SinnSyn

Ep 137 - Mot som fundament

1 h 11 min · 7. aug. 2026
Forsidebilde av episoden Ep 137 - Mot som fundament

Beskrivelse

Hvorfor stoikerne fortsatt har noe avgjørende å lære oss om psykisk helse Dersom du hadde spurt de fleste mennesker hva som kreves for å leve et godt liv, ville du sannsynligvis fått mange ulike svar. Noen ville trukket frem kjærlighet og gode relasjoner. Andre ville pekt på mening, frihet eller personlig utvikling. Noen ville snakket om selvinnsikt, emosjonell balanse eller evnen til å håndtere livets motgang. Men dersom du hadde stilt det samme spørsmålet til de gamle stoikerne, ville de trolig ha svart at alle disse kvalitetene hviler på én grunnleggende menneskelig kapasitet: mot. For stoikerne var mot langt mer enn fysisk tapperhet. Det handlet ikke først og fremst om soldater på slagmarken eller helter som trosset fare. Mot var en grunnleggende holdning til livet. Det var evnen til å møte virkeligheten slik den er, fremfor slik man skulle ønske at den var. Det var villigheten til å tåle usikkerhet, smerte, avvisning og tap uten å flykte fra dem. Stoikerne mente at et menneske som mangler mot, før eller siden vil begynne å organisere livet sitt rundt frykt. Og når frykten blir den usynlige arkitekten bak livsvalgene våre, mister vi gradvis kontakten med både frihet, integritet og mening. Det er nettopp her den gamle filosofien møter moderne psykologi på en bemerkelsesverdig måte. Mange av de psykiske plagene som preger vår tid, kan forstås som ulike former for tilpasning til frykt. Angst handler ofte om å unngå det som oppleves truende. Depresjon kan innebære en gradvis tilbaketrekning fra det som tidligere ga livet vitalitet og mening. Utmattelse kan oppstå når vi over lang tid undertrykker egne behov for å tilfredsstille andres forventninger. Selv mange relasjonelle problemer handler i bunn og grunn om frykten for konflikt, avvisning eller ensomhet. Når vi ser det på denne måten, blir stoikernes opptatthet av mot overraskende moderne. De var opptatt av det samme spørsmålet som dagens terapeuter: Hvordan kan et menneske leve godt uten å bli fanget av frykten?

Kommentarer

0

Vær den første til å kommentere

Registrer deg nå og bli medlem av SinnSyn sitt community!

Prøv gratis

Prøv gratis i 14 dager

99 kr / Måned etter prøveperioden. · Avslutt når som helst

  • Eksklusive podkaster
  • 20 timer lydbøker i måneden
  • Gratis podkaster

Alle episoder

798 Episoder

Forsidebilde av episoden Ep 137 - Mot som fundament

Ep 137 - Mot som fundament

Hvorfor stoikerne fortsatt har noe avgjørende å lære oss om psykisk helse Dersom du hadde spurt de fleste mennesker hva som kreves for å leve et godt liv, ville du sannsynligvis fått mange ulike svar. Noen ville trukket frem kjærlighet og gode relasjoner. Andre ville pekt på mening, frihet eller personlig utvikling. Noen ville snakket om selvinnsikt, emosjonell balanse eller evnen til å håndtere livets motgang. Men dersom du hadde stilt det samme spørsmålet til de gamle stoikerne, ville de trolig ha svart at alle disse kvalitetene hviler på én grunnleggende menneskelig kapasitet: mot. For stoikerne var mot langt mer enn fysisk tapperhet. Det handlet ikke først og fremst om soldater på slagmarken eller helter som trosset fare. Mot var en grunnleggende holdning til livet. Det var evnen til å møte virkeligheten slik den er, fremfor slik man skulle ønske at den var. Det var villigheten til å tåle usikkerhet, smerte, avvisning og tap uten å flykte fra dem. Stoikerne mente at et menneske som mangler mot, før eller siden vil begynne å organisere livet sitt rundt frykt. Og når frykten blir den usynlige arkitekten bak livsvalgene våre, mister vi gradvis kontakten med både frihet, integritet og mening. Det er nettopp her den gamle filosofien møter moderne psykologi på en bemerkelsesverdig måte. Mange av de psykiske plagene som preger vår tid, kan forstås som ulike former for tilpasning til frykt. Angst handler ofte om å unngå det som oppleves truende. Depresjon kan innebære en gradvis tilbaketrekning fra det som tidligere ga livet vitalitet og mening. Utmattelse kan oppstå når vi over lang tid undertrykker egne behov for å tilfredsstille andres forventninger. Selv mange relasjonelle problemer handler i bunn og grunn om frykten for konflikt, avvisning eller ensomhet. Når vi ser det på denne måten, blir stoikernes opptatthet av mot overraskende moderne. De var opptatt av det samme spørsmålet som dagens terapeuter: Hvordan kan et menneske leve godt uten å bli fanget av frykten?

