Kreftkompasset

Sykehuset vil ikke sjekke kulen til Cecilie, men heller se den an, fordi hun er så ung. Heldigvis går hun til en privat lege for svaret er – du har brystkreft. Gjennom hele behandlingen er hun aktiv med gå- og løpeturer ute i naturen. Formen er bra, og hun føler seg heldig som opplever lite bivirkninger av behandlingen. Et søskenbarn som fikk samme diagnose som Cecilie før henne, er en uvurderlig støtte og gjør at hun har ikke føler seg alene. Nå er cellegiftbehandlingen avsluttet, og hun venter spent på operasjon og eventuelt mer behandling. Uansett hva som kommer er hun klar og tar det som kommer av utfordringer og gleder!

Når faren til Trine blir utredet for kreft bestemmer hun seg for å være med på alle undersøkelser og samtaler. Ofte stiller hele familien på sykehuset for å få informasjon sammen. Kreften til pappa er uhelbredelig, men noe han kan leve lenge med. Noen måneder etter at faren blir syk får moren diagnosen endetarmskreft. Å være pårørende til sine egne foreldre er tøft og krevende, og i korte perioder har Trine vært sykemeldt fra jobben som sykepleier. Hun kan kjenne på dårlig samvittighet for at hun ikke besøker foreldrene ofte nok, og kan man feire bursdag når noen i familien har fått kreft? Familien på fire et tett sammensveiset, og disse erfaringene gjør at de nå står enda tettere sammen! Om du vil komme i kontakt med oss i Kreftkompasset: www.kreftkompasset.no [https://www.kreftkompasset.no] E-post: kontakt@kreftkompasset.no [kontakt@kreftkompasset.no] Instagram: https://www.instagram.com/kreftkompasset/ [https://www.instagram.com/kreftkompasset/] Facebook: https://www.facebook.com/KreftKompasset [https://www.facebook.com/KreftKompasset]

Etter en tre måneders periode med hoste og ryggsmerter sender legen Helene på en CT-undersøkelse. Samme kveld ringer han for å fortelle at de har funnet en svulst på 10 cm i den venstre lungen hennes. Dette er kreft sier legene noen dager senere, og i en lang uke holder alle pusten. Er dette lunge- eller lymfekreft? Heldigvis var svaret en type lymfekreft som kunne behandles, men det kommer til å bli beintøft. At «helsedama» Helene skulle få kreft, kom som et sjokk for både henne, familien og alle følgerne hennes. Hun opplever å få en enorm støtte og kjærlighet fra nettverket rundt når hun velger å være åpen og la de som vil, få hjelpe med det de kan. Sunn og næringsrik mat er hele veien viktig for Helene, denne kunnskapen er noe hun deler med alle som ønsker den dag i dag, gjennom foredrag og kurs. Her får du møte en fantastisk engasjert dame som gjerne deler sine erfaringer for å hjelpe andre!

Det er mer enn 10 år siden Eva fikk brystkreft. Gjennom behandlingen skriver hun dagbok, og sammen med en musiker lager hun sanger av tekstene. Prosjektet hjelper henne å komme gjennom behandlingen. Å hente seg inn etter behandlingen tar lenger tid enn hun trodde. Hun lærer å hvile før hun blir sliten, og later som hun er en kul bluessanger for å øve på å leve saktere. Humor og aksept er viktig for å komme videre, og se på forandringen som noe positivt. Nå er hun aktuell med forestillingen «Æ sykla så sakte at æ så hestehoven vokse» som bygger på Evas opplevelse av å være kreftoverlever. Her får du møte en fantastisk dame som synes at livet etter kreft er mer – ikke mindre!

13 år gammel får Eva-Mari leukemi. Skole, fritidsinteresser og tid med venner blir byttet ut med cellegift på sykehuset. Bivirkningene gjør henne alvorlig syk, hun svever mellom liv og død, og hun blir på sykehuset i over et år. I dag, mer enn 20 år senere, har hun tatt en doktorgrad på temaet «unge kreftoverlevende og hverdagslivserfaringer». Hun lever et godt liv med mann, barn og jobb – men hverdagen er fortsatt påvirket av seneffekter som hun og familien må ta hensyn til. I denne episoden får du møte en fantastisk dame som både har opplevd og forsket på livet som kreftoverlever. Dette er en spennende samtale som du ikke vil gå glipp av!