SpaceX-fall betyr ingenting

SpaceX-fall betyr ingenting

SpaceX-noteringen var som en disko-kule som svingte over hele Wall Street, men dansingen rundt Elon Musk og alle andre AI- selskaper begynner å bli litt anstrengt, eller? Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. SpaceX gikk på børs 12. juni, og gjorde Musk til verdens første trillionær (dollarbillionær) – så falt kursene. Det betyr at stakkars Musk ikke lenger er trillionær, bare billionær … Kursfallet i KI-selskaper skjedde over hele verden, men utgjør fortsatt bare en liten del av den ekstreme verdiøkningen i selskapene. Verdisettingen er ikke helt ute tatt ut av løse luften. Selskapene – særlig de som selger produkter de store KI-selskapene trenger – har hatt en voldsom inntektsvekst.  Mye av investeringene går til å bygge datasentre. De begynner å bli like populære som vindmølleparker i Norge. Musk har løsningen på dette. Han vil bygge datasentre i verdensrommet.  Hør om dette, og få tips til et veldig bra KI-seminar i ukens episode av Finansredaksjonen.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Stordalen inn i Norwegian – blinkskudd eller bomskudd?

Petter Stordalen er tilbake i luftfarten. Denne gangen ikke som hotelleier eller samarbeidspartner, men som en av de største eierne i Norwegian. Tirsdag morgen ble det kjent at Norwegian kjøper Nordic Leisure Travel Group – konsernet bak Ving, Spies, Tjäreborg og flyselskapet Sunclass Airlines. Prislappen er rundt åtte milliarder svenske kroner. Hør mer om den spektakulære handelen i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.  Avtalen gjør at Norwegian blir noe mer enn et flyselskap. Samtidig får Stordalen og de øvrige eierne i NLTG en stor aksjepost i Norwegian. Men er dette starten på et nordisk reiselivsimperium? Eller har Norwegian nettopp gjort seg mindre attraktivt som oppkjøpskandidat? Det er teorien til DNs børskommentator Thor Christian Jensen. Før denne avtalen var Norwegian et ganske rendyrket flyselskap. En mulig oppkjøpskandidat for Lufthansa eller andre europeiske flykonsern. Nå følger det plutselig med pakkereiser, hotellkonsepter og chartervirksomhet. Til sammen danner det en vollgrav mot oppkjøp, mener Jensen.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Fotball-VM og SpaceX gir ellevilt engasjement

Denne uken skjer det to store begivenheter i USA som ikke har noe med hva Trump har sagt å gjøre. Det er en begivenhet i seg selv.  Fotball-VM og børsnotering av Space X har egentlig ingenting med hverandre å gjøre, bortsett fra at det skaper et engasjement som er helt ellevilt. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Bør Oslo Børs legges ned?

KI-gigantene går på børs i USA. I Norge er det lite KI, men lenestoler og pynteputer når Bohus går på børs. Bør Oslo Børs legges inn i en felles nordisk børs? SpaceX, Open Ai og Anthropic skal på børs i USA til en samlet verdi på flere tusen milliarder dollar.  Hvorfor nå? Enkelt sagt; Fordi aksjemarkedet er ellevilt og investorene gale etter KI-aksjer. Det gjør det lettere å lykkes med en børsnotering. Vi nordmenn kommer også til å være med på moroa, gjennom Oljefondet og gjennom investeringene i globale indeksfond.  Det kan gå bra. Eller det kan gå som under dot.com, da børsene stupte rundt seks måneder etter at store internettselskaper gikk på børs. Det er tidspunktet da aksjonærene som var med på børsnoteringen kan få lov til å selge sine aksjer fritt i markedet.  Hør den nyeste episoden av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, for å høre om de vanvittige summene som KI-selskapene verdsettes til, faren for en ny aksjenedtur. Hør også forslaget om å slå sammen alle de nordiske børsene i én, og bekymringen toppsjefene i Folketrygdfondet [https://www.dn.no/bors/trygda-sjefen-frykter-marginalisert-oslo-bors/2-1-1994660] og DNB [https://www.dn.no/marked/dnb-sjefen-advarer-i-sverige-er-de-minst-ti-ar-foran-oss/2-1-1998272]har over mangelen på privat kapital i Norge.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Svensker, finner og dansker har det, men ikke Norge. Hvorfor det?

Her er et spørsmål til deg: Vil du ha lav rente og høy arbeidsledighet eller høy rente og lav arbeidsledighet? For deg som er tynget ned av boliglån og har et stabil jobb, så er kanskje svaret ja til lavere rente. Da er Sverige, Danmark og Finland de forjettede land. Omvendt hvis du henger i en tynn tråd i arbeidslivet. Da er det solide arbeidsmarkedet i Norge å foretrekke, selv om renten er høy.  Norge har en styringsrente på 4,25 prosent. Sverige ligger rundt 1,75. Danmark enda lavere. Finland har to prosent, og diskusjonen går høyt om det er for høyt.  Hvorfor har Norden plutselig fått så ulike renter? Kort beskrevet har Norge høy aktivitet, høy lønnsvekst og høy inflasjon, mens Sverige har lav inflasjon, godt hjulpet av nedsettelsen av matmomsen i vår, men høy arbeidsledighet. Danmark har lav rente og lavere lønnsvekst enn Norge, mens Finland har lav rente og svak økonomisk utvikling.   Hva med Nordens aksjemarkeder, er det noe likheter der?  Nei og ja. Børsene i de ulike landene styres av helt ulike sektorer, men i alle land finnes det noen selskaper som har evnen til å løfte eller senke børsen.  Hør ukens episode av Finansredaksjonen og bli litt klokere på forskjellene mellom de nordiske landene.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.