigenetikk på vår temaside [https://www.bioteknologiradet.no/temaer/epigenetikk/].

Sæddonasjon og donorunnfangede - hva kan de få vite?

Hvor kommer jeg fra? Og hvem ligner jeg på? I 2023 er det 18 år siden bioteknologiloven ble endret og Norge gikk over fra anonym til kjent donor. Neste år lanseres registeret som har oversikt over donorer og alle donorunnfangede som har blitt til siden lovendringen. Hvordan skal donorunnfangede som nærmer seg 18 år få finne ut hvem som var donor? Og hva kan de få vite?  Biotekpodden har besøk av Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og leder i Bioteknologirådet Ole Frithjof Norheim. Programleder: Mette Risa

Enigmatiske enzymer - fra møllarvespytt til cellulose og bakterieslim

Enzymer hjelper oss med å fordøye mat, de er i vaskepulveret som gjør at vi kan vaske klærne våre rene på lave temperaturer, og nå kan også enzym fra larven til en møll hjelpe oss med å gjenvinne og resirkulere plast. Men hva er egentlig enzymer? Hva annet kan vi bruke dem til? Og hvor finner vi enzymer med egenskaper som kan være nyttige for oss? Med professor Gustav Vaaje-Kolstad, ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid. Programleder: Mette Risa.   Har du ønsker om hvilke tema vi skal lage podkast om til neste år? Send gjerne inn forslag på e-post til post@bioteknologiradet.no [post@bioteknologiradet.no].