Det Store Bildet

Stjerneskuddet i amerikansk politikk om dagen er Zoran Mamdani, som overrasket alle ved å komme ut av intet og vinne demokratenes primærvalg i New York. Hans metode var TikTok, lange gåturer blant velgerne og høytflyvende sosialistiske løfter om gratis busser og kommunale matbutikker. Slik doblet han de unges stemmer og vant over den langt rikere og mer erfarne Andrew Cuomo. I møte med trumpske populister, sliter styringspartienes etablerte kandidater verden over. Kan Mamdani-modellen fungere andre steder, både i USA og ellers? Og hva med Norge, der et brennende personlig engasjement har skapt stor oppmerksomhet om politikere som Mímir Kristjánsson og Abid Raja - og gjort mulige partiledere av Peter Frølich og Kari Nessa Nordtun?

Trump flyr høyere enn noen gang. Med sin Big Beautiful Bill er Han nå mektigere enn noensinne. Med mer sentralisert makt enn noen tidligere amerikansk president. Lovpakken er det endelige beviset på at partiet er fullstendig endret - i hans bilde. Mannen som prøvde å hindre ham, Musk, verdens rikeste mann, fra BFF til erkefiende, er overvunnet - for denne gang. Demokratenes eneste mottiltak var en endeløs tale - men også den tok slutt. Og Trump holder nå, nesten alene, tømmene i verdens fremste konflikter, enten innen sikkerhet eller handel. NATO har forent seg om smigerstrategien og hyller ham som sin Daddy. Hvordan skal verden komme over sin TDDS, Trump daddy derangement syndrome?

Trump står på terskelen til å gjennomføre sin politiske drømmeuke: han har bombet Irans atomanlegg, blitt hyllet på toppmøtet som NATOs Daddy, Høyesterett har begrenset dommeres makt til å blokkere hans presidentordre - og han har signert fredsavtale mellom Rwanda og Kongo. Nå mangler bare underskriften fra flertallet i begge kongresskamrene for å vedta Trumps «big, beautiful bill». Enkelte republikanere truer fortsatt med å blokkere den, og får støtte fra Musk som nå gjør alt for å stoppe «Porky Pig»-pakken. Inkludert å starte et eget politisk parti.

Utenriksministeren kommer rett fra NATO-toppmøtet i Haag. Uten å bruke Ruttes "Trump`s our daddy"-beskrivelse priser han strategien med kraftig økte forpliktelser i medlemslandenes forsvarsbudsjetter. En håpefull Barth Eide hyller også Ukrainas president Zelenskyj som han mener har spilt kortene sine svært godt. Du får også høre hvorfor utenriksministeren mener Norges rolle i MIdtøsten nå er mer sentral enn på lenge. Og han forklarer hvorfor han mener det var rett av Norge å være tydelige på at USAs angrep på Iran var et brudd på folkeretten.

Like uventet som USAs militære angrep mot Irans atomanlegg, kom Trumps nyhet om en våpenhvile mellom Israel og Iran. Hvem er dette egentlig en seier for? Vil freden, og det iranske presteregimet, vare? Eller kan «fredsdiplomaten» Trumps plutselige hint om regimeskifte bringe en ny og langvarig krig til Midtøsten? Mahmoud Farahmand er Høyre-stortingsrepresentant, iransk-født og har jobbet med etterretningsoperasjoner i Forsvaret. Han mener det iranske prestestyret er sterkt svekket og at et regimeskifte ikke er utenkelig. Men hva med måten det hele skjer på, gitt både Folkeretten og tidligere bitre vestlige erfaringer med det tilsvarende militære operasjoner? For hva kommer etterpå i Iran? Og har Trump rett og slett seiret overfor erkefienden Iran, der tidligere amerikanske presidenter har feilet?