#564 - Psykdommens psykologi

#564 - Psykdommens psykologi

NÅR KROPPEN SIER IFRA: STRESS, TILKNYTNING OG SYKDOMMENS PSYKOBIOLOGI “The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.” — Gabor Maté INNLEDNING I en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gabor Maté som et dyptgående korrektiv. I bøkene Når kroppen sier nei og Myten om det normale tegner han opp et sammenhengende bilde av hvordan livserfaringer – spesielt barndommens emosjonelle klima – former både vår personlighet og vår sårbarhet for sykdom. Matés hovedbudskap er radikalt i sin enkelhet: Kroppen bærer historien om det vi har måttet fortrenge for å overleve følelsesmessig. Denne episoden av SinnSyn tar for seg hvordan stress, personlighet og tilknytningsstil virker sammen i utviklingen av både psykiske og somatiske lidelser, og hvordan denne forståelsen utfordrer tradisjonelle skiller i medisin og psykologi.   Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 133 - Alt er fortolkninger

Sigmund Freud er en sentral skikkelse innenfor psykologi. Han er den psykologen som mer enn noen annen har hatt innflytelse på vår allmenne oppfattelse av menneskets psykiske liv. Mange av Freuds psykologiske begreper har sneket seg inn i dagligtalen, men selv om han har hatt enorm innflytelse, tok det lang tid før verden var klar for hans teorier. Freud var en såkalt «late bloomer» i faglig forstand. Det tok lang tid før hans ideer ble akseptert, og det er det en grunn til. Freud er blant de historiske skikkelsene som virkelig har forandret måten vi tenker på, og store forandringer er ofte forbundet med en del ubehag. Det ubehagelige med Freud, var at han fortalte oss at alle våre oppfattelser filtreres via våre nevroser. Alt vi mener å vite om oss selv og verden, er ikke en presis refleksjon av virkeligheten, men snarere en privat versjon farget av ubevisste krefter og nevroser. Når jeg oppfatter mitt eget speilbilde som lite attraktivt den ene dagen, og mer tiltrekkende en annen dag, handler det om mitt psykologiske klima, og ikke om det virkelige håret mitt. Det betyr at jeg egentlig ikke kan stole på mine egne opplevelser, og det var dette poenget som var vanskelig å akseptere på Freuds tid. Folk tenkte at de var rasjonelle og oppegående fornuftsvesener, mens Freud påstod at mye av den såkalte fornuften var en illusjon. Mennesket var langt mer irrasjonelt og styrt av ubevisste krefter, noe som på sett og vis degraderer mennesket på en litt skremmende måte. Vi skaper våre egne opplevelser, og disse opplevelsene er farget av tidligere erfaringer, følelser, ubeviste krefter og irrasjonelle tilbøyeligheter. For å utvikle oss, gjenvinne et mer realistisk forhold til oss selv og virkeligheten, må vi undersøke vårt indre liv. Vi må se på hvilke faktorer som styrer våre tanker, følelser og handlinger. Det er mye av poenget i psykoterapi, og det er en arv vi har med oss fra Sigmund Freud, Kant, Platon og en rekke andre fremragende tenkere fra vår kulturelle arv. I dagens episode skal jeg tilbake til de litt artige filosofiske anekdotene som ofte ansporer oss til å tenke litt dypere rundt det vi ofte tar forgitt, og i denne sammenheng vår egen pågående fortolkning av virkeligheten som vi ofte tror er fakta og ikke fortolkning. Velkommen!

#563 - Den indre detektiven

Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dramaturgien speiler en dyp psykologisk prosess: vår lengsel etter å forstå oss selv. I terapirommet – og i drømmene våre – er det vi selv som er hovedmistenkt, offer og detektiv på samme tid. Freuds konfliktmodell: Ego i krysspress Sigmund Freud beskrev menneskets indre liv som et teater for ubevisste konflikter. I hans strukturelle modell er psyken tredelt: Id representerer driftenes rå energi – lyst, begjær og impuls. Superego er internaliserte normer, regler og idealer – vår moralske samvittighet. Ego befinner seg midt i mellom og har rollen som mekler, diplomat og forsvarer. Egoet må balansere tre krav: 1. Ønskene fra id (indre drifter), 2. Forbudene fra superego (samfunnets og foreldrenes stemme), 3. Realitetene i omverdenen (det ytre miljøets krav og begrensninger). Når denne balansen forrykkes, oppstår indre konflikter som kan lede til angst, forsvarsmekanismer og psykologiske symptomer – eller manifestere seg i drømmer. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Følelser og AI hos Biohacking Girls

Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og stressmestring til teknologi, trening og mental helse. De henter inn leger, forskere, terapeuter og eksperter fra hele verden, drevet av en genuin nysgjerrighet på hva som faktisk påvirker menneskers helse og livskvalitet. Det jeg liker med Monica og Alette, er at de ikke bare er opptatt av kroppen som maskin, men også av mennesket som helhet. Mange av samtalene deres handler egentlig om hvordan vi lever livene våre – hvordan stress, relasjoner, tempo, vaner og tankemønstre former både kropp og sinn. De representerer en slags moderne helseutforskning hvor biologi, psykologi og livsstil møtes i samme rom. Og nettopp det blir også et viktig tema i dagens episode. For denne samtalen handler i stor grad om følelsenes psykologi. Om hvordan mange av oss lever med et ganske begrenset språk for vårt eget indre liv. Vi sier at vi er stresset, slitne eller lei oss, men under disse grove kategoriene skjuler det seg ofte langt mer nyanserte følelsesmessige landskap. Kanskje er det ikke bare stress, men skam, utilstrekkelighet, ambivalens, ensomhet eller en følelse av ikke helt å høre til. I moderne emosjonspsykologi finnes det et begrep som kalles emosjonell granularitet. Det handler om evnen til å skille mellom ulike følelsestilstander med større presisjon og nyanse. Forskning fra blant andre Lisa Feldman Barrett viser at mennesker som har et mer differensiert følelsesspråk, ofte også har bedre emosjonsregulering, større psykologisk fleksibilitet og et mer robust forhold til eget indre liv. Følelser som får språk, blir ofte lettere å forstå, tåle og regulere. Det usynlige blir litt mer synlig. Og kanskje er det nettopp dette mye psykisk helse handler om: å utvikle et rikere indre kart over seg selv. I samtalen kommer vi også inn på noe som fascinerer meg stadig mer: hvordan kunstig intelligens potensielt kan brukes som en refleksjonspartner i møte med eget følelsesliv. Ikke som en erstatning for menneskelige relasjoner eller terapi, men som et verktøy for refleksjon, språk og selvundersøkelse. Jeg har nylig skrevet en lengre fagtekst om utviklingen av en AI-basert refleksjonspartner for psykisk helse, hvor vi utforsker hvordan språk, spørsmål, perspektiver og psykoedukasjon kan bidra til å «utvide det indre rommet» hos mennesker. Et sentralt poeng i dette arbeidet er nettopp at mange psykiske plager ikke bare handler om hva vi føler, men om hvordan vi forstår og fortolker det vi føler. Når vi får nye begreper, metaforer og perspektiver på vårt eget indre liv, skjer det ofte noe viktig: Tankene mister litt av sin absolutte karakter, og følelsene får litt mer plass til å bevege seg. Så denne episoden beveger seg i landskapet mellom kropp og sinn, mellom biohacking og emosjonspsykologi, mellom teknologi og menneskelig erfaring. Den handler om hvordan vi kan komme i bedre kontakt med oss selv – ikke bare gjennom målinger, data og optimalisering, men også gjennom språk, refleksjon og en dypere forståelse av følelsene som beveger seg i oss. Så med det ønsker jeg velkommen til min samtale med Biohacking Girls – Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Ep 132 - En livsfarlig eller livsviktig følelse

I dagens episode skal jeg snakke om forskjellen på Sinne og aggresjon. Jeg skal dykke ned i de selvhevdende kreftene i mennesket som ofte har fått et litt ufortjent dårlig rykte. Mange mennesker har problemer med å forvalte sitt eget sinne, og mange opplever at det er en skadelig, farlig, usosial og lite attraktiv emosjon som bør holdes på god avstand. Undertrykkelse av sinne fører til en rekke uheldige konsekvenser. Hvis du ikke har et godt forhold til ditt eget sinne, er du på mange måter «psykologisk handikappet». Jeg vil påstå at sinne er en vanskelig følelse, men kanskje den viktigste følelsen å bli godt kjent med i seg selv, og nettopp derfor dykker jeg ned i «sinnets psykologi» i dagens episode her på SinnSyn. I en artikkel på psykologsik.no skriver psykolog Cecilie Benneche følgende: Sinne er en enkel emosjon, den er liketil og løsningsfokusert. Mange vil si primitiv, men de fleste er enige om at det er en følelse som er nødvendig for å overleve. Når vi tar vare på egne grenser, er det lettere å beholde vennskap og kjærlighetsbånd. Vi blir synlige for oss selv og hverandre. Og likevel føles det jo oftere livsfarlig enn livsviktig å bli sint. Når raseriet stormer i oss, gjør det rett og slett fysisk vondt. Vi får skyldfølelse, blir urolige, får angst. Legg til aggresjon og vold, og vi må se i øynene at den livsviktige emosjonen sinne sliter med et reelt omdømmeproblem. Kan det virkelig være særlig sunt å kjenne på noe så destruktivt? Sinne er nødvendig, men holdes altså sjelden frem som spesielt prisverdig. Til det kjenner vi altfor godt denne perverterte varianten, skyggesiden med aggresjon, vold og ødeleggelse. Det er også mange andre konsekvenser av sinne på avveie, noe jeg altså skal se mer på i dagnes episode.