7. aug. 20261 h 11 min
Forsidebilde av episoden #572 - Psykedelika lærer oss hvordan vi kan føle

#572 - Psykedelika lærer oss hvordan vi kan føle

Psykedeliske substanser har i løpet av det siste tiåret fått fornyet interesse innenfor psykologi og psykoterapi, særlig som behandling for depresjon, PTSD, avhengighet og eksistensiell angst ved livets slutt. Etter flere tiår med forskningsforbud har vitenskapelige miljøer ved institusjoner som Johns Hopkins University, Imperial College London og Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS) banet vei for en ny æra i forståelsen av psykedelika som terapeutisk verktøy. I dagens episode skal du få være med til et foredrag jeg holdt på en fagdag ved Sørlandet Sykehus. Tema var psykedelisk behandling, og mange av de mest ledende fagfolkene i Norge på dette området var til stede. Men før vi går til foredraget, vil jeg kort gi en liten status oppdatering på hvor vi er i forståelsen og bruken av psykedelika som supplement i behandling av psykisk plager.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

3. aug. 202649 min
Forsidebilde av episoden #571 - Motivasjonens mysterium

#571 - Motivasjonens mysterium

- Hva driver oss som mennesker? Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hva er det som får noen mennesker til å jobbe sent på kvelden, ikke fordi de må – men fordi de vil? Hva er det som driver noen til å trene hver dag, lære seg et nytt språk, skrive bøker, bygge organisasjoner, løpe maraton – uten noen ytre belønning i sikte? Og hvorfor slutter vi ofte å bry oss når noen begynner å betale oss for noe vi tidligere gjorde med glede og engasjement? I dag skal vi dykke ned i noe som er både dypt menneskelig og samtidig forbausende vanskelig å forstå: motivasjon. Vi lever i en tid hvor alt skal måles – i karakterer, klikk, kroner og kalorier. Som Helge Thorbjørnsen skriver i boka Tallskalle, risikerer vi å gjøre tallene viktigere enn menneskene. I vår iver etter å optimalisere og effektivisere, reduserer vi ofte komplekse menneskelige drivkrefter til enkle systemer med belønning og straff. Men hva om disse mekanismene ikke bare er utilstrekkelige – men direkte kontraproduktive? Psykologene Edward Deci og Richard Ryan har brukt flere tiår på å forske på hva som faktisk får oss til å handle. Gjennom det som kalles Self-Determination Theory peker de på at mennesker er mest motiverte når vi opplever autonomi, kompetanse og tilhørighet – ikke når vi blir dyttet, presset eller kjøpt. Daniel Pink har popularisert denne innsikten i boka Drive, der han hevder at vår forståelse av motivasjon henger fast i et gammeldags tankesett – en "pisk og gulrot"-logikk som kanskje fungerte på samlebåndet, men som kollapser når jobben krever kreativitet, tenkning og indre engasjement. Og så har vi det som kalles overjusteringseffekten – et paradoks der ytre belønning kan undergrave den indre motivasjonen. Vi ser det hos barn som mister interessen for å tegne når de begynner å få stjerner og premier for det. Og vi ser det hos voksne som mister gløden i jobben når alt reduseres til måltall og bonusordninger. I denne episoden skal vi ikke bare snakke om hva som motiverer oss, men også om hvordan vi kan dyrke en mer bærekraftig, meningsfull og selvforankret motivasjon – både i våre egne liv, i foreldrerollen, i arbeidslivet og i samfunnet som helhet. Vi skal se på hva som skjer når motivasjon blir forvekslet med prestasjon, når nysgjerrighet blir redusert til produktivitet, og når det indre livet får for lite plass i en kultur som konstant spør: «Hva får jeg igjen for dette?» Velkommen til et dypdykk i motivasjonens psykologi, paradokser og potensial. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

💜😲227. juli 20261 h 24 min
Forsidebilde av episoden #570 - Slitsomt å høre på andre som sliter?

