Finansredaksjonen

Svensker, finner og dansker har det, men ikke Norge. Hvorfor det?

Her er et spørsmål til deg: Vil du ha lav rente og høy arbeidsledighet eller høy rente og lav arbeidsledighet? For deg som er tynget ned av boliglån og har et stabil jobb, så er kanskje svaret ja til lavere rente. Da er Sverige, Danmark og Finland de forjettede land. Omvendt hvis du henger i en tynn tråd i arbeidslivet. Da er det solide arbeidsmarkedet i Norge å foretrekke, selv om renten er høy.  Norge har en styringsrente på 4,25 prosent. Sverige ligger rundt 1,75. Danmark enda lavere. Finland har to prosent, og diskusjonen går høyt om det er for høyt.  Hvorfor har Norden plutselig fått så ulike renter? Kort beskrevet har Norge høy aktivitet, høy lønnsvekst og høy inflasjon, mens Sverige har lav inflasjon, godt hjulpet av nedsettelsen av matmomsen i vår, men høy arbeidsledighet. Danmark har lav rente og lavere lønnsvekst enn Norge, mens Finland har lav rente og svak økonomisk utvikling.   Hva med Nordens aksjemarkeder, er det noe likheter der?  Nei og ja. Børsene i de ulike landene styres av helt ulike sektorer, men i alle land finnes det noen selskaper som har evnen til å løfte eller senke børsen.  Hør ukens episode av Finansredaksjonen og bli litt klokere på forskjellene mellom de nordiske landene.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Fem grunner til sterk krone

Kronen har styrket seg markant i år. Vil verdien mot dollar og euro holde seg? Dette er tema i denne spesialepisoden av Finansredaksjonen, en podkast fra Dagens Næringsliv. De internasjonale kundene til valutatrader Tor Vollaløkken har så mye kapital at de kan flytte kronekursen. I podkasten deler han sin analyse av utsiktene for Norges valuta. Vollaløkken ser fem grunner til at kronen skal forbli sterkere enn den har vært de siste årene. Harald Magnus Andreassen vurderer om vi har den kronekursen som Norge trenger. Sjeføkonomen hos Sparebanken1 Markets påpeker at valutamarkedet kan styre kronekursen fra den ene grøften til den andre. Spørsmålet er om hvilken grøft kronen er i nå, eller er den midt på den gule streken? ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

På tide å binde innskuddsrenten på fem prosent?

Det er er store endringer i rentemarkedet nå, og aksjemarkedene byr på mer risiko enn vanlig. Hva skal du som sparer gjøre? Aksjemarkedet har lenge sett ut til å ikke bry seg overvettes mye om det stengte Hormuz-stredet eller krig generelt, men rentemarkedet derimot... Rentene stiger i alle land på bekymring om økt inflasjon som følge av forstyrrelsene i råvaremarkedene. Og når rentene stiger, får det konsekvenser overalt. For stater betyr det dyrere gjeld. For bedrifter betyr det dyrere lån. Og for vanlige folk betyr det dyrere boliglån. Det er også dårlig nytt for aksjemarkedet, men veldig godt nytt for dem som vil putte sparepengene sine i renteprodukter.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Fysen på NACHO?

Vi har snakket om TACO lenge. Nå står neste rett på texmex menyen for tur, NACHO. Wall Street- investorene elsker sine akronymer. TACO-trade (Trump always chickens out) handlet om at investorene så rett forbi Trumps rabiate uttalelser på Truth Social og fortsatte aksjehandelen som om ingenting hadde skjedd. Nå står neste rett på texmex menyen for tur, NACHO (not a chance Hormuz Opens). Til tross for utallige varianter av trusler fra Trump og det som så ut som veldig lovende fredsforhandlinger i forrige uke, så er Hormuz stengt.  Men aksjemarkedet ser forbi dette, og fortsetter å sende aksjekursene til himmels.  I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om NACHO-handel, selskapene som tjener på KI, for eksempel en japansk toalettprodusent, FOMO og så gir Bård Bjerkholt reisetips før sommeren.  ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.

Oljefondet rir AI-bølgen – men tar en stadig større risiko

Mer enn hver femte krone i Oljefondet er nå plassert i noen få selskaper som satser enormt på kunstig intelligens. Hva skjer hvis festen tar slutt?  Oljefondet har tjent over 1.600 milliarder kroner på teknologi-gigantene de siste årene. På en høring i Stortinget denne uken advarte både Oljefondets leder Nicolai Tangen, sentralbanksjef Ida Wolden Bache og finansminister Jens Stoltenberg om risikoen for store verdifall i Oljefondet.  –⁠ Aldri i historien har så mye av fondets penger vært investert i så få selskaper, som Tangen sa tirsdag. Men så lenge «musikken spiller» håver Norge inn penger. Onsdag kom det nytt påfyll av friske penger, da statens melkeku, Equinor, la frem et kvartalsresultat på 90 milliarder kroner.  I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om Oljefondets konsentrasjonsrisiko, fantastiske resultater fra både teknoligi-selskaper og andre selskaper i USA. og hvorfor Oljefondet bør holde seg unna investeringer i PE. Og ikke minst om investeringer i AI er en bølge som vil avta eller det er «det viktigste som skjer i verden nå», som Tangen mener. ---------------------------------------- Hosted on Acast. See acast.com/privacy [https://acast.com/privacy] for more information.