#570 - Slitsomt å høre på andre som sliter?

«Blir du ikke sliten av å høre på andres problemer hele dagen?» Det er et spørsmål jeg får ofte, og jeg forstår hvorfor det stilles. For utenforstående kan det kanskje virke utmattende å tilbringe time etter time i samtaler om sorg, angst, traumer, tap og eksistensiell uro. Å møte det mørkeste i andre menneskers liv – dag etter dag – kan høres ut som en oppskrift på utbrenthet. Og for noen hjelpere er det nettopp det det blir. Men for meg – og for mange av mine kolleger – er virkeligheten en annen. Det er ikke slik at jeg tar med meg pasientens smerte hjem som en blytung ryggsekk. Det er ikke slik at jeg lar meg knuse under vekten av andres livsskjebner. Tvert imot: Det er i møte med smerte at jeg kjenner at arbeidet mitt virkelig betyr noe. Det er i evnen til å tåle sterke følelser – uten å overta dem – at jeg finner en slags indre styrke, og kanskje også en form for profesjonell frihet. Som psykolog tenker jeg at det å forholde seg til andres følelser er noe helt annet enn å overta dem. Å lytte med åpenhet, forståelse og empati – uten å drukne i den andres følelser – er en kunst, men også en ferdighet man kan utvikle. I dag vil jeg utforske nettopp dette: Hvordan vi som hjelpere kan møte andres smerte uten å bli utslitt. Hvordan vi kan bruke empati på en måte som gir oss kraft, fremfor å tappe oss. Og hvorfor det å jobbe med menneskelig smerte faktisk kan være en treningsarena for følelsesmessig robusthet – ikke bare en belastning. I denne episoden skal jeg se litt på hjelperens psykologi: Hva sier forskningen om empatisk tretthet, sekundær traumatisering og emosjonell utmattelse? Hva er de vanligste fallgruvene? Og hvordan kan vi styrke evnen til å stå støtt i stormen – slik at vi ikke bare hjelper andre, men også utvikler oss selv som mennesker og fagpersoner? Velkommen til en episode om empati, robusthet og kunsten å tåle menneskelig smerte, men først: Hva svarer jeg selv på spørsmålet «Blir du ikke sliten av å høre på andre problemer hele dagen?». Dette spørsmålet fikk jeg fra en psykologiklasse på en videregående skole ganske nylig, og i dagens episode skal du få høre hva jeg svarte. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai [https://bebalanced.ai/] være noe for deg! ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

💜😢220. juli 202638 min
Forsidebilde av episoden Ep 136 - Filosofi som verktøy for mental fleksibilitet

Ep 136 - Filosofi som verktøy for mental fleksibilitet

Thomas Nagel er en innflytelsesrik amerikansk filosof som har skrevet bredt om metafysikk, moralfilosofi og bevissthetsfilosofi. I hans bok "What Does It All Mean?" (1987) presenterer han filosofiske spørsmål og ideer på en tilgjengelig og engasjerende måte, rettet mot de som er nye til filosofi. Boken er ikke ment som en omfattende lærebok, men som en introduksjon til filosofiens grunnleggende spørsmål, og den tar for seg temaer som kunnskap, fri vilje, etikk, og meningen med livet. Nagel gir leserne en mulighet til å spekulere over dyptgående spørsmål som utfordrer hverdagslige antagelser, samtidig som han understreker viktigheten av å stille disse spørsmålene. Denne episoden vil utforske de viktigste ideene i Nagels bok og se på hvorfor det å tenke over filosofiske spørsmål kan være mentalt viktig. Videre vil vi undersøke hvordan filosofi kan bidra til å trene opp mental fleksibilitet og hvilken betydning dette kan ha for vår psykiske helse.

💜😲217. juli 20261 h 16